Hogde skog med truede arter. Nå etterforsker politiet

2 hours ago 3


Nå etterforsker politiet saken.

– Vi vil undersøke for å vurdere om det er gjort lovbrudd som kan medføre straff, sier politiinspektør Hans Egil Seljordslia ved Sør-Øst politidistrikt.

Naturvernforbundet har anmeldt Viken Skog og skogeierne for hogsten som skjedde sist sommer ved Pålsbufjorden i Buskerud.

Naturvernforbundet mener naturmangfoldloven er brutt.

Nær truet skogjamne kjørt over av hogstmaskiner i hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

JEVNET. Skogjamne, nær truet art knyttet til gammelskog, jevnet til jorden.

Menneskelig svikt førte til hogst

Viken Skog opplyser til NRK at alle databaser ble sjekket under planlegging før hogst.

Hogsten ble godkjent «så lenge det ble tatt hensyn til registrerte lokaliteter med sårbare og nær truede arter», skriver de.

Men «menneskelig svikt» førte til at «et begrenset område» med rødlistede arter, sårbare og nær truede sopp og lavarter, dessverre ble hogd, ifølge Viken Skog.

De skriver at området skulle stått urørt, avsperret for hogst. Likevel mener selskapet også i ettertid at de kunne hogge.

– Vår vurdering er den samme som før hogsten. Nemlig at det kunne hogges fordi miljøverdiene er langt mer fremtredende i skogområdene i nærheten, skriver kommunikasjonsrådgiver Bjørn H. Pettersen.

I disse skogene tas sårbare, truede arter vare på, påpeker han. Skogeierne er her også villige til å avgi to større teiger – 9000 dekar – til vern.

Kommunikasjonsrådgiver presiserer at Viken Skog i denne saken også snakker på vegne av skogeiere og entreprenør.

– Det er vi som har planlagt driften, sier han.

Biolog sa fra om verneverdiene

Biolog Sigve Reiso undersøker et bestemortre i hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

SJEKKER: Sigve Reiso har gjort mange funn i hogstområdet.

Biolog Sigve Reiso kartla i 2023 den sjeldne furuskogen på oppdrag for Naturvernforbundet.

Sandfuruskog vokser på sand og er i seg selv så sjelden at den regnes som nær truet.

Her fant altså Reiso nasjonale verneverdier.

Sigve Reiso viser en neve av sandfuruskoggrunnen.

ANSVAR: Furuskog på sand er trolig redusert med mer enn 30 prosent på 50 år. Norge har internasjonalt ansvar for å ta vare på den.

Han registrerte fire rødlistede arter den gang, samt mulighet for langt flere utsatte arter og et stort innslag gamle trær og død ved.

Så informerte han Statsforvalteren om naturverdiene.

– Jeg gjorde også alt tilgjengelig i offentlige databaser, påpeker han.

Sommeren 2024 inviterte Viken Skog Sigve Reiso med til skogene ved Pålsbufjorden som fagmann og veiviser. Det handlet om arter. Hvor de kunne hogge. Og hvor la skog stå urørt.

Kort tid etter forsvant skog ved Pålsbufjorden. Det som var en av tre skoger i området Reiso pekte ut med nasjonale verneverdier.

Siden har biologen vært flere ganger tilbake for å sjekke.

Biolog Sigve Reiso ser mot kameraet ved et bestemortre i hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

BEKYMRET: Sigve Reiso mener vi må bli flinkere til å ta vare på naturskogen i Norge.

Fant ukjent art

Reiso har undersøkt i hogstavfall og rester av skogen. Der har han funnet:

19 rødlistearter. Seks sårbare med status som truede. 13 nær truede.

To har status som sårbare internasjonalt. En av dem er skyggebrunpiggen. Soppen opptrer i eldre sandfuruskog og trues av hogst, oppstykking av skog og færre naturlige skogbranner.

  • Skyggebrunpigg

    INTERNASJONALT TRUET: Soppen vokser under gamle, ofte brente tømmerstokker. I gammel furuskog på sandgrunn.

    Foto: Biofokus Sigve Reiso
  • Truet/rødlistet art på tre, Pålsbufjorden.

    TO RØDLISTEDE: Den hvite er nær truet furuplett, nederst en brun barksopp kalt hornskinn, status sårbar. Begge knyttet til død furuved, såkalt kelo.

  • Truet/rødlistet art på død trestubbe, hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

    NÆR TRUET: Druelav, nær truet, knyttet til stående død ved, kelo.

Hogsten ble først omtalt i Danmark av den danske avisen Information. NRK dro i høst selv for å sjekke og ta bilder av hogstflaten.

