Overraskende funn om seksuelle overgrep

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Kvinner synger og danser i en markering av den internasjonale kvinnedagen i en bydel nær Monrovia, Liberia, 8. mars 2024. (Foto: NTB/EPA/Ahmed Jallanzo)

Mange av dem som overlever seksuelle overgrep i forbindelse med krig og konflikt, blir mer engasjerte i lokalsamfunnet sitt etterpå.

Når land rammes av krig og konflikt, er voldtekt og seksuelle overgrep ofte en del av bildet. 

Mens menn har større sannsynlighet for å dø på slagmarken, er kvinner og barn svært utsatte for ulike former for seksuell vold. Det kan ofte igjen føre til stigmatisering i lokalsamfunnet.

– De blir oppfattet som urene eller ødelagte. De blir sladret om. Det hender at ektefellen forlater dem. De sosiale normene i tradisjonelle, mer patriarkalske samfunn, gjør det ofte ganske vanskelig for overlevende å forbli en del av samfunnet sitt, sier forsker Carlo Koos ved Universitetet i Bergen. 

Han og professor Richard Traunmüller ved Universitetet i Mannheim har nylig publisert en vitenskapelig artikkel basert på mer enn 10.000 intervjuer.

Det er vanligvis væpnede grupper eller sikkerhetsstyrker som utfører overgrepene.

– Målet er gjerne å skape frykt. De seksuelle overgrepene kan være offentlige og ha flere gjerningsmenn. Det er ofte svært brutalt, med bruk av gjenstander, og det kan bli ordentlig grusomt. Noen av ofrene dør, sier Koos.

Han forteller at denne atferden er ment å vise dominans. Ikke bare over det faktiske offeret, men også over de andre mennene i samfunnet som ikke var i stand til å beskytte konene sine eller andre medlemmer i samfunnet.

– Vi fant ut at personer som har opplevd seksuell vold, i gjennomsnitt er mer engasjert i samfunnene sine, sier forsker Carlo Koos. (Foto: Amanda Schei)

Et større engasjement

Det meste av forskning konkluderer med at de som overlever sånt, ender opp med å bli sosialt marginalisert og ekskludert.  

Koos og Traunmüller har funnet en motsatt effekt.

Forskningen deres viser at overlevende prøver å motvirke stigmaet knyttet til denne typen seksuell vold, ved å integrere seg mer i samfunnet. De bidrar gjennom sivilt engasjement.

– Vi fant at personer som har opplevd seksuell vold, i gjennomsnitt er mer engasjert i samfunnene sine. Det er mer sannsynlig at de er medlemmer i lokale foreninger, sier Koos.

Han sier at i mange land har denne typen organisasjoner tatt på seg oppgaver på et lokalt nivå som egentlig skulle blitt løst av myndigheter. De tar seg av grunnleggende offentlige goder. 

– For eksempel kan bondelaget sørge for at bønder har tilgang til gjødsel og frø, og helsekomiteer forsøke å organisere vaksinasjonskampanjer, forklarer Koos.

Viktigheten av fellesskap

Koos og Traunmüllers tolker resultatene dithen at for å unngå å bli stigmatisert og sosialt ekskludert, forsøker mange overlevende og dem de bor med, å kompensere for stigmaet.

– Det er skrevet mye innen sosialpsykologi om hva som skjer med mennesker som blir stigmatisert. De prøver veldig hardt å koble seg på det sosiale nettverket igjen fordi de har et insentiv for å forbli integrert, sier Koos.

Han forteller at denne mekanismen nok kan være enda sterkere i land hvor staten ikke tilbyr sikkerhet, offentlige tjenester eller har et fungerende rettssystem.

– Folk trenger virkelig å være en del av et fellesskap. Hvis ikke har de ingen å snu seg til når det blir vanskelig. Behovet for å mobilisere er sannsynligvis ikke like sterkt i land med et ordentlig sikkerhetsnett. Der kan folk henvende seg til statlige institusjoner, sier Koos.

Intervjuer med garanti om anonymitet

Særlig én ting overrasket forskerne. De fant de samme resultatene i alle de tre landene de sammenlignet: Den demokratiske republikken Kongo, Liberia og Sri Lanka.

De hadde reist dit og trent lokale personer i å foreta spørreundersøkelser. De fikk lære å intervjue folk med en uvanlig metode kalt listeeksperiment. Metoden tillater de spurte å være helt anonyme. 

Denne endringen i metode fra tradisjonell spørreundersøkelse med direkte spørsmål som «Har du noen gang blitt voldtatt?», førte til at andelen personer som det viste seg hadde opplevd seksuell vold, minst doblet seg.

– Folk vil ikke alltid fortelle sannheten om en sensitiv opplevelse eller holdning til en person de ikke kjenner, som intervjuer dem. Dette fører til feilrapportering. Det er et velkjent fenomen, men det har ikke egentlig blitt håndtert på en god måte før, sier Koos.

Forskerne forventet at økt anonymitet ville gi flere muligheten til å dele. 

– Jeg tror dette er en veldig viktig metodologisk innovasjon. Den kan ha mange implikasjoner for statistikk om voldtekt, vold i hjemmet, mobbing og lignende – ikke bare i det globale sør og i konfliktsituasjoner, sier Koos.

Referanse:

Carlo Koos og Richard Traunmüller: The gendered costs of stigma: How experiences of conflict-related sexual violence affect civic engagement for women and men. American Journal of Political Science, 2024. Doi.org/10.1111/ajps.12863