– Det er en gåte at det bygges så mye elendig arkitektur i dette landet

Det er danske Christian Pagh som fyrer av denne salven mot norsk arkitektur.

Han har bodd i Norge i seks år, og er direktør for den internasjonale arkitekturfestivalen Oslo arkitekturtriennale, som har fokus på nabolag og stedskvalitet.

Pagh sier den store forskjellen på Norge og våre naboland er at de investerer mer penger i god planlegging når steder og byer skal utvikles.

– Det handler om å skape gode bomiljø og bymiljø, med fin arkitektur.

– Det er utrolig lite ressurser som investeres i dette feltet i Norge. I motsetning til f.eks. transport. Det brukes 120 mrd. i året på transport og infrastruktur i dette landet. Men nesten ingen penger på stedsutvikling og byutvikling. Det er en utrolig rar prioritering. Han avslutter med hjertesukket:

– Det er en gåte at det bygges så mye elendig arkitektur i dette landet.

Arkitekt mener det er på tide å si fra

Det er ikke mange arkitekter som har involvert seg i debatten om stygg og pen arkitektur.

Arkitekt og professor ved NTNU, Geir Brendeland sier det er fordi de er redde for å kritisere hverandre, eller fornærme oppdragsgivere.

Men nå mener han det er på tide å si fra til politikerne.

– I Norge i 2024 bygger vi altfor dårlig, og vi bygger mye styggere enn vi som nasjon fortjener.

Vil ha riksarkitekt som i Sverige

Geir Brendeland mener det bygges mye stygt fordi arkitekturen i Norge ikke planlegges godt nok, og etterlyser en nasjonal arkitekturplan slik de har i våre naboland. Brendeland uttalte seg først om dette til nettstedet arkitektur.no.

– Vi mangler klare visjoner om hvor vi skal. Hvis vi ser på våre naboer i Danmark og Sverige, så har de en nasjonal arkitekturpolitikk som hjelper samfunnet å vise vei.

I Sverige opprettet de en riksarkitekt i 2019 etter at man fra regjeringshold ønsket en mer helhetlig tilnærming til arkitekturfeltet.

I Norge er det ikke like helhetlig, da nesten samtlige departementer har en finger med i spillet når det gjelder arkitekturpolitikken.

Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Sigrun Wiggen Prestbakmo, sier at regjeringen ikke ønsker å ha en overordnet nasjonal planlegging på arkitektur i Norge.

– Vi har mange forskjellige lokalsamfunn rundt omkring i landet som har ulike byggetradisjoner, ulike behov. Og vi ser ingen grunn til at man fra statens side skal sitte og gjøre vedtak om hva som er pent og stygt.

Sammenligner med Nasjonal transportplan

Geir Brendeland mener Norge bør gjøre arkitektur til et satsingsområde på lik linje med veitransportplanen.

– Tenk hvis vi hadde hatt en tilsvarende nasjonal plan for tettstedsutvikling og byer, for hvordan vi skal oppruste byrommene i byene, og lekeplassene til barna våre.

Sigrun Wiggen Prestbakmo sier man er på et lite villspor hvis man sammenligner de statlige investeringene til vei med behovene for å gjøre arkitekturplanlegging.

– Hvis man ser på hvor store ressurser, offentlige ressurser, som brukes på bygg, så er jo det betydelig.

Hun peker også på at Nasjonal transportplan inneholder både jernbane, havner, fylkes- og riksveier. Og mener det er vanskelig å sammenligne det med å lage en overbygning i arkitekturpolitikken som skal treffe hele landet.

Ber politikerne engasjere seg

Geir Brendeland på sin side etterlyser et større engasjement hos politikerne.

– Siste gang jeg hørte en politiker på nasjonalt nivå snakke entusiastisk om arkitektur var Åse Kleveland da hun var kulturminister. Hun var med på å stifte Norsk Form, som var veldig viktig for å få opp kvaliteten på norsk arkitektur.

Åse Kleveland satt arkitektur på dagsorden da hun var kulturminister fra 1900–1996. Norsk Form var en stiftelse med formål å øke den allmenne forståelsen for sammenhengen mellom mennesker, design og arkitektur.

Brendeland mener vi nå må tilbake dit, og få opp ambisjonsnivået.

– Når vi skal ha turister og folk til å flytte hit for å jobbe, må vi ha et attraktivt samfunn. Et samfunn vi er enda mer stolt av. Veldig viktig.