Sliter med å få tak i medisiner til sine nærmeste

– I Norge skal du ikke måtte løpe bekymret rundt for å jakte på livsforlengende medisin. Nå må noen trykke på den røde knappen, sier Inger Brokka de Ruiter (40).

For ett år siden fikk faren hennes Bjørn Davidsen (76) vite at han har prostatakreft med spredning til skjelettet.

Legene kan ikke helbrede sykdommen. Bare bremse utviklingen av den.

76-åringen har god nytte av hormonbehandling som bremser sykdommen. Den ene medisinen viser det seg å være vanskelig å få tak i.

Det både overrasket og gjorde de Ruiter og faren svært bekymret.

– For mange kronikere og alvorlig syke er nok dette hverdagen. Pasientene lider under dette, mener de Ruiter som er varaordfører for SV i Arendal.

• Regjeringa avslutter ordningen med primærhelseteam. Hege frykter at hennes psykisk utviklingshemmede lillebror igjen må dopes ned for å få tatt blodprøver.

Frykter liv kan gå tapt

Inger Brokka de Ruiter er også mor til Elias (14) som er hardt rammet av autisme, har alvorlig grad av psykisk utviklingshemming og ADHD.

Han går også på fire-fem nødvendige medisiner.

De Ruiter og ektemannen har merket at det har blitt vanskeligere å få tak i medisiner også til sønnen.

– Over natta kan vi få vite at en medisin har gått ut eller skal endres. Det er veldig komplisert og uforutsigbart, sier hun.

Men at det også skulle være medisinmangel knyttet til kreftbehandling, sjokkerte de Ruiter.

– Jeg kjenner det på pulsen. Det er noe riv ruskende galt med systemet, mener hun.

En fersk kartlegging fra Apotekforeningen har vist at opp mot 550.000 nordmenn ikke får tak i medisinene de trenger.

Har du selv opplevd å ikke få tak i viktige medisiner eller har tanker om temaet? Si din mening lenger ned i saken.

40-åringen legger til:

– Jeg sitter ikke her og gråter for min syke far for vi vil alltids klare oss, men jeg er bekymra for andre pasienter som enten blir dårligere eller kanskje ikke klarer å holde seg i live.

Faren Bjørn Davidsen beskriver situasjonen som krevende.

– Jeg synes også det er underlig at ikke Norge har bedre kontroll på medisinene sine, sier han.

– Får man tak i medisinen neste gang?

Denne gangen ordnet det seg med medisin til faren. Den fantes på et lager i Vestfold. Bjørn Davidsen fikk nok medisin til 28 dager.

De Ruiter sier tankene raskt begynte å spinne om veien videre.

– Får man tak i medisinen neste gang? Hvordan skal vi planlegge for å løse det, da?

De Ruiter mener man burde hatt næringslivsaktører i Norge som produserte medisiner.

– Jeg stusser over at store utenlandske selskap skal tjene penger og styre hvordan helsa vår er i Norge. Vi må kunne ivareta beredskapen og pasientsikkerheten selv.

Som politiker har de Ruiter vært leder av helsekomiteen i bystyret i Arendal. Hun forteller at hun her fikk et dypere innblikk i saken.

– Jeg mener at vi lokalt folkevalgte må jobbe opp mot de som sitter på Stortinget for å få til endring. For det er vi som er tettest på innbyggerne og de utfordringen de møter på.

Helse og – omsorgsdepartementet sier til NRK at regjeringa jobber både nasjonalt og internasjonalt med tiltak knyttet til legemidler.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) sier historiene om folk som rammes av medisinmangel gjør inntrykk.

– Vår viktigste oppgave er å sørge for at folk får helsehjelp når de trenger det, og å løse utfordringene knyttet til legemiddelmangel er en viktig del av dette, sier Bekeng.

Se hele svaret fra regjeringa lenger ned i saken.

Vil ikke hamstre – ennå

Inger Brokka de Ruiter er også opptatt av hamstring av medisiner. Hun mener det er et krevende dilemma og har ikke gått til det steget ennå selv.

– Det kan ikke være sånn at man enten må hamstre, og gjøre det vanskeligere for andre, eller å la være og ende opp med å ikke få medisiner?

Hos Apotek 1 på Aquarama i Kristiansand merker de at noen kunder blir bekymret for at medisinene deres ikke skal være tilgjengelige.

– Opplever dere at folk prøver å hamstre medisiner?

– Ja, spesielt hvis vi har fått inn noe som de har venta lenge på. Av og til må vi si nei og heller fordele det ut slik at flere kan få behandling, sier apoteker Christina Drangsholt.

Hun har jobbet ved apoteket i snart ti år og merker godt at medisinmangelen har økt de siste årene.

Hun tipser om at folk selv kan gå inn på nettsidene til apotekene og sjekke lagrene av ulike medisiner.

Prioriterer ikke Norge

Ifølge Direktoratet for medisinske produkter skyldes mange av mangelsituasjonene kommersielle prioriteringer fra legemiddelfirmaenes side.

– Der er det rett og slett sånn at leverandørene ikke alltid prioriterer å levere varer til det norske markedet, som er relativt lite. Andre markeder er større og mer interessante, sannsynligvis, sier overlege Ingrid Aas.

Hun trekker også frem produksjons- og logistikkutfordringer som hyppige årsaker til at leverandørene melder om forsyningsproblemer.

– Produksjonen er både kompleks og global. Fra råstoff til ferdig produkt i Norge så er det mange ledd der det potensielt kan gå galt, sier Aas.

I Arendal er Inger Brokka de Ruiter spent på hvordan medisinmangelen vil bli i årene som kommer.

– Jeg er bekymret for hvilke konsekvenser dette har for samfunnet generelt og for enkeltmennesker. Dette her går ikke lenger, sier hun.