Veterinærer advarer mot dødelig dyresykdom: – Viktig å være årvåken

Forrige og eneste utbrudd av virussykdommen blåtunge i Norge var i 2009. Altså for femten år siden.

Men det norske Mattilsynet er på vakt. Ifølge dem påvises sykdommen nå i flere land i Europa.

– Vi ber alle som har drøvtyggere om å være ekstra oppmerksomme på symptomer på blåtunge og melde ifra til Mattilsynet om mistanke, sier sjef for dyrehelseseksjonen, Anne-Marie Jahr, til NRK.

– Siden sykdommen er på fremmarsj i Europa, har vi også bedt næringen om å ha økt oppmerksomhet for denne sykdommen, fortsetter hun.

Ufarlig for mennesker

Blåtunge er ufarlig for mennesker. Men kan gi både lidelse og død hos flere klovdyr. Dødeligheten er opptil 30 prosent blant sau, ifølge BBC.

I Nederland døde flere titusener lam av blåtunge i fjor høst.

– Det er en veldig alvorlig sykdom med til dels høy dødelighet, sier Maria Stokstad, professor ved institutt for produksjonsdyr-medisin på Veterinærhøgskolen.

Hun forklarer at det er vanlig med flere syke dyr samtidig. Disse kan ha høy feber, nedstemthet, nedsatt allmenntilstand, halthet og dårlig matlyst.

– Det kan også være lokale symptomer som kommer av ødemer, særlig i hodet og bein, og sår og blødninger på slimhinner.

– Og det kan skje at tungen blir hoven og misfarget, men det er ikke det mest typiske tegnet, påpeker veterinæren.

Irland og Storbritannia på vakt

I slutten av juni gikk det irske landsbruksdepartementet ut med råd, siden landet gikk inn i en periode med høyere risiko for blåtunge.

Også det britiske miljø- og landbruksdepartementet, Defra, oppfordrer til årvåkenhet blant bønder nå i sommer.

Storbritannias statsveterinær, Christine Middlemiss, er også på ballen.

– Vi vet at sannsynligheten for at blåtunge-viruset kommer til Storbritannia øker. Så jeg oppfordrer bønder til å være årvåkne og rapportere alt mistenkelig til byrået for dyre- og plantehelse, sier hun i en pressemelding.

18. juli sender hun ut en ny advarsel. Den kommer etter økning av tilfeller i Nederland, Tyskland og Belgia.

Storbritannias første tilfelle av blåtunge påvist i november i fjor. I mai i år ble det påvist et tilfelle i Surrey.

Departementet skriver at med sommerens temperaturøkning, «er det nå økt risiko, og blåtungesmitte er mulig.»

De beskriver «veldig høy sannsynlighet for ny introduksjon av blåtunge-virus serotype 3 (BTV-3) til buskap i Storbritannia i 2024 gjennom smittede sviknott som blåser over fra Nord-Europa, der det er påvist flere tilfeller.»

Sviknotten bærer smitte

Det er nemlig det bitte lille insektet sviknott som står for spredningen av smitte.

Sviknotten er vektor, altså en levende smittebærer, for flere ulike sykdommer. Blant disse er blåtunge og Schmallenbergvirus (SBV) i Nord-Europa.

For å forstå dette bedre, har NRK snakket med Elisabeth Stur. Hun er entomolog og forsker ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Sviknott er en stor myggfamilie, og knott er igjen en helt annen familie enn sviknott.

Sviknottene som sprer smitte tilhører slekten Culicoides.

I Norge er det så langt kartlagt 34 Culicoides-arter med navn. Av disse er det fem man vet sikkert kan frakte virus.

– De kommer med virus, men de har ikke viruset i seg som egg, larve eller nyklekket voksen. De kan få det etter sitt første blodmåltid. Og hvis de biter et pattedyr med virus, kan de overføre det til det neste, forklarer Stur.

På engelsk kalles sviknott «biting midges», fordi de biter, eller «no-see-ums», fordi man faktisk ikke ser dem.

Mange tilfeldigheter må til

Sviknotten kan ikke fly så langt på egne vinger, men de kan fraktes langt med vind.

– Vinden er en ekstremt viktig faktor, og den kan bære alle mulige rare små insekter, sier Stur.

Stur påpeker at veldig mange sammentreff må til før sviknott kan spre blåtunge til Norge.

Blant annet må smitten være i et nærliggende land i Europa, og vindretningen og styrken må være rett for å frakte sviknott til en besetning i Norge.

Storbritannia frykter at sviknotten, som klekkes i varmere vær, fraktes med vinden over fra kontinentet.

Da blåtunge ble påvist i Norge i 2009, var det først utbrudd i Sverige og Danmark. Man tror smitten kom med vinden over Skagerrak til enkelte besetninger på Sørlandet.

Økende problem

Viruset smitter ikke fra dyr til dyr, utenom via sæd. Sviknotten må til. Siden disse dør i kuldegrader, er det kun i sommerhalvåret smitten kan skje.

– Det er et sviknottproblem som øker, der det er viktig å være årvåken framover, sier veterinærprofessor Maria Stokstad.

I varmere deler av verden har blåtunge vært et problem lenge. Men på grunn av det kalde klimaet, har Nord-Europa lenge vært skjermet for sykdommen.

– Det er i ferd med å endre seg. Når sommeren blir lenger, blir den typen sykdommer aktuelt for flere. Det kommer rett og slett av klimaendringer, sier Stokstad.

I fjor høst så man altså en ny variant av blåtunge i Nederland. Den spredde seg raskt til Tyskland, Belgia og Storbritannia og ga store og alvorlige utbrudd.

Når dyrene først er syke, er det ingenting man kan gjøre. Da må veterinær og Mattilsynet kontaktes så raskt som mulig for håndtering.

– Nå sitter alle og lurer på hva skjer nå i sommer. Vi vet nå at viruset er der, og vi har massevis av vektorer og et stort smittepotensial til naboland. Da vet vi at det også kan komme til Norge, understreker Stokstad.