Klimatoppmøtet: Vil punge ut mer til fattige land

Landene på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan er blitt enige om et mål på 300 milliarder dollar til finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.

Panamas spesialutsending for klima Juan Carlos Monterrey kaller klimaavtalen en «fullstendig fiasko». Foto: Peter Dejong / AP / NTB

Aldri før har verden forurenset mer. Det ligger an til å bli det varmeste året noensinne.

På klimatoppmøtet i Aserbajdsjans hovedstad Baku gikk forhandlingene nesten 33 timer på overtid.

Like før klokken 03 natt til søndag lokal tid kom landene til enighet.

Resultatet blir møtt med svært blandede reaksjoner. Noen, som USAs president Joe Biden, hyller avtalen som et viktig skritt fremover, mens mange utviklingsland kritiserer de rike landene for ikke å forplikte seg til mer.

– Jeg er glad for at vi fant en løsning. Klimafinansiering er viktig og helt nødvendig, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap), som har deltatt i de politiske forhandlingene på møtet.

– Vi har nå fått satt et mål på over 3000 milliarder kroner årlig frem mot 2035. Dette vil gjøre at finansieringen øker. Norge bidrar tungt og det skal vi fortsatt gjøre.

Økte summen til 300 milliarder dollar

Hovedmålet under årets toppmøte var å bli enige om et nytt finansieringsmål: Altså hvor mye rike land skal gi til fattige for å betale for klimatiltak.

Ønsket fra fattige land er at man skal øke målet fra 100 til 1000 milliarder dollar i året innen 2030.

Ifølge den nye avtalen skal summen til klimafinansiering være på minst 300 milliarder dollar, ikke 250 milliarder som tidligere var foreslått.

33 timer på overtid ble representantene på årets klimatoppmøte enige om en sluttavtale. Foto: Joshua A. Bickel / AP / NTB

Det vil altså utgjøre en økning på over 550 milliarder norske kroner – og en totalregning på over 3.300 milliarder kroner.

– Jeg hadde håpet på et mer ambisiøst utfall, men denne avtalen er et grunnlag som vi kan bygge videre på, sier FNs generalsekretær António Guterres.

– Skamløst og virkelighetsfjernt

Verdens naturfond, som kaller klimatoppmøtet en «forspilt mulighet», mener finansieringsavtalen er langt fra god nok.

– Det endelige vedtaket er både skamløst og virkelighetsfjernt. Uten å legge nok penger på bordet er det provoserende å høre verdens ledere snakke om behovet for utslippskutt og klimatilpasning, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Les også: Kritisk til klimatoppmøtet: –⁠ Kan ikke levere endring

Changemaker er også dypt skuffet over resultatet, og sier det er «flaut å være norsk».

– Jeg er ubeskrivelig skuffet. Utviklingsland er de som allerede rammes hardest av klimaendringene, og nå overlater de rike landene til dem å kjempe mot flom, tørke og skogbranner tilnærmet på egen hånd, sier leder Marte Hansen Haugan.

Kirkens Nødhjelp mener Norge må på banen om vedtaket skal ha troverdighet.

– Samtidig som klimakrisen herjer, har rike land prøvd å vanne ut Parisavtalen og sine egne forpliktelser under klimasamarbeidet. Likevel har klimatoppmøtet nå blitt enige om en tredobling av klimafinansieringen. Skal dette ha noen troverdighet, må Norge ta med seg dette hjem, og tredoble egen klimafinansiering, sier Matilde Angeltveit, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Les også: Klimaministeren på vei til FNs klimatoppmøte – uten et eneste løfte

Utviklingsland reagerer kraftig

Avtalen skaper sterke reaksjoner blant flere utviklingsland, som mener summen er langt under hva de har bedt om gjennom tre år med forhandlinger.

– Det er en ynkelig sum, sier Indias representant Chandni Raina og fortsetter:

– Dette dokumentet er ikke noe mer enn en optisk illusjon. Etter vår mening vil ikke dette adressere den gigantiske utfordringen vi alle står overfor. Derfor motsetter vi oss dette vedtaket.

Også land som Bolivia, Nigeria og Fiji har kommet med krasse uttalelser etter at avtalen ble vedtatt.

Tina Stege, som er klimautsending fra de sårbare Marshalløyene i Stillehavet, er også kritisk til avtalen. Hun mener toppolitikere «leker med livene til verdens mest sårbare folk».

– Likevel, vi har kjempet hardt og sikret noe for lokalsamfunnene våre. Vi drar med en liten andel av pengene klimasårbare land trenger. Det er på langt nær nok, men det er en start, sier hun.

Marshalløyenes Tina Stege under klimatoppmøtet i Baku. Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB

Tidligere lørdag forlot flere utviklingsland forhandlingene i protest mot teksten som de mener er for dårlig.

Alliansen av små øystater (AOSIS) kalte teksten en «forakt for våre sårbare folk» og en «dårlig placebo-mål».

– Jeg overdriver ikke når jeg sier at øyene våre synker. Hvordan kan du forvente at vi skal reise tilbake til kvinenne, mennene og barna i landene våre med en dårlig avtale? sa alliensens leder Cedric Schuster.

– Svært skuffet

Ali Mohamed, Kenyas spesialutsending og leder for den afrikanske forhandlingsgruppen, kalte det foreslåtte beløpet «totalt uakseptabelt».

– Vi er svært skuffet over den manglende framgangen på temaer som angår Afrika. Afrika vil fortsette å slå alarm om utilstrekkelig klimafinansiering, sier han etter at avtalen er vedtatt.

Utviklingslandene sa etter det første utkastet lørdag at de ikke kunne godta en avtale på mindre enn 500 milliarder dollar årlig.

Forskere har påpekt at pengene er langt ifra nok hvis man skal nå målet om å holde verden under 1,5 graders global oppvarming.

– La meg være krystallklar. Denne prosessen var kaotisk, dårlig håndtert og en fullstendig fiasko når det kommer til å levere de ambisjonene som kreves, sier Panamas spesialutsending for klima Juan Carlos Monterrey.

Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB

Avtalen i Baku får også kritikk for å ikke ha satt opp en konkret plan for hvordan verdens land vil følge opp det de ble enige om under fjorårets klimatoppmøte: Å gradvis gå bort fra fossilt drivstoff.

Ifølge Reuters anklages særlig Saudi-Arabia for å ha jobbet for å hindre at en slik plan ble fastsatt. Saudi-Arabia har ikke uttalt seg om dette.

Landet avtale om kvotemarkedet

Klimaminister Sandvik har sammen med Sør-Afrikas miljøminister ledet forhandlingene om utslippskutt på klimatoppmøtet i Baku.

– Vi skal levere på 1,5-gradersmålet. Vi skulle ønske vi hadde kommet videre. Utfallet ble svakere enn ønsket. Men de viktige bestemmelsene om utslippsreduksjoner fra i fjor står fortsatt ved lag, sier han.

Rundt halv syv lørdag kveld lande man også en avtale om den mye omtalte artikkel 6, en avtale som skal regulere kvotemarkedet.

Norge har lovet 8,2 milliarder kroner til kvoteavtaler – som åpner for at man kan betale for utslipp i andre land mot at man kutter mindre selv.

– Dette er et gjennombrudd, og kan bidra til at vi kan nå temperaturmålet i Parisavtalen, sa klimaminister Tore O. Sandvik til VG da.

– Nå blir det mulig med mer samarbeid mellom land. Mange har ventet på dette, og Norge har jobbet hardt for å få dette på plass.