Sveits-utflytter etter politikermøte: – Manglende forståelse

IT-milliardær Rune Syversen synes det var hyggelig å bli invitert til møte av statssekretæren i Næringsdepartementet, men ble ikke overbevist om å flytte hjem igjen.

Rune Syversen er storeier i flere store IT-selskaper. Foto: Rune Ytreberg / iTromsø

– Argumentene våre går ikke inn, sier Rune Syversen om møtet statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) kalte inn til i Luzern i Sveits nylig.

Til stede var Syversen, Link Mobility-gründer Jens Rugseth, IT-milliardær Rune Syversen, investor Tord Ueland Kolstad og investor og TV-pianist Trond Myhre.

I et intervju i E24 gikk næringsminister Cecilie Myrseth ut og ønsket Sveits-utflytterne velkommen tilbake til Norge, og lovet å ta dem imot med åpne armer.

Det trenger ikke Myrseth å vente i spenning på, ifølge Syversen.

– Det er en manglende forståelse for hva formuesskatten og exit-skatten innebærer for Norge som destinasjon for kompetanse og mennesker, sier Syversen, som blant annet er gründeren bak IT-giganten Crayon.

– Lite nytt

Investoren vil gi regjeringen noe ros for at det ble kalt inn til møte.

– Vi satte pris på at de tok initiativ. Det var lite nytt, men at de i hvert fall kommer og ønsker å høre hva vi har å si, det har jeg ikke opplevd tidligere – hverken i årene som gründer i Norge, eller etter at jeg flyttet ut, sier Syversen.

– Men du ble ikke fristet til å flytte hjem?

– Sveits er et fantastisk land å bo i, livskvaliteten her er på høyde med og bedre enn i Norge, sier Syversen.

Han legger til en bokanbefaling for «alle som vil vite hvordan det er å bo på et jorde i Sveits»: Den niende innsikt av James Redfield, før han understreker at han er glad i Norge på alle måter.

– Jeg ville skattet til Norge hvis rammebetingelsene var levelige, men man blir tvunget ut. Det tror jeg er et tap, både for Norge og oss som flytter.

Syversen eier i dag 5,38 prosent av Crayon sammen med Jens Rugseth. Han sier selskapet måtte betalt ut et betydelig utbytte dersom han skulle fått dekket formuesskatten på aksjene han eier.

– Det ville jo ikke de andre aksjonærene vært spesielt interessert i, når det ville betydd at Crayon måtte kvittet seg med 1000 ansatte. Så ville vi også unngå å ta opp ytterligere lån på hus og hytte for å betale formuesskatten, sier Syversen.

I 2021, året før han meldte flytting til Sveits, sto Syversen oppført med en ligningsformue på 344 millioner kroner og betalte 5,8 millioner kroner i skatt.

Crayon har i dag en markedsverdi på 9,98 milliarder kroner.

Ingen tro på annen regjering

I Sveits trekker han frem både styresett, god infrastruktur og vakker natur som trekkplaster.

– Det er ikke demokrati i Norge lenger. Norsk politikk er basert på at man går til valg med masse lovnader som man løper fra så fort man er valgt. Man går inn og gjør noe helt annet, som er tilpasset en såkalt regjeringsplattform som ikke gjenspeiler folkets vilje, sier Syversen.

Han har liten tro på at en annen regjering, for eksempel fra høyresiden av norsk politikk, ville sørget for endringer av betydning for hjemmeadressen hans.

Spesielt peker han ut Sveits’ styringssett, konføderal republikk, som en fordel. Sveits har betydelig grad av direkte demokrati, ved at flere avgjørelser tas ved folkeavstemning. De folkevalgte møtes fire ganger i året, stort sett i tre uker av gangen. Derfor har mange folkevalgte jobb ved siden av.

– Her har de folkevalgte skoene på, det er litt kult. Det er jo en god regel at om man skal dømme fotballkamp, så er det greit å kunne spille fotball. I Norge er det få politikere som faktisk har utøvd et yrke, sier Syversen.

Han tror sjansen for at Sveits-utflytterne kommer tilbake til Norge blir mindre og mindre med tiden.

– Min opplevelse er at man distanserer seg mer fra Norge for hver dag som går, dessverre. Det er et tap for Norge som nasjon at man taper mange ressurssterke mennesker som bidrar til å skape arbeidsplasser.

– Vanskelig å erstatte

Statssekretær Tore O. Sandvik opplevde også møtet med Sveits-farerne som hyggelig og konstruktivt. Det er ikke nytt for ham at de er uenige med mye av skattepolitikken til regjeringen.

– Vi lytter til innspillene. Det er åpenbart at det finnes utfordringer med formuesskatten, den er ikke uproblematisk, sier Sandvik, og understreker at Arbeiderpartiet er åpne for å diskutere innretningen i skattepolitikken.

– Men det er en helhetsvurdering at vi har beholdt den, og at heller ikke Høyre og Frp fjernet den da de var i regjering. Den har en omfordelende virkning, og den gir inntekter som er vanskelig å erstatte.

Tore O. Sandvik (Ap), statssekretær i Næringsdepartementet. Foto: Frode Hansen / VG

Han vil gjerne rose gründerne han traff i Sveits for at de har lykkes og skapt arbeidsplasser i Norge – og ønsker dem, som Myrseth, velkommen hjem.

– Jeg vil gjerne legge vekt på at en av grunnene til at det er så mange som lager nye selskaper i Norge, er at vi har et velferdssamfunn der det er mindre risikabelt å feile. Vi har gratis utdanning og helsehjelp. Alt dette skal finansieres, og da må alle partier være opptatt av å opprettholde inndekningen, særlig i en tid med økte forsvarsutgifter og mangel på arbeidskraft. Arbeiderpartiet er villig til å diskutere innretning og nivå på ulike skatter, men innenfor rammene av en ansvarlig økonomisk politikk, sier Sandvik.

– Så vi må snakke om dette med innestemme, og vi tar innspillene på alvor.

– Men du fikk ikke inntrykk av at de ville hjem etter møtet?

– Nei, det var en helt hinsides vakkert vær, da – blikkstille vann, snø i fjellene ... Lengselen etter Norge var nok mindre akkurat den dagen, sier Sandvik og humrer.

Han har ikke noen stor tro på at å endre det politiske systemet i Norge til å ligne mer på det sveitsiske, men påpeker at de fleste lokalpolitikere tross alt driver med politikk på fritiden.

– Mye er bra med Sveits, det er et vakkert land. Men det er ikke vanskelig å lage en tilsvarende liste med hva som er bra med Norge.