Statkraft satser på havvind i Sverige

Statkraft søker om tillatelse til å bygge ut et havvindprosjekt i Sverige. Men det er fortsatt uklart om svensk havvind vil lønne seg.

SVENSK HAVVIND: Dette er Lillgrund vindpark, som ligger mellom Malmø og København og startet produksjon allerede i 2008. Nå planlegges det en rekke nye prosjekter, men ifølge Statkraft er det regulatoriske rammeverket i Sverige fortsatt uklart. Foto: Vattenfall

Statkraft har søkt om tillatelse til å bygge og drive et stort havvindprosjekthavvindprosjekthavvind er store vindturbiner som er plassert ute i havet, enten på store fundamenter som er drevet ned i havbunnen eller på flytende konstruksjoner i området Baltic Offshore Delta North, rundt 100 kilometer øst for Stockholm.

– Vi har en veldig stor utviklingsporteføljeutviklingsporteføljeen gruppe av prosjekter som er under utvikling, og prøver å bygge opsjoneropsjoneri dette tilfellet betyr opsjoner at Statkraft ønsker å utvikle mange prosjekter som er klare til å bygges ut, slik at det har flere valgmuligheter. Hvis et prosjekt ligger i et land med gunstige støttesystemer, vil kanskje selskapet heller velge det prosjektet, og heller droppe et prosjekt i et land uten støttesystemer på steder hvor vi tror det kan bli bygget ut havvindparker på sikt, sier Gry Johanne Åmodt, Statkrafts leder for havvind i Norden, til E24.

Gry Johanne Åmodt er Statkrafts leder for havvind i Norden. Foto: Statkraft

Prosjektet ligger i et område av Østersjøen hvor det er mulig å bygge ut bunnfaste turbinerbunnfaste turbinerturbiner som står på fundamenter som er hamret ned i havbunnen, i motsetning til flytende fundamenter som er dyrere. Havdybden er på 40 til 80 meter. Dette er billigere enn flytende turbiner, ifølge blant andre NVE.

– Vil ikke dette binde opp penger som kunne vært investert i kraftutbygging i Norge?

– Norge er et viktig marked for oss, og vi har store ambisjoner om å bli en sentral havvindutvikler også i Norge. Foreløpig utvikler vi bare prosjektene. Det er ikke det som koster mye penger. Om man skal investere vil være noe man tar stilling til etter hvert, sier Åmodt.

Fra før har Statkraft også søkt tillatelse for prosjektet Baltic Offshore Beta, som det sikret seg gjennom kjøpet av Njordr Offshore Wind i fjor.

Statkraft har et mål om å utvikle seks til åtte gigawatt gigawatt en gigawatt (en milliard watt) er et mål på hvor mye kraft et anlegg kan levere. Et havvindkraftverk på én gigawatt kan levere 3-5 terawattimer (TWh) strøm årlig, som tilsvarer 2-3 prosent av Norges samlede kraftproduksjon. 1 gigawatt = 1.000 megawatt.havvind innen 2040.

Stockholm trenger strøm

Kraftverket skal ha en kapasitet på på 2,1 gigawatt. Det kan potensielt gi rundt åtte terawattimer (TWh) kraft per år, eller rundt fem prosent av Sveriges nåværende kraftproduksjon på 163 TWh.

Dette kan ifølge Statkraft dekke rundt 40 prosent av strømforbruket i Stockholmsområdet.

I likhet med Oslo produserer Stockholm selv bare en brøkdel av strømmen de trenger. E24 har tidligere omtalt strømbekymringer i næringslivet i regionen.

– Dersom man får bygget ut mye havvind i Sverige, vil det kunne bidra til at de får den industrielle veksten man legger opp til, og ikke minst opprettholde den industrien man har. Det vil bidra til elektrifisering og utslippskutt, sier Åmodt.

Det planlegges flere flytende havvindanlegg utenfor Stockholm:

• norske Deep Wind Offshore planlegger anlegget Erik Segersäll, utenfor Stockholm, og det bunnfaste anlegget Olof Skötkonung lenger nord
• Svenske Eolus planlegger prosjektet Skidbladner utenfor Stockholm
• Freja Offshore og Aker-selskapet Mainstream Renewable Power planlegger prosjektet Dyning utenfor Stockholm

Dette kartet fra tidligere i sommer viser noen av havvindprosjektene som da var under utvikling i Sverige. De grønne prikkene er godkjent, mens de gule er under behandling. Foto: Sveriges regjering

– Uklart regulatorisk rammeverk

Mange havvindprosjekter trenger subsidier for å lønne seg. Bransjen har også slitt med økte kostnader og overskridelser, og prosjekter er utsatt eller skrinlagt.

– Havvind er generelt krevende, sier Åmodt.

– Det er ulikt hvor vanskelig det er, avhengig av hvilket marked man er i, hvor langt til havs det er og hvor dypt det er. Sverige er også krevende. Vi er spent på hvordan svenskene tenker om hvordan de kan sikre at havvind blir lønnsomt på sikt. Vi må jo ha lønnsomhet i prosjektene for å kunne satse.

– Er det snakk om subsidier?

– Foreløpig er det et uklart regulatorisk rammeverk rundt havvind i Sverige. Men de jobber med det, og vi håper på mer synlighet så fort som mulig.

– Er generelt krevende

Mens vindkraft på land er lønnsomt uten subsidier, er havvind så langt veldig mye dyrere. I Norge vil regjeringen gi inntil 23 milliarder kroner i støtte for bunnfast havvind og inntil 35 milliarder for flytende havvind.

– Havvind blir ikke regnet som lønnsomt?

– Det avhenger av hvor man er, hvilke kraftpriser man forventer og støttesystem. Men ja, havvind er generelt krevende, sier Åmodt.

I 2022 la Sverige opp til at nettkundene skulle betale deler av nettilknytningen for havvinden. Sverigedemokratene fikk endret dette i Tidö-avtalen med dagens regjering, slik at utbyggerne selv må betale for tilkoblingen.

– Det har vært bekymring for at dette ville ødelegge økonomien i en del prosjekter. Er det en utfordring?

– Ja, det er en utfordring. Det ville ha bidratt til lønnsomhet i prosjektene, sier Åmodt.

Nylig satte svenske Vattenfall havvindprosjektet Kriegers Flak på pause på grunn av manglende forutsetninger.

Det er Storbritannia som har bygget ut mest havvind av landene i Europa, gjennom store subsidier. Men svenskene må ikke nødvendigvis kopiere det britiske systemet, mener Åmodt.

– Det viktigste er at man får et forutsigbart rammeverk. Det må ikke være på den ene eller andre måten. Vi er ganske fleksible til hvordan det gjøres, bare vi kan få lønnsomhet i prosjektene, sier hun.

Kan stå klart i 2033

Turbinene i prosjektet skal stå så langt ute i havet at de ikke blir synlige fra land.

– Det er en fordel at det er minst mulig påvirkning på alle, også de som bor og ferdes i områdene rundt kraftprosjekter. Det gjør det lettere å få aksept, sier Åmodt.

– Når ville det være realistisk å bli ferdig?

– Prognosen er 2033 for Delta.