Muntlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til energiministeren. Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland

I april var energi- og miljøkomiteen på reise til Tyskland. Under et møte med tyske parlamentarikere stilte en av representantene for De grønne oss et spørsmål. Spørsmålet var: Kan Norge levere mer gass til Europa? Svaret på det spørsmålet er ja, men det forutsetter at vi fortsetter å lete etter gass som kan utvinnes. Det er også forutsetningen for at Norge kan opprettholde sin posisjon som en langsiktig og stabil leverandør av energi til Europa. Bakgrunnen for spørsmålet i Bundestag var todelt. Europa er blitt mer avhengig av LNG fra bl.a. USA, som koster mer og har høyere utslipp enn norsk rørgass. Men det er også en annen grunn til at Tyskland er opptatt av Norges gassreserver. I økende grad ser de at norsk gass vil bli viktig for å skalere hydrogenøkonomien i landet. Blått hydrogen, basert på naturgass, med fangst og lagring av CO2, koster i dag omtrent halvparten av grønt hydrogen. Skal en nå Europas hydrogenmål i 2030 med grønt hydrogen, vil det kreve 500 TWh og en ny fornybar kraftproduksjon for dette formålet alene. Snarveien til skalering av den europeiske hydrogenøkonomien går derfor gjennom norsk naturgass. Tyskland skal bygge ut 10 000 km med rørledninger for å betjene behovet for hydrogen i tysk industri. Det sier litt om ambisjonene. Den norske regjeringen har som mål at 10 pst. av norsk gassproduksjon i 2030 skal gå til produksjon av blått hydrogen som selges til Tyskland. Ser vi på prognosene for norsk gassproduksjon, vil den falle betydelig utover 2030-tallet. Allerede i 2032 er det snakk om et fall på 12 pst., som høres lite ut, men som er store mengder gass. Statsråden brukte selv i svar til representanten Haltbrekken uttrykket «dramatisk» fall etter 2030. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er statsråden enig i at fallende gassproduksjon fra norsk sokkel vil gjøre det vanskeligere for Europa å gjennomføre klima- og energiomstillingen?

May 30, 2024 - 15:30
 0
Muntlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til energiministeren. Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
I april var energi- og miljøkomiteen på reise til Tyskland. Under et møte med tyske parlamentarikere stilte en av representantene for De grønne oss et spørsmål. Spørsmålet var: Kan Norge levere mer gass til Europa? Svaret på det spørsmålet er ja, men det forutsetter at vi fortsetter å lete etter gass som kan utvinnes. Det er også forutsetningen for at Norge kan opprettholde sin posisjon som en langsiktig og stabil leverandør av energi til Europa. Bakgrunnen for spørsmålet i Bundestag var todelt. Europa er blitt mer avhengig av LNG fra bl.a. USA, som koster mer og har høyere utslipp enn norsk rørgass. Men det er også en annen grunn til at Tyskland er opptatt av Norges gassreserver. I økende grad ser de at norsk gass vil bli viktig for å skalere hydrogenøkonomien i landet. Blått hydrogen, basert på naturgass, med fangst og lagring av CO2, koster i dag omtrent halvparten av grønt hydrogen. Skal en nå Europas hydrogenmål i 2030 med grønt hydrogen, vil det kreve 500 TWh og en ny fornybar kraftproduksjon for dette formålet alene. Snarveien til skalering av den europeiske hydrogenøkonomien går derfor gjennom norsk naturgass. Tyskland skal bygge ut 10 000 km med rørledninger for å betjene behovet for hydrogen i tysk industri. Det sier litt om ambisjonene. Den norske regjeringen har som mål at 10 pst. av norsk gassproduksjon i 2030 skal gå til produksjon av blått hydrogen som selges til Tyskland. Ser vi på prognosene for norsk gassproduksjon, vil den falle betydelig utover 2030-tallet. Allerede i 2032 er det snakk om et fall på 12 pst., som høres lite ut, men som er store mengder gass. Statsråden brukte selv i svar til representanten Haltbrekken uttrykket «dramatisk» fall etter 2030. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er statsråden enig i at fallende gassproduksjon fra norsk sokkel vil gjøre det vanskeligere for Europa å gjennomføre klima- og energiomstillingen?