Ja, det er god omsorg å stille krav til sykmeldte

Pasienten er mer fornøyd om legen hjelper dem å ikke bli sykmeldt.

SYKMELDT: «I noen tilfeller er det den eneste riktige behandlingen. Men sykmelding kan også forverre tilstanden ved å føre til sosial tilbaketrekning og, i verste fall, forhindre at pasienten vender tilbake til arbeid», skriver Cathrine Abrahamsen som forsker på temaet. Foto: iStockphoto

fredag 16. august kl. 11:54

<-CATHRINE ABRAHAMSEN

Spesialist i allmennmedisin, fastlege og PhD kandidat ved avdeling for allmennmedisin ved UIO

«Bodil» trengte en akutt-time hos fastlegen på grunn av kroppssmerter og en vedvarende spenningshodepine. Hun hadde holdt ut i flere uker, men nå var smerten uutholdelig.

Da hun kom til fastlegen, satte hun seg raskt ned på stolen og sa: «Jeg kan ikke jobbe, jeg trenger en sykmelding».

Jeg jobber som fastlege og holder på en doktorgrad, hvor jeg blant annet forsker på sykefravær.

Ønsket om sykemelding kommer ofte opp på fastlegekontoret. Det er viktig å anerkjenne at sykmelding er behandling med både virkninger og bivirkninger.

I noen tilfeller er det den eneste riktige behandlingen.

Men sykmelding kan også forverre tilstanden ved å føre til sosial tilbaketrekning og, i verste fall, forhindre at pasienten vender tilbake til arbeid.

Det er den mest alvorlige bivirkningen.

Forskning viser at 14 prosent av de som er borte fra jobb i mer enn 13 uker, var ute av arbeid ett år senere.

Fastlege og leder av helsekomiteen for Høyre i Vestre Aker, Ole Christian Kreyberg Normann, hevdet i en kronikk i VG at det å stille krav til sykmeldte er en form for omsorg.

Jeg er enig med Normann. Det er omsorg å hjelpe folk å holde seg i arbeid.

Men hvordan gi denne omsorgen? Vår forskning viste at pasientene var mer fornøyde når fastlegen hjalp dem å holde seg i arbeid ved å stille åpne spørsmål som reflekterte over muligheter fremfor problemer.

Når det gjaldt «Bodil», visste jeg som hennes fastlege at hennes plager ble verre i perioder med stor belastning.

«Nå er det for mye, og hjernetåka har tatt meg», sa Bodil utmattet. Mange pasienter som henne gruer seg for å be om sykmelding fordi de helst vil jobbe.

Når problemene hoper seg opp, er det jobben som er lettere å sykmelde seg fra.

Hun kunne ikke sykmelde seg fra selve livet.

ØNSKER Å BLI I JOBB: «Men hvordan gi denne omsorgen? Vår forskning viste at pasientene var mer fornøyde når fastlegen hjalp dem å holde seg i arbeid ved å stille åpne spørsmål som reflekterte over muligheter fremfor problemer», skriver Cathrine Abrahamsen. Foto: iStockphoto

Fastleger, som kjenner sine pasienter godt, er best egnet til å vurdere om sykmelding er riktig behandling.

Som fastlege savnet jeg sykmeldingsverktøy i arbeidet med mine pasienter. Jeg utviklet derfor et samtaleverktøy for fastleger, kalt ICIT, som vi har forsket på.

103 fastleger og 541 pasienter med langvarige fysiske plager var med i studien som viste at bruken av verktøyet reduserte sykefravær og forbedret generell funksjon og økte livskvaliteten.

Verktøyet inneholder et sett med spørsmål som hjelper pasientene å
finne ut hvilke arbeidsoppgaver de kan utføre og hva de selv kan gjøre for å ha det bra på jobb til tross for helseutfordringene deres.

Fastlegen dokumenterer pasientens svar på spørsmålene i en liste som kan sendes til arbeidsgiveren.

Erfaringene viser at det er lettere å snakke om jobbmuligheter på en positiv måte ved hjelp av dette verktøyet.

Vi vet at arbeid har betydning for livskvaliteten, og folk som står utenfor arbeidslivet rapporterer ofte om lav livskvalitet.

Å styrke pasienters mestringsstrategier kan øke deres funksjonsnivå og troen på å kunne jobbe.

I vår studie var pasientene mer fornøyde med legebesøket når legen hjalp dem til å holde seg i arbeid. Det skulle tale i mot at pasientene skulle føle seg presset tilbake til jobb.

La oss gå tilbake til «Bodil». Det var viktig å fastslå om sykdommen hennes skyldtes arbeidsforholdene.

Ved å lage en liste så «Bodil» raskt at det ikke var jobben som var problemet, men bekymringer og for mange oppgaver i livet ellers.

Vi laget en jobbliste med tilpasninger, som hjemmekontor en dag i uken og tjue minutters hvile etter lunsj.

«Bodil» fikk med jobblisten til sin leder.

Ved neste time følte «Bodil» seg bedre. Lederen hadde møtt henne med forståelse, og fant jobblisten gjennomførbar.

«Bodil» syntes det var lettere når jobblisten kom fra fastlegen som «doctors order».

Hun innså at mange av problemene hun bekymret seg for var utenfor hennes kontroll, og følte uansett mestring ved å ha gjort nødvendige tilpasninger på jobb.

«Jeg ville jo egentlig ikke være sykmeldt», sa hun. Og det slapp hun.

Les også