Det sier direktør Pål Iden til NRK.
Han leder Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).
De har nå offentliggjort rapporten Overgrep forkledd som behandling.
Der har man undersøkt hendelser hvor helsepersonell i Norge har utsatt pasienter og brukere for grenseoverskridende seksualiserte handlinger.
Rapporten handler om hvordan varslinger om helsepersonell er blitt fulgt opp. Men også om hvordan de som varsler er blitt ivaretatt og hvordan myndighetene håndterer sakene.
Kommisjonens leder mener det ikke har vært jobbet godt nok.
– Det som gjør mest vondt er å se i hvor liten grad disse pasientene er blitt tatt vare på. Både i helse- og omsorgstjenesten og av tilsynsmyndighetene. Det er også oppsiktsvekkende at behandlingen av disse sakene er så varierende. Vi kan nesten bruke ordet tilfeldig, sier Iden.
Gynekologiske undersøkelser
Frosta-saken er en av grunnene til at kommisjonen har laget rapporten, men de har også gjennomgått andre saker.
Kommisjonslederen sier dette om erfaringene etter Frosta:
– Læringen er at vi har vært for dårlige på forebygging. Vi er for sene til å avdekke og vi er for lite systematiske i å behandle denne typen saker i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Her må det være forbedringer på alle områdene.
Kommisjonen kommer med flere konkrete anbefalinger. Blant annet vil de styrke pasientsikkerheten ved gynekologiske og andre intime undersøkelser.
De foreslår derfor at bør være to helsepersonell til stede under alle slike undersøkelser. Dette praktiseres mange steder i dag, men ikke i hele helsevesenet.
– Det normale bør være at pasienter tilbys et støttehelsepersonell ved intime undersøkelser. Dette er en person som kan gi praktisk bistand og støtte, og faktisk også være en trygghet for legen eller det helsepersonellet som utfører undersøkelsen, sier Iden.
Nasjonal oversikt
Ukom anbefaler at tilsynsmyndigheten utvikler et system for nasjonal oversikt over antall varsler om grenseoverskridende seksuell atferd hos helsepersonell.
Kommisjonen er også bekymret for mørketall.
– Særlig i saker med så stort omfang som den vi ser i Trøndelag nå, så kommer det nye saker. Og det dukker opp personer og pasienter som kan ha historier å fortelle, som ikke har nådd overflaten tidligere, sier Iden.
NRK har kartlagt saker de siste 20-årene der leger er blitt anklagen for krenkelser. Den viser at det er mange pasienter som sliter med ettervirkninger av det de mener seg utsatt for.
Det kan du lese mer om her:
Pål Iden mener NRKs kartlegging er viktig.
– Det er et veldig viktig arbeid. Skal vi forebygge noe, så må vi få det opp på bordet, sier han.
Ukom-direktøren mener vi må se på grenseoverskridende seksuelle krenkelser fra helsepersonell som en strukturell utfordring og ikke som sjeldne enkelthendelser.
Kommisjonen anbefaler at politiet og tilsynsmyndigheten får rutiner som gjør at de raskt informerer hverandre om helsepersonell som er under etterforskning eller involvert i tilsynssaker.
Også arbeidsgivere til slikt helsepersonell må få nødvendig informasjon for hurtig å kunne sette i gang risikoreduserende tiltak.
Møter med pasientene
Det er Helsetilsynet og Statsforvalteren som i dag behandler de fleste klagesaker mot helsepersonell.
Ukom mener det bør skje en kvalitetsforbedring hos tilsynsmyndighetene og at de ansatte som jobber med disse sakene i større grad bør spesialiseres.
– Saksbehandlingen må gå over fra å være skriftlig til å være et møte med pasienten, der en kan se pasientens behov og der en kan ta pasientens opplysninger mer direkte med i behandlingen, sier Iden.
Kommisjonen skriver at varslere må få god informasjon underveis om tilsynssaken og at de også må få veiledning om hvor de kan oppsøke helsehjelp.
– De har ikke fått god nok hjelp i systemene våre til nå, mener Iden.
Helsetilsynet har allerede skjerpet sine rutiner og saksbehandling. Det har direktør Sjur Lehmann tidligere fortalt til NRK:
Undervisning av helsepersonell
Ukom anbefaler at helse- og omsorgsutdanningene bør undervise studentene om problematikken rundt rollesammenblanding og grenseoverskridende atferd.
– Det må inn på alle nivåer i utdanningene og være tema på arbeidsplassene og også ved tilsetting av helsepersonell, sier Pål Iden.
Kommisjonen anbefaler at Helsedepartementet sørger for at det blir laget et faglig støtteverktøy for helse- og omsorgstjenesten.
Dette skal være til hjelp i arbeidet med å forebygge å avverge.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som mottar Ukom-rapporten. Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) sier at de nå skal lese rapporten og anbefalingene.
– Så får vi se hva vi kan følge opp på både kort og på lengre sikt.
– Men det skal være trygt å varsle. Du skal være trygg på at du får oppfølgingen din. Og våre systemer i bakkant må være gode nok til å fange opp, sier hun.
Publisert 27.11.2024, kl. 06.18