Kortversjonen
- Noen norske kvinner ønsker å føde hjemme uten helsepersonell, noe som gir bekymring blant jordmødre og gynekologer.
- Kristina Moe-Hellman, styreleder i Norsk doulaforening, mener kvinner burde få bestemme over egne fødsler og få mer informasjon om sine rettigheter.
- Overlege Ragnar Kvie Sande advarer mot de store risikoene ved uassistert hjemmefødsel. – Det er en forferdelig risiko å ta på vegne av sitt ufødte barn, sier han.
De aller fleste gravide kvinner i Norge ønsker å benytte seg av det offentlige fødetilbudet, som er et av verdens beste. Men noen ønsker å føde hjemme. Samtidig ser jordmødre en trend hvor flere gravide motsetter seg nødvendige undersøkelser i svangerskapet og under fødsel.
Kristina Moe-Hellman (30) har siden 2022 jobbet som doula
, i tillegg til jobben som sykepleier. Hun er styreleder i Norsk doulaforening, hvor 36 kvinnelige doulaer er organisert per i dag.– Det er ikke sånn at vi som doualer går ut og sier «hei, dere burde ikke ta imot noen medisinske undersøkelser». Vi er her for å gi informasjon til kvinner om hvilke rettigheter de har, og hva det er som tilbys der ut av forskjellige intervensjoner
og undersøkelser , samt fordeler og ulemper.Doula er ikke en beskyttet tittel, som betyr at hvem som helst kan kalle seg det. For å være medlem i Norsk doulaforening må man minimum ha gjennomført en firedagers grunn-utdanning, ifølge nettsiden deres.
Hva koster en doula?
Hvis man ønsker en doula gjennom svangerskap og/eller fødsel, må man betale for det fra egen lomme.
VG har sett på prislistene til ti av Norsk doulaforenings medlemmer. Den vanlige prisen på en doulapakke er rundt 30.000 kroner.
Disse pakkene inkluderer flere møter før fødsel, doula i beredskap rundt termin og som deltar på hele fødselen, og med oppfølging etter fødsel.
Den billigste pakken koster 11.000 kroner, mens den dyreste koster 37.000 kroner. I tillegg tilbyr flere doulaer «deluxe»-pakker, hvor de dyreste koster rundt 50.000 kroner.
Ifølge jordmødrene som uttalte seg til VG om gravide som motsetter seg undersøkeler, baserer kvinnene sine valg på «ufaglærte enkeltpersoner på sosiale medier».
Moe-Hellman mener at doulaer kan hjelpe kvinner med å føle seg trygge gjennom svangerskap og fødsel.
– Det vi opplyser om, og som er viktige for oss, er å informere kvinner om at de har valgmuligheter. De har en lovfestet rett til å bestemme over sin egen kropp.
– Sykeligjort
– Tror du dette kommer som en motreaksjon til fødetilbudet, eller fordi kvinnene mener undersøkelsene er unødvendige?
– Begge deler. Vi har et veldig medikalisert syn på fødsel, og har sykeliggjort noe som er veldig naturlig. Det er utrolig fint at vi har medisinsk nødhjelp når det er nødvendig, men det er dessverre økende medikalisering. Det ser jeg som både som sykepleier og barnepleier på fødeavdeling, sier doulaen.
Les også: Flere gravide nekter undersøkelser: Jordmødre advarer
– Hvis en jordmor eller en lege anbefaler en undersøkelse burde de legge fram hvorfor de anbefaler på god faglig grunn. De burde også være åpne for å høre hvorfor kvinnen ikke ønsker å ta imot det som tilbys og respektere hennes valg.
Moe-Hellman har selv vært med på mange fødsler, både som sykepleier og som doula.
– Jeg står fortsatt og velger å være doula, fordi jeg opplever ikke å kunne jobbe som sykepleier på en måte jeg kan stå inne for.
Moe-Hellman mener hun ikke får tid til å gi nok omsorg i sykepleieryrket, og at det er for mye fokus på medisinering.
– Hvem er det som ønsker å benytte seg av en doula?
– Ofte er det annengangsfødende som har opplevd å bli overkjørt i fødsel. De sitter igjen med traumer etter fødsel, som de ikke vil oppleve igjen. Men også flere og flere førstegangsfødende tar kontakt, noe som er veldig fint for å forebygge traumatiske opplevelser ved første fødsel.
