Muntlig spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Jeg vil først benytte anledningen til å gratulere utviklingsministeren med 50-årsdagen. Men den jeg skal spørre, er justisministeren. Både i år og i fjor har PST i sin nasjonale trusselvurdering påpekt risikoen for at sivile russiske fiskefartøy med tilgang til norske havner kan brukes til å smugle varer og komponenter som er underlagt eksportkontroll eller sanksjoner, og for at de driver spionasje og sabotasje. Den eneste grunnen til at russiske fartøy har tilgang til tre norske havner, er at regjeringa valgte å innføre et særnorsk unntak fra havneforbudet for disse fartøyene. Høyre har vært helt tydelige på at en forutsetning for å støtte disse unntakene er at det føres reell og faktisk kontroll med alle russiske fartøy. I tillegg har vi forutsatt at regjeringa gjør løpende vurderinger av om unntakene kan videreføres. I oktober 2022 strammet regjeringa inn unntakene, nettopp med den begrunnelse at det er en reell fare for omgåelse av sanksjoner og eksportkontrollregelverket. Det er godt kjent at sivile russiske fartøy brukes både til sabotasje og spionasje, og at de er underlagt statlig russisk kontroll. Da jeg i januar og mars i fjor spurte regjeringa om kontrollen med russiske fiskefartøy som forlater norske havner, var svaret at det i perioden oktober 2022 til januar 2023 ikke ble ført fysisk kontroll med samtlige russiske fartøy, og at det selv med fysisk kontroll ikke var mulig å garantere at varer underlagt eksportkontroll eller sanksjoner ikke blir ført ut av landet. På TV 2 den 13. mai uttrykker både politimesteren i Øst-Finnmark og sjefen for PST i Finnmark at de ikke har hjemmel til å sjekke russiske fiskefartøy i norske havner. Da blir mitt spørsmål til justisministeren: Hva konkret består kontrollen av russiske fiskefartøy av i dag hvis politiet ikke har hjemmel til å utføre noe annet enn personkontroll og grensekontroll?
Jeg vil først benytte anledningen til å gratulere utviklingsministeren med 50-årsdagen. Men den jeg skal spørre, er justisministeren. Både i år og i fjor har PST i sin nasjonale trusselvurdering påpekt risikoen for at sivile russiske fiskefartøy med tilgang til norske havner kan brukes til å smugle varer og komponenter som er underlagt eksportkontroll eller sanksjoner, og for at de driver spionasje og sabotasje. Den eneste grunnen til at russiske fartøy har tilgang til tre norske havner, er at regjeringa valgte å innføre et særnorsk unntak fra havneforbudet for disse fartøyene.
Høyre har vært helt tydelige på at en forutsetning for å støtte disse unntakene er at det føres reell og faktisk kontroll med alle russiske fartøy. I tillegg har vi forutsatt at regjeringa gjør løpende vurderinger av om unntakene kan videreføres. I oktober 2022 strammet regjeringa inn unntakene, nettopp med den begrunnelse at det er en reell fare for omgåelse av sanksjoner og eksportkontrollregelverket. Det er godt kjent at sivile russiske fartøy brukes både til sabotasje og spionasje, og at de er underlagt statlig russisk kontroll.
Da jeg i januar og mars i fjor spurte regjeringa om kontrollen med russiske fiskefartøy som forlater norske havner, var svaret at det i perioden oktober 2022 til januar 2023 ikke ble ført fysisk kontroll med samtlige russiske fartøy, og at det selv med fysisk kontroll ikke var mulig å garantere at varer underlagt eksportkontroll eller sanksjoner ikke blir ført ut av landet. På TV 2 den 13. mai uttrykker både politimesteren i Øst-Finnmark og sjefen for PST i Finnmark at de ikke har hjemmel til å sjekke russiske fiskefartøy i norske havner. Da blir mitt spørsmål til justisministeren: Hva konkret består kontrollen av russiske fiskefartøy av i dag hvis politiet ikke har hjemmel til å utføre noe annet enn personkontroll og grensekontroll?
