Verdens land prøver å bli enige om hvordan vi skal fikse klimakrisen

Maria Timmann Mjaaland er ungdomsdelegat på Klimatoppmøtet. Hun sier at verdenslederne prater så høflig til hverandre at det er vanskelig å skjønne hva de er uenige om. (Foto: Privat)

– Det er alltid vanskelig, men det har nok vært ekstra krevende i år, sier forsker

Møtet i Aserbajdsjan har samlet land fra hele verden.

I dag fredag er den siste dagen for denne gang før alle landene skal møtes igjen til neste år i Brasil.

Ungdomsdelegat Maria Timmann Mjaaland venter spent på hva landene i verden blir enige om, og ung.forskning.no tar en prat med henne.

Mjaaland tar seg tid til å snakke med pressen. (Skjermbilde: NRK)

Penger, penger, penger

– Jeg har fulgt med på klimafinansiering, sier Mjaaland. 

Det har vært et av årets viktigste temaer.

– Det handler om hvor mye penger rike land skal gi til fattige land, sier hun.

Steffen Kallbekken er klimaforsker ved Cicero.

Han sier at det er penger som må til for at verdens fattige land skal kunne kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene. 

– Alle land skal levere inn nye klimamål neste år, sier han.

– Hvis de fattige landene kan stole på at det finnes penger, så kan de love enda større klimamål neste år, sier Mjaaland.

Greenpeace og andre i klimabevegelsen krever at det settes av minst 1 billion dollar per år til utviklingsland.

Pengene kan for eksempel brukes til å bygge nye solkraftverk og til å tilpasse seg klimaendringene. 

– For eksempel ved å bygge vern som kan takle flom. Eller bytte til kornslag som tåler mer tørke, sier Kallbekken.

Ungdommer fra ulike land møter Utenriksdepartementet. (Foto: Privat)

Mange vil ha penger – få vil gi

– Hvor vanskelig er det å få til et samarbeid mellom landene?

– Det er alltid vanskelig, men det har nok vært ekstra krevende i år, sier Kallbekken.

Det kommer av stor politisk uenighet, og at det er krig i flere land. 

– Mange land har behov for å motta pengehjelp, men få er villige til å gi det, sier han.

– Er ikke alle for at vi skal finne så klimavennlige løsninger som mulig? 

– Jo, men de fleste vil at noen andre skal betale og gjøre mest, sier Kallbekken.

Det ender fort med at ingen tar skikkelig ansvar.

– Resultatet blir at verdens land gjør for lite, sier Kallbekken. 

Mjaaland sier at det er de rike landene som bør bidra med mest penger.

– De har ofte størst forbruk og størst klimagassutslipp, sier hun.

Hun sier at Norge har et spesielt ansvar. All oljen vi har pumpet opp har ført til store utslipp - og mye penger.

Nordiske ungdomsdelegater møter Daniel Westlén. Han er Sveriges statssekretær for klima og miljø. (Foto: Privat)

Kommer med forslag

Mjaaland har vært med på