Feilberegnet formuesskatt med 460.000 kroner

Anine Stang hevdet formuesskatt ville ende på nesten 500.000 kroner i VG. Skatteetaten og Finansdepartementet sier tallet er 40.000 kroner.

Anine Stang. Innfelt: Kronikk i VG 20. november. Foto: Vidar Ruud / NTB

Onsdag skrev artist og sokke-gründer Anine Stang en kronikk i VG om at formuesskatten er med på å «drepe fremtiden vår».

I kronikken illustrerer Stang dette med et hypotetisk eksempel: En investor betaler 10 millioner kroner for 10 prosent av selskapets aksjer. Hun skriver videre at dette ville verdsatt selskapet hennes til 100 millioner kroner, noe som ville ført til at Stang måtte «personlig betalt nesten 500.000 kroner i formuesskatt», dersom hun eide 50 prosent av aksjene.

«Hvordan skulle jeg, en helt vanlig småbarnsmor med huslån, uten å ha tatt ut en eneste krone i lønn, klare å betale denne skatten?» skriver hun.

Både Finansdepartementet og Skatteetaten bekrefter overfor E24 at Stang hadde vært skyldig maksimalt 40.000 kroner i formuesskatt i dette hypotetiske eksempelet. Ikke nesten 500.000 kroner, som Stang skriver.

Dette forutsetter et par ting:

• At pengene ble hentet via en emisjon og ikke ved at Stang solgte aksjene til den nye investoren.
• At selskapet ikke hadde noen penger i banken fra før av.
• At bunnfradraget på 1,7 millioner allerede er brukt opp på andre formuesverdier. Hvis ikke, ville formuesskatten vært lavere.

I en e-post til E24 skriver Anine Stang at hun «i sin iver etter å skrive dette kompliserte stoffet folkelig, dessverre ikke var presis nok i eksempelet» hun brukte.

– Jeg er ingen skatteekspert, men har begynt å interessere meg for dette, nå som mitt eget selskap skal hente kapital, skriver hun.

Slik regnes formuesskatten ut

Stangs anslag om «nesten en halv million kroner» i formuesskatt hadde vært nærmere virkeligheten dersom selskapet hadde vært børsnotertbørsnotert Det vil si at investorer kunne kjøpt og solgt aksjene på børsen. , noe hennes selskap Abonera AS ikke er.

Når selskaper ikke er børsnotert, regner man ut formuesskatten annerledes. Da er det selskapets eiendeler, minus selskapets gjeld som brukes for å regne ut formuen som skal formuesskattes av.

Ifølge skatteloven er det ikke alle typer eiendeler i selskapet som blir tatt med i dette regnestykket.

Eiendelene som er med i regnestykket er blant annet penger i banken, ubetalte regninger som skal betales til selskapet, verdien av varene på lager, maskiner, utstyr og fast eiendom.

Verdier som ikke er med i regnestykket er for eksempel dyktige ansatte, forbindelser, kontrakter, ideer, varemerker og patenter. Hadde selskapet vært notert på børsen, hadde disse eiendelene reflektert verdien av selskapets aksjer.

– Formuesverdien for ikke-børsnoterte selskaper kan derfor være lavere enn markedsverdien av aksjene, skriver Lene Ringså, seksjonssjef i juridisk avdeling i Skatteetaten, til E24.

I tillegg til dette får man en rabatt på 20 prosent av verdien på aksjene man eier. Dette kalles en verdsettelsesrabatt.

Slik blir regnestykket

I eksempelet som Stang illustrerte i VG, fikk selskapet innskutt 10 millioner kroner. Disse pengene må hun betale formuesskatt for.

Hun må ikke betale formuesskatt for verdiene av de unoterte aksjene hun eier.

Det er bare de 10 millionene som skytes inn som vil være relevant når hun skal regne ut hvor mye formuesskatt hun skal betale.

Når Stang eier 50 prosent av aksjene, er verdiene hun må betale formuesskatt for kun halvparten av disse pengene, som er 5 millioner kroner.

Trekker man fra verdsettelsesrabatten på 20 prosent, sitter man kun igjen med 4 millioner som skal betales formuesskatt av.

Man betaler 1,0 prosent formuesskatt på verdier mellom 1,7 millioner og 20 millioner. Dermed ender Stang med en formuesskatt på maksimalt 40.000 kroner.

Mener fortsatt formuesskatten er et hinder

Anine Stang skriver i en e-post til E24 at målet med kronikken var å forklare hvordan skattepolitikken påvirker norske gründere og bedrifter, slik at også de som ikke driver egne virksomheter kunne forstå konsekvensene.

– 40.000 kroner er betydelig mindre enn 500.000 kroner. Mener du fortsatt at formuesskatten er med på å drepe fremtiden vår?

– Absolutt. Etter publiseringen har jeg fått hundrevis av henvendelser fra små og store bedriftseiere som forteller hvordan disse skattene er et hinder. I startup-miljøet kjenner jeg flere som flytter selskapene sine ut av Norge når de skal hente kapital på grunn av disse skattene, svarer Anine Stang.

Stang mener at poenget står seg, til tross for regnefeilen.

– Hvis Norge skal fostre selskaper som Spotify, Klarna eller Estrid, trenger vi et skattesystem som tilrettelegger for vekst, og ikke motsatt.