Striden om tiltak for unge uføre

Unge uføre er blitt en het potet i politikken. Det er snakk om 22 000 unge syke som partiene nå kjemper om å få hurtigst mulig vekk fra uføretrygd og ut i jobb.

Begrunnelsen er god.

Det er for mange unge på uføretrygd og andelen er sterkt økende. Noe må gjøres.

Men, kvaliteten på tiltakene som denne uken er blitt foreslått av Høyre og Arbeiderpartiet varierer i kvalitet. Fra brukbare til dårlig gjennomtenkt.

Arbeiderpartiet vil følge de syke unge tettere opp. I tillegg vil de innføre et nytt arbeidsprogram som skal gi dem inntektsgaranti og jobbmuligheter.

Dette er bra tiltak, men de er for lite konkrete.

Høyres forslag om uføre-nekt for de under 30 år på den andre siden er for svakt.

Først og fremst fordi den fratar unge syke økonomisk forutsigbarhet.

Høyre foreslår et allerede eksisterende tiltak som erstatning. Det heter kvalifiseringsprogram og vil sikre de unge inntekt. Men i maks ett år. Det er rett og slett for kort for denne gruppen.

Men, Høyres forslag kan likevel ha noe for seg. Mer om det senere.

Fakta om uføre under 30 år

• Per 31.1.2024 er det 21 940 personer i alderen 18–29 år som er mottagere av uføretrygd.
• Omtrent alle (20 922) er 100 prosent uføre.
• De under 30 år utgjør 5,9 prosent av alle uføre i Norge (368 800 personer totalt).
• Andelen unge i prosent av befolkningen som fikk uføretrygd er på 2,6 prosent
• Det er en dobling sammenlignet med andelen for 10 år siden.
• Andelen har dog gått litt ned (0,1 prosent) det siste året.
• Det er flest unge uføre i Vestfold, Østfold, Buskerud, Innlandet, Telemark og Agder (over 3 prosent av befolkningen mellom 18–29 år fikk utbetalt uføretrygd).
• Oslo og Asker har lavest andel unge uføre. Det skyldes rett og slett at mange funksjonsfriske unge flytter fra andre deler av landet til disse fylkene.

Kilde: Nav

HARD I KLYPA: Høyres Erna Solberg kom Arbeiderpartiet i forkjøpet og la frem sin uføreplan mandag denne uken. Den har skapt oppsikt og harme. Bildet er fra partilederdebatten på Arendalsuka torsdag 15. august. Foto: Helge Mikalsen / VG

Først om Høyres plan for de unge utenfor arbeidslivet.

Erna Solberg vil altså nekte uføretrygd til de yngste som ikke er åpenbare tilfeller.

Det er etter alt å dømme unge med «medfødte misdannelser», kromosomavvik og nervesykdommer.

Disse er det få av.

De aller fleste, nærmere tre av fire uføre mellom 18 og 29 år har det Nav betegner som «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» (nyeste tall er per 2020).

De fleste i denne kategorien har «nevroser og atferdsforstyrrelser» og «psykisk utviklingshemming».

Det er nok disse Høyre vil nekte uføretrygd.

Høyres forslag kan for de som er rammet fremstå for hardt. Men, Høyre er ikke alene om hverken tøff retorikk eller tøff politikk.

Folk må stå opp om morgenen, sa Vedum tidligere i år om de trygdede og syke og fikk kjeft. Brenna på sin side hadde følgende beskjed: Tiden med misforstått snillisme er forbi.

Men, torsdag denne uken har Brenna mildnet tonen. Hun kaller Høyres forslag for oppsiktsvekkende, særlig at partiet foreslår en absolutt aldersgrense på 30 år.

Egentlig er det lite forskjell på de to partiene. Begge er strenge, og det må de være, skal vi få flere ut i jobb.

Uføre-nekt er mulig å støtte. Men ikke slik den er lagt frem av Høyre.

