Ny forskning: Denne treningen gir stor helsegevinst for pasienter med leddsykdommer

6 hours ago 1

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus - les mer

Fysioterapeut Kristine Røren Nordén har forsket på måling av fysisk form og effekt av personlig tilpasset trening med høy intensitet. Du ser henne i midten av bildet. (Foto: Kjell Håkon Larsen / Diakonhjemmet sykehus)

Pasienter med revmatisk sykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Ny forskning viser at intensiv, tilpasset intervalltrening kan ha god effekt på hjertehelsen hos disse pasientene.

– Det er veldig bra at pasientene tålte treningen uten at sykdommen deres ble verre, sier Kristine Røren Nordén.

Hun har nylig fullført sin doktorgrad. Hun har forsket på hvordan fysisk form kan måles og forbedres hos pasienter med revmatisk sykdom.

Forskningen viser at høyintensiv intervalltrening (HIIT) er en trygg måte å trene på for disse pasientene. Å trene på den måten kan forbedre hjertehelsen betraktelig og gi positive helseeffekter.

– Dette viser at trening med høy intensitet kan være en trygg og effektiv del av behandlingen for disse pasientene, forteller Nordén. Hun var tidligere tilknyttet Diakonhjemmet sykehus i Oslo.

Langvarig effekt av trening med høy intensitet

I forskningsprosjektet ExeHeart fikk pasienter med revmatiske sykdommer delta i et 12-ukers treningsprogram.

De ble rekruttert gjennom den Forebyggende Hjerte-Revma-klinikken ved Diakonhjemmet sykehus.

De fikk deretter veiledning for å drive trening med høy intensitet av fysioterapeuter utenfor sykehuset.

Kristine Røren Nordén har forsket på hvordan fysisk form kan måles og forbedres hos pasienter med revmatisk sykdom.

Resultatene var lovende: Pasientenes fysiske form ble mye bedre. Effekten varte dessuten utover perioden med veiledet trening.

Det tyder på at pasientene fortsatte med trening på egenhånd etter først å ha fått tett oppfølging.

Dette er treningsopplegget

Programmet hadde tre ukentlige økter: to med intervalltrening og én med jevn, lav intensitet. Intervalløktene fulgte en fast plan:

Start med ti minutters oppvarming i et tempo der du blir lett andpusten, men fortsatt kan prate.
Deretter gjennomførte deltakerne fire intervaller på fire minutter hvor de jobbet så hardt de kunne.
Mellom hvert intervall var det to-tre rolige minutter for å hente seg inn.
Til slutt avsluttet de med nedtrapping i rolig tempo. Hele økten tok rundt 40 minutter.

Hvordan måles fysisk form?

For å måle pasientenes fysiske form har Nordén brukt en test som kalles Cardio Pulmonary Exercise Test (CPET).

Ut fra testen kan man se hvordan kroppen fungerer under fysisk aktivitet. Den kan også se hva som reduserer det som kalles aerob kapasitet. Det handler om kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen under aktivitet.

Hvis du har god aerob kapasitet, kan det gi lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.

Hvor god denne kapasiteten er, avhenger av samspillet mellom hjertet, lunger, blodbane og muskulaturen som støtter skjelettet.

– Faktorer som alder, mengde kroppsfett og fysisk aktivitet påvirker aerob kapasitet hos disse pasientene. Det er akkurat som i befolkningen ellers. Men nivået er generelt lavere hos disse pasientene, forteller Nordén.

Kan tilpasse treningen til den enkelte

Hun fremhever at resultatet av CPET gjør det mulig å tilpasse treningen til den enkelte. Dermed kan man få best mulig helsegevinst.

– CPET er den beste testen vi har for å måle fysisk form. Den kan brukes både for friske personer og pasienter med ulike sykdommer, forklarer Nordén.

Forskerne testet også enklere metoder for å måle fysisk form; det som betegnes som kondisjonskalkulatorer.

Det viste seg at slike målemetoder kan være nyttige for å undersøke aerob kapasitet hos større grupper. De kan også gi en pekepinn om en persons fysiske form.

Betydning for behandling av pasienter

Slike kalkulatorer bør imidlertid brukes forsiktig for individuelle vurderinger i klinikken, konkluderer hun.

– Det skyldes spesielt to ting: Det ene er at vi fant en klar trend der kalkulatorene overvurderte pasientenes form. Det andre er at de heller ikke fanget opp endringer over tid, forklarer Nordén.

Hun mener studien kan få stor betydning for hvordan pasienter med revmatiske sykdommer blir fulgt opp.

– Vi ser nå at strukturert trening, som HIIT, kan gi stor nytte for disse pasientene. Det er en type behandling som med fordel kan benyttes av fysioterapeuter, mener hun.

Referanse:

Kristine Røren Nordén: Cardiorespiratory fitness in patients with inflammatory joint disease: Associations, validity of assessment and effects of an exercise intervention. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2024. (Sammendrag)