Les også: Må fødende reddes fra seg selv?
Flere vil føde uassistert
De siste par årene har doulaer i Norsk doulaforening sett en økende trend, sier styrelederen:
Flere og flere kvinner tar kontakt og ønsker å ha med seg en doula på en uassistert hjemmefødsel, altså helt uten helsepersonell til stede.
– Da blir vi doulaer satt i et dilemma. Kvinnen vil ha en støtteperson der. Hvis hun ikke føler seg komfortabel med medisinsk helsepersonell, velger hun kanskje å føde helt alene. Det er veldig vanskelig.
Moe-Hellman forteller at foreningen ikke har noen retningslinjer med tanke på om de vil la sine doulaer være med på slike fødsler.
– I og med at dette er ganske nytt, og en økende trend, har vi nylig hatt den diskusjonen, altså om hva vi som forening skal mene i denne saken. Vi har kommet fram til at det er nødt til å være doulaens egen beslutning. Man må som doula kunne stå stødig i å være med, eller velge ikke å være med.
– En forferdelig risiko
Overlege og nestleder i Norsk gynekologisk forening, Ragnar Kvie Sande, sier til VG at Norge har «verdens beste fødselshjelp».
– Vi ligger helt på bunnen av statistikken over hvor mange barn som dør i forbindelse med fødsel. Det har vi oppnådd gjennom et grundig arbeid over mange år, og det er vi stolte av.
– Det betyr at det er veldig, veldig trygt å føde i Norge. Men det betyr ikke at det er trygt å føde fordi du er i Norge. Hvis det skal virke, må du velge å benytte deg av fødselshjelpen.
– Hva er risikoene med uassistert hjemmefødsel?
– For å svare på det kan vi se til land hvor uassistert hjemmefødsel er normen. Det er land vi overhodet ikke ønsker å sammenligne oss med, som for eksempel Haiti og Afghanistan. Der ser vi av statistikken at opp mot fem prosent av barna dør, og opp mot én prosent av mødrene dør i forbindelse med fødsel. Det er sannsynligvis det beste estimatet vi har på reell risiko på uassistert hjemmefødsel, sier han.
Overlegen understreker at å føde uassistert hjemme er en bestemmelse som kvinnen selv har full rett til å ta. Men:
– Det er en forferdelig risiko å ta på vegne av sitt ufødte barn.
Han får støtte av overlege ved førdeavdelingen på OUS, Anne Flem Jacobsen:
– Uassistert hjemmefødsel er ikke noe vi anbefaler eller støtter, skriver hun i en e-post til VG.
Hva er det offentliges krav til å føde hjemme?
Kvinner som ønsker å føde hjemme med jordmor til stede, må oppfylle en rekke kriterier.
Blant annet er det et krav om at man kun er gravid med ett foster, samt at man har fulgt basisprogrammet i svangerskapsomsorgen. I tillegg er det krav om alder og BMI .
Kristina Moe-Hellman mener at kvinner har for få valgmuligheter når det kommer til fødsel.
– Hvis du vil føde annet sted enn på sykehus, må du velge hjemmef ødsel. Men det kryr ikke av hjemmefødsels-jordmødre. Hvis du er heldig å få tak i en, så er den jordmoren begrenset av noen retningslinjer som er forankret på veldig dårlig grunnlag, hevder hun.
– Hvis du for eksempel har litt for høy BMI eller er over 37 år, så har du rett og slett ikke så mange valgmuligheter. Da må kvinnene begynne å være kreative, og noen velger å søke utenfor det offentlige tilbudet. Noen sier de er ikke redd for å føde, men de er redde for å føde på sykehus.
Overlege Sande satt i gruppen som på oppdrag fra Helsedirektoratets reviderte Nasjonal faglige retningslinje for fødselsomsorgen, som ble oppdatert i mars. Han forteller at de da lempet på flere seleksjonskriterier for gravide som ønsker assistert hjemmefødsel med jordmor til stede.
– Blant annet ble BMI-grensen flyttet opp til 30
. Både BMI og alder er risikofaktorer for uheldig fødselsutfall. Jo høyere alder og BMI, jo høyere risiko. Så må man velge en «cut off» for at dette er en akseptabel risiko for hjemmefødsel. Da avskjærer man noen kvinner fra å kunne velge hjemmefødsel, samtidig som vi tar ansvar for at hjemmefødsel er trygt gitt disse kriteriene.Anbefaler ikke
Moe-Hellman mener det er fysisk trygt å føde på norske sykehus.
– Men det er ikke like trygt mentalt og psykisk.
– Men å føde hjemme, uten helsepersonell, mener du det er fysisk trygt?
– Nei. Det er ingenting som vi anbefaler. Jeg ville aldri anbefalt noen å føde alene hjemme. Men jeg skjønner at folk gjør det. Jeg har forståelse for det, om de ikke føler seg trygge på sykehus.
– Hvis du blir spurt om å delta på en sånn fødsel, sier du ja?
– Nei. Jeg ville ikke gjort det.
– Men du har doulaer i foreningen som gjør det, og det er greit?
– Det er opp til hver enkelt doula. Det er et stort dilemma. Er det bedre at det er noen der, enn ingen? Det ville jeg sagt ja til. Hvis det er en doula som har jobbet med fødsel i femten år, og har masse erfaring på området, er det selvfølgelig å foretrekke at kvinnen da får støtte av en slik doula, enn at hun er helt alene.
– Gir ikke det en falsk trygghet for kvinnen, når man får hjelp av noen som ikke er medisinsk utdannet?
– Det står i våre retningslinjer at en doula skal ikke utgi seg for å være medisinsk helsepersonell. Det er det ingen som gjør.
– Men gir det en falsk trygghet?
– Det er mulig. Men det er ikke der problemet ligger. Problemet ligger i det som det offentlige helsevesenet tilbyr, som er nesten ingenting. De tilbyr en fysisk trygg fødsel hvor mor og barn sannsynligvis overlever. Det er ikke nok.
– Men en ikke en fysisk trygg fødsel, hvor mor og barn overlever, det viktigste i en fødsel?
– Det kommer an på ditt livssyn. Det er ikke alle som synes at døden er det verste som kan skje. Kvinnene som takker nei til ulike inngrep er som regel ikke redde for å dø, de er redde for overgrep.
– Det verste som kan skje er vel at barnet dør i fødsel?
– Ja, jeg skrev bachelor om akkurat det. Å miste et barn er det verste du kan gå gjennom som foreldre. Det er klart det. Men det betyr ikke at ikke vi skal se på helsevesenet og kreve at det gjøres forbedringer til vår fordel. En av de grunnleggende tingene for god fødselsopplevelse er hvorvidt kvinnene føler seg sett, respektert og hørt.
– Men er ikke også grunnleggende viktig å være fysisk trygg i det man føder?
– Jo, absolutt. Men trygghet er en følelse i kroppen, og noen føler seg ikke fysisk trygge på sykehus. Hvis man ikke føler seg mentalt trygg, er man ikke trygg. Det er det mange som ikke opplever å være.
Fødselslege Thorbjørn Brook Steen har tidligere uttalt følgende til VG:
«Fri fødsel er ikke noe jeg anbefaler, heller det motsatte. En slik fødsel blir kun applaudert når det går bra, og når det går dårlig er det grusomt.»
– Hva tenker du om det Brook Steen sier?
– Det tenker jeg er fornuftig sagt. Men jeg vil også si at jeg er veldig opptatt av at folk selv skal få lov til å ta valg som føles riktige, sier Moe-Hellman.
Les også: Hvem stoler gravide på?
– Risikoen man velger
Sande i Norsk gynekologisk forening viser til at ettersom det i 95 prosent av tilfellene vil ende uten dødelige utfall, vil mange kunne fortelle historier om at de fødte uassistert hjemme og at det gikk fint.
– Men hvis mange kvinner nå velger dette, vil vi også i Norge oppleve at barn dør i forbindelse med fødsel. Da har vi ikke tatt med statistikk på varige mén barnet kan få, for eksempel hjerneskade, som nok i mange tilfeller kunne vært unngått innenfor den offentlige fødselsomsorgen.
– Hvis man velger uassistert hjemmefødsel, er det den risikoen man velger.
Overlegen sier at fødselsomsorgen forsøker å imøtekomme det dersom den gravide har spesielle ønsker for fødselen sin.
– Da legger vi en plan for å gjøre det slik hun ønsker seg og samtidig ivareta den faglige integriteten.
Tips meg
Emilie Rydning
Journalist