Ideen er ikke original, den er antagelig kopiert fra danskene. I Danmark kan man ikke søke om uføre før fylte 40 år.

Men danskene tilbyr sårbare unge noe annet. De tilbyr dem trygghet, forutsigbarhet og verdighet gjennom sikker jobb og sikker inntekt.

De kaller det fleksi-jobb, det er en jobb du får fra kommunen. Den er midlertidig, og etter arbeidsevne, og den varer hele fem år av gangen. lønnen er et spleiselag mellom arbeidsgiver og det offentlige.

Høyre skulle kopiert hele modellen.

Det gjør de ikke, de vil det første, uten å tilby de unge det neste. Høyre vil ha radikale endringer, men går ikke langt nok.

Fakta om diagnosene til uføre under 30 år

De nyeste tallene er fra 2020 og viser følgende:

• 68,4 prosent av de unge uføretrygdede var registrert med diagnoser innenfor gruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.
• 10,8 prosent hadde nervesykdommer
• 10.3 prosent hadde medfødte misdannelser
• Svært få av de unge uføre er ufør grunnet muskel- og skjelettsykdommer (2 prosent).
• Blant de med «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» er det «nevroser og atferdsforstyrrelser» som utgjorde 37,8 prosent.
• 18, 2 prosent havnet i kategorien psykisk utviklingshemming
• De største enkeltdiagnosene er Aspergers syndrom (9,1 prosent, en økning her fra 2017 til 2020), lett psykisk utviklingshemming (en markant reduksjon her), barneautisme og Downs syndrom (begge diagnosene ligger stabilt på henholdsvis fem og fire prosent av alle unge uføre)

Kilde: Nav

TØFF RETORIKK: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har sammen med kollega Tonje Brenna kommet med en lang rekke utspill om arbeidslinjen og at flere trygdede må komme seg i jobb. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Arbeiderpartiets forslag virker mer fornuftige. Men de er diffuse. Hva innebærer egentlig tettere oppfølgning? Og hvor lenge varer deres forslag til inntektssikring?

Må syke unge stå med i luen i hånden hvert år, eller er det mulig å få til noe slikt som i Danmark? Og er regjeringen villig til å betale det tiltakene koster?

Fagfolk forteller meg at tett individuell oppfølging og jobbstøtte (IPS) er det desidert beste tiltaket for å få folk ut i jobb.

Men dette tiltaket er også det dyreste.

Det at unge faller utenfor er et grunnleggende, systemisk problem. Det krever større mot å rydde opp i dette enn det Høyre og Ap viser.

Slik det er nå har unge i nød ikke noen annen måte å sikre seg inntekt på, enn å ha en medisinsk diagnose.

Det fører til unødvendig sykeliggjøring. Noe som kan innebære at en skoletrøtt og isolert gamer kan få diagnosen deprimert.

I tillegg er det lite helsehjelp å få. Den psykiske helsetjenesten er overbelastet.

Kortsiktige offentlige tiltak fører til at mange lever i konstant frykt for sin eksistensgrunnlag.

Uføretrygd har vært den eneste veien til verdighet for disse.

Mange av disse unge kommer fra ressurssvake hjem, mange av dem har ikke engang fullført videregående skole.

Hvordan skal de skaffe seg jobb på egen hånd? Hvem vil ansette dem?

De har ikke engang opparbeidet seg rettigheter til arbeidsledighetstrygd. Inntektssikring av denne gruppen er helt avgjørende.

Ungdomslønn kan være løsningen, mener fagfolk. Ikke bare til de uføre, men alle de til sammen 110 000 unge som hverken er i jobb eller i utdannelse eller i arbeidsrettede tiltak.

Dette er unge som har ramlet utenfor. Det er samfunnets oppgave å løfte dem inn igjen.

Uføre-nekt, kombinert med individuell jobbstøtte og langsiktig inntekt kan være løsningen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.