Med NRK til stede gjorde Reiso også et nytt funn. Den til nå ukjente arten, som knyttes til naturlig brann, ser du her:

Helt ny truet/rødlistet art på død trestubbe, hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

UKJENT: – Denne er ubeskrevet art for vitenskapen, sier Sigve Reiso.

Advarer mot tap av naturskog

Sigve Reiso har sjekket alderen på flere stubber i den hogde skogen og funnet furu opp mot 250 år.

Biolog Sigve Reiso borrer i en over 200 år gammel stubbe i hogstfeltet ved Pålsbufjorden - for å fastslå alderen på stubben.

ALDER-SJEKK: Reiso sjekker alderen på hogde furuer.

– Skogen huset trær i alle aldre, og flere hundre år gammel stående og liggende død ved. Hele tidslinjen som kjennetegner naturskog, mener Reiso.

  • En 250 år gammel stubbe i hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

    250-ÅRING: Stubbe. Furu på 250 år.

  • En 220 år gammel stubbe i hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

    OVER: Godt over 200 år gammelt tre.

  • Avkappet stubbe på et ungt tre i hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

    UNGDOM. Trær ned i 50-60 år, som dette, ti cm i omkrets.

Biologen viser til at 167 norske forskere i Norge har skrevet under et varsko om tap av naturskog, eldre skog som ikke har blitt flatehogd.

Imens hogges det i artsrike naturskoger. Tømmeret derfra selges som miljøsertifisert, sier Sigve Reiso.

Den hogde skogen hadde «naturskogpreg», ifølge Viken Skog, men legger til at det har vært hogd i området i hundrevis av år.

De påpeker også at biolog Reiso har vurdert naturverdiene i det hogde området som noe svakere enn de nærliggende skogene. Der altså skogeiere vil verne mer. Ifølge Viken Skog hadde skogen en alder på mellom 110 og 160 år.

Frøtre/evighetstre som har blåst over ende i hogstfeltet ved Pålsbufjorden - og dratt med seg et annet tre.

FRØTRE: Blåst over ende, skogen var ifølge næringen mellom 110 og 160 år.

Brudd med egne regler

Viken Skog har rapportert hogsten i området som skulle stå urørt som «et avvik».

– Noe vi selvfølgelig alltid ønsker å unngå, påpeker kommunikasjonsrådgiveren.

Et avvik betyr å være i utakt med bransjens egne miljøkrav. Kravene som ligger til grunn for det grønne bærekraft-merket.

Bjørn H. Pettersen forsikrer at Viken Skog nå skal vurdere hogsten, rutiner og «gjennomføre internkontroll».

Spor etter hogstmaskiner i hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

VERN: Viken Skog hogde her, men påpeker at teiger i nærheten har større naturverdi, og at store områder er aktuelle for vern.

NRK har før vist hvordan næringen bryter egne regler – og likevel beholder det grønne sertifikatet.

Bruker en annen lov

NRK har tidligere også vist at de aller fleste anmeldelsene av hogst henlegges. Ingen ble den gang dømt for ulovlig hogst, viste gjennomgangen av alle saker etter skogbruksloven. Noen få ble bøtelagt. Disse sakene var knytte til skogsveier.

NRK belyste konkret en av sakene. Den gjaldt også Viken Skog. De hogde uten å gjøre miljøregistreringer og ble anmeldt.

Den saken, der skogbruksloven ble brukt, endte med henleggelse. Politiinspektøren ved Sør-Øst politidistrikt forklarte det med «lovtekniske årsaker».

Henleggelse

Foto: Faksimile

Denne gangen har Naturvernforbundet anmeldt Viken Skog for brudd på naturmangfoldloven – og skogbruksloven.

Naturmangfoldloven er ifølge politiinspektøren enklere å forholde seg til.

En viktig trestubbe som huser minst fire truede arter i hogstfeltet ved Pålsbufjorden.

ENSOM ETTERLATT: Rest av stående død ved, her fant biologen seks rødlistede arter.

– Anmelder for oppmerksomhet

Slik Viken Skog forstår lovverk og rettspraksis, er det ikke ulovlig å hogge i skog med truede arter.

– Et forbud ville lammet næringen, sier Pettersen.

Viken Skog sier de har inntrykk av at Naturvernforbundet anmelder dem for å skape oppmerksomhet.

De påpeker at en rekke anmeldelser ikke har ført frem, og at det tyder på at forhold som ikke er straffbare anmeldes.

Økokrim har derimot pekt på en vag skogbrukslov som mulig årsak til henleggelser.

Publisert 27.11.2024, kl. 05.31

Read Entire Article