Donald Trump har mistet forspranget han hadde i kampen om å bli USAs neste president da Joe Biden, i egne ord, overlot fakkelen til en ny generasjon. En nesten 20 år yngre kvinne er i ferd med å passere en tilbakeskuende eldre mann.
Kamala Harris har skapt begeistring og optimisme i det demokratiske partiet. Men hvetebrødsdagene er snart over.
Spørsmålet er hvordan Harris håndterer det kritiske søkelyset som vil forfølge henne i ukene som kommer. Når hverdagen melder seg vil hun bli stilt til ansvar for alt som har skjedd på president Joe Bidens vakt. Hennes største problem er prisstigningen og den rekordhøye innvandringen.
Å fokusere på folks økonomi og strømmen av innvandrere er Trump-kampanjens vinneroppskrift. Deres problem er at Trump så lett blir distrahert av saker som skader ham mer enn det gagner.
Trump er åpenbart skuffet og forulempet over at han mistet muligheten til å få revansj over Joe Biden. Han vender stadig tilbake til hvor dårlig Biden er blitt behandlet av sine partifeller og hvor sint han skal være.
Det er i alle fall tydelig at Trump er sint og frustrert. Det er ikke det minste rart at Trump savner Biden. I sommer holdt Trump stø kurs mot en klar valgseier over en upopulær president.
Hva tenker du?Hvem ville du ha stemt på hvis du hadde stemmerett i USA?aKamala HarrisbDonald TrumpcIngen av demI dag gir det liten mening å spå utfallet av presidentvalget. Alt tyder på at valgkampen blir usedvanlig skitten og at valgnatten blir en thriller.
De nasjonale målingene viser et uhyre jevnt løp. Om lag 150 millioner amerikanere kommer til å delta i valget i november, men på grunn av valgordningen er det noen tusen velgere i en håndfull vippestater som avgjør utfallet.
Datajournalisten Nate Silver bruker en statistisk modell, som inkluderer meningsmålinger, tidligere valg, økonomiske forhold og andre faktorer, for å beregne sannsynlige valgutfall. I syv delstater er differansen så liten mellom Harris og Trump at alt er i spill.
Silver mener Harris ligger best an til å vinne i Pennsylvania, Nevada, Wisconsin og Michigan, mens Trump har bedre muligheter i Arizona, Georgia og Nord-Carolina. Men marginene er ytterst små. Det er i disse syv delstatene kandidatene vil holde folkemøter og bruke enorme beløp på politisk markedsføring i høst.
Hvis Kamala Harris vinner fire av de syv delstatene blir hun etter all sannsynlighet USAs neste president.
Det vil sikre henne minst 270 valgmenn som er nøkkelen til Det hvite hus. Den som vinner får, med få unntak, samtlige valgmenn i en delstat.
Harris må sannsynligvis vinne Pennsylvania, Wisconsin og Michigan. De utgjør det demokratiske partiets brannmur. Den vanlige antakelsen er at hvis en av disse faller er slaget tapt for henne. Men Harris kan kompensere ved å vinne en eller flere av vippestatene i sør eller vest.
Harris ligger godt an til å få flere stemmer nasjonalt enn Trump. Det innebærer ikke nødvendigvis at hun får flest valgmenn. Hillary Clinton fikk nesten tre millioner flere stemmer enn Donald Trump i 2016, men tapte likevel valget. Al Gore tapte i 2000 selv om han fikk flere stemmer enn George W. Bush.
Silvers modell gir Harris 55 prosent sjanse til å vinne et flertall av valgmennene, mot Trumps 45 prosent. Det betyr bare at det er uhyre jevnt og høyst usikkert hvem som trekker det lengste strået i november.
En meningsmåling som ble publisert av Cook Political Report denne uken viser hvordan valgkampen er blitt endret fullstendig på få uker. Harris har en liten ledelse, eller samme oppslutning, som Trump i seks av syv vippestater. Trump leder så vidt i Nevada. Da den samme meningsmålingen ble tatt opp i mai ledet Trump klart i seks av vippestatene, mens det var uavgjort i Wisconsin.
Det som ikke har forandret seg i samme grad er at et flertall av velgerne i flere meningsmålinger har større tillit til ham enn til Harris når det gjelder økonomi og innvandring, som dessuten er to av de sakene som velgerne sier at er mest opptatt av.
Dyrtid og illegal innvandring gir Trump en fordel, selv om Harris i meningsmålingene gjør det bedre enn Biden også i disse sakene. Harris må vise at hun forstår velgernes uro, og at hun har en plan for å bedre middelklassens levekår.
Problemet for republikanerne er at Trump så lett sporer av i valgkampen. Han skulle snakke om økonomi i Nord-Carolina på onsdag. Han skulle legge frem sin økonomiske plan i New Jersey på torsdag.
Han holdt seg en stund til manus, før han begynte å snakke om hvor ille det var at Biden var blitt presset ut, at Harris’ latter er uttrykk for at hun har store problemer og at visepresident Tim Walz som guvernør undertegnet en lov om gratis tamponger for alle elever i Minnesota.
Trump vinner ikke en eneste velger ved å snakke om tamponger eller Harris` latter. Like lite som det tjener hans sak å insistere på at bildene av store folkemengder som møter Harris på valgkamp er falske og laget ved hjelp av kunstig intelligens.
Man trenger bare normal intelligens for å forstå at Trumps påstand er falsk. Flere tusen vitner og levende bilder forteller den sannheten som Trump ikke vil se.
Trump er besatt av størrelsen på folkemengder og påstander om at ingen samler så mange som ham. Han klarer ikke å akseptere at Harris skaper et engasjement og en entusiasme som den aldrende Biden ikke evnet.
Trump sier at han har rett til å angripe Harris personlig på grunn av det hun har sagt om ham. Han stempler henne som syk, radikal og udugelig, samtidig som han gir henne ansvaret for å ha ødelagt både USA og verden.
I fraværet av bedre argumenter kaller Trump Harris for en farlig kommunist med lav IQ. Det gjør oppgaven enklere for Harris. Hun kan motbevise det skremmebildet som Trump tegner ved å fremstå for velgerne som moderat og kompetent.
Harris utfordring er å overføre entusiasmen og optimismen fra velregisserte valgmøter til debatten mot Trump og i intervjuer.
I tiden som kommer vil velgerne bli bedre kjent med Kamala Harris. Spørsmålet er om de vil like det de ser og hører, etter at demokratenes umiddelbare lykkefølelse over å ha fått en ny kandidat har avtatt.
Grunnen til at Harris gjør det godt i meningsmålingene er at mange demokrater eller uavhengige har sittet på gjerdet, frustrert over alternativene de har stått overfor. hun mobiliserer unge, minoriteter og andre som ønsket en annen kandidat enn Biden.
Harris tar ikke velgere fra Trump. Tilhengerne av hans MAGA-bevegelse er urokkelige. Men de representerer ikke et flertall i USA. De fleste stemte ikke på Trump i 2016 eller 2020. Flere avla stemme i 2020 enn i noe tidligere valg. Med alt som står på spill kan valgdeltakelsen i år bli enda høyere. Den som lykkes best i mobilisere velgere i vippestater vinner.
Les også
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.