Det finnes mye forskning som viser hvor farlig det er å sove for lite. Søvnmangel påvirker både kropp, hjerne og psyke.
Men hva skjer egentlig hvis du går et døgn uten søvn? To døgn? Tre døgn? Enda mer?
Dra i zzznork-o-meteret for å se!
Hvordan påvirker russetiden kroppen? Se hvordan det gikk da vi fulgte Sofie (18) med smartklokke både før, under og etter russetiden.
Hva med litt søvn innimellom?
Dårligere konsentrasjon, tregere reaksjonstid, humørsvingninger og ustabilitet. Som du ser i barometeret over, er symptomene mange - hvis kroppen er våken for lenge.
Symptomene dukker fort opp ved lite søvn.
«En er liksom ikke «safe» med bare 5 timer på puten.»
– Over tid vil du prestere dårligere når du ikke får restituert fullt ut, sier Flo-Groeneboom.
Forskning på søvn blant unge viser at de sover både mindre og dårligere enn før, og det bekymrer ekspertene.
Men hva skjer med kroppen om man får for lite søvn over tid? Mange studier har sett på nettopp dette. Spesielt ett funn overrasket ekspertene.
– Over flere døgn går søvnmangel utover kroppens naturlige evne til å omsette glukose - og vi ser metabolske effekter som er forbundet med risiko for type 2 diabetes. Også tydelige nevrologiske, hormonelle og immunologiske effekter dukker opp, sier Elisabeth Flo-Groeneboom, psykolog og professor ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitet i Bergen. Hun lager også søvnpodkasten «Søvnens makt».
Eksperiment: Lite søvn over tid
Det finnes flere studier som har sett på langvarig mangel på søvn.
En av studiene er fra Universitetet i Pennsylvania fra 2003. De sjekket hva som skjer med folks fokus og reaksjonsevne over to uker med ingen søvn - målt mot fire, seks eller åtte timer i sengen, over to uker.
De registrerte blant annet reaksjonstid og årvåkenhet, ved å gi forsøkspersonene oppgaver for å se hvor lenge de klarte å holde konsentrasjonen.
– De som ikke fikk sove i det hele tatt gjorde raskt feil. Jo mindre de sov, jo kraftigere ble de påvirket.
– Mer kronisk begrensning av søvnperioder har markante negative effekter selv om en får noen timer på puten. I studien var det betydelig effekt på kognitiv prestasjon. Blant annet var det en økning i antall ganger personer ikke fikk med seg oppgaver, sonet ut og gjorde flere flere feil, sier Flo-Groeneboom.
Overvurderer egne evner
Men det mest interessante funnet fra studien, synes Flo-Groeneboom, var folks vurdering av egen trøtthet. Underveis i eksperimentet skulle forsøkspersonene vurdere hvor søvnige de var.
De som hadde sovet fire eller seks timer, anså seg selv som relativt årvåkne, selv om de gjorde flere feil.
– Folk skjønner ikke hvor påvirket de blir av søvnmangel. Hvor trøtt du føler deg, er ikke nødvendigvis representativt for hvor påvirket du er av manglende søvn. Mange overvurderer hvor godt de kan klare seg med lite søvn, sier Flo-Groeneboom.
– Kan man ta igjen tapt søvn?
– Hvis man sover veldig lite og prøver å hente seg inn igjen med en «monster-natt» der man sover mye, så har det begrenset helsegevinst. Det er viktig å få nok søvn hver dag, kroppen trenger restitusjon.
Hvor mye dyp søvn trenger man?
Søvn regulerer hormoner i kroppen som sikrer at alt funker som det skal. Men hvor mye søvn vi trenger, er veldig individuelt.
De fleste voksne trenger mellom syv og ni timer søvn. Men hos unge voksne er søvnbehovet større enn hos eldre.
Linnéa Myhre har ikke sovet godt så lenge hun kan huske. Det vil hun gjøre noe med. I dokumentarserien «Søvnløs» møter hun søvneksperter, leger og andre mennesker med søvnproblemer – og hun finner svar på hvordan både hun og andre kan sove bedre.
Alle episodene fra Søvnløs finner du her, se trailer under:
De beste rådene
Med VG+ får du tilgang til enda flere saker om de beste rådene for hvordan få god søvn.
Se flere saker om søvn under.