«Sikkerhet er vår prioritet» har vært mantraet til Paris 2024-sjefen, Tony Estanguet, når han har snakket om de kommende olympiske leker.
For drøyt et år siden uttalte han at Paris ville være den «tryggeste plassen i verden» under OL.
Om det stemmer vil bare tiden vise, men ser man på sikkerhetstiltakene som er blitt satt i effekt så kan man i hvert fall argumentere for at de tar sikkerhet på alvor.
Store styrker
Frankrike planlegger å ha en styrke på 35.000 politifolk til å patruljere regionen hver dag mens lekene pågår. Under åpningsseremonien langs Seinen smører de på med 10.000 til.
I tillegg til de franske politistyrkene har en gruppe på over 40 land sendt til sammen rundt 1900 politifolk til Paris, inkludert Norge.
Dette er første gang norsk politi bistår i en felles operasjon utenfor Norden.
Det franske militæret vil også disponere 10.000 soldater, og som en liten bonus er 20.000 private sikkerhetsvakter hyret inn.
– Det er massevis av politi og militære. Likevel er vi jo ikke egentlig trygge fra noen trusler. Men hjemme i huset går det vel greit, sier Marguerite (84) som bor på Ile St Louis, en øy midt i Seinen.
Terrortrusselen
Frankrike har lenge vært et utsatt mål for både hjemmeværende og utenlandske terrortrusler, så når hovedstaden ventes å få flere millioner besøkende er det naturlig at sikkerheten trappes kraftig opp.
Et av tiltakene er at folk må vise QR-kode til sikkerhetsstyrkene for å få tilgang til enkelte steder rundt om i byen.
Silvia bor rett ved Seinen, og hun tenker tiltakene er nødvendig. Hun er blitt vant til å vise QR-kode til vaktene for å komme seg hjem.
– Vi har allerede hatt attentater her, med mange som ble drept. Så, det er bedre med for mye enn for lite. Jeg personlig føler meg trygg med alle disse politifolkene, sier hun.
I 2015 opplevde Paris det verste terrorangrepet på fransk jord, hvor 130 mistet livet etter et koordinert angrep utført av IS mot flere mål rundt i byen.
At en lignende situasjon skal oppstå i en tid hvor det er såpass mange samlet i hovedstaden er selvfølgelig en bekymring mange deler.
Etter IS angrep et konserthus utenfor Moskva tidligere i år, har de oppfordret følgere til å «gjenskape herligheten» som utspilte seg i Paris november 2015.
En annen som nevner terrorangrepet er Monique.
– Folk er jo litt traumatisert i Paris, det må man erkjenne. Muligheten for å bli angrepet ligger i bakhodet hele tiden.
Russisk desinformasjon
En annen reell trussel er russisk spionasje og cyberkrigføring.
Så sent som onsdag ble en russisk kokk arrestert på mistanke om å ha planlagt destabiliserende handlinger under OL. Franske påtalemyndigheter sier det ble gjort funn av et dokument som knytter russeren til den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
Ifølge Gérald Darmanin, Frankrikes innenriksminister, er denne kokken én av flere russiske borgere som har blitt arrestert den siste tiden. Mange er arrestert for å ha forsøkt å spre desinformasjon i forkant av lekene.
– Jeg var en liten jente under krigen. Men det var ingenting mot nå. Jeg er mer redd nå. Herr Putin ... det der er forferdelig, sier Marguerite.
Kritisk infrastruktur og systemer står også i fare for å bli påvirket av cyberangrep. Selv om det ikke var et angrep, så står Crowdstrike-kollapsen som et skinnende eksempel på hvordan et cyberangrep potensielt kan utartes.
Indre uro
Franskmennene er heller ikke fremmede for en og annen demonstrasjon.
Den innenrikspolitiske situasjonen i landet har den siste tiden vært anspent. Landet ble nettopp ferdig med et mye diskutert parlamentsvalg, hvor venstrealliansen Ny folkefront (NFP) tok flest seter.
En ny statsminister har enda ikke blitt pekt ut av president Macron, og det vil mest sannsynlig ikke gjøres før etter OL.
På grunn av dette har lederen for en av de fremste fagforeningene i Frankrike truet med protester og streik under lekene, med mindre Macron setter inn NFPs statsministerkandidat.
Det er også blitt meldt om demonstrasjoner rettet mot Israel og deres utøvere.
Israelske utøvere vil være de eneste som deltar i årets OL som får politibeskyttelse døgnet rundt, på grunn av redsel for reaksjoner som følge av Israel-Palestina-konflikten.
Andre er derimot mer opptatt av folketrykket i byen.
Edwin fra Nederland er på ferie med kone og to døtre, og de melder at de er mer bekymret for trengsel og mengden turister enn de for terrorangrep, og lignende.
– Vi er ikke redde i det hele tatt, forsikrer Edwin.
Publisert 25.07.2024, kl. 18.17 Oppdatert 25.07.2024, kl. 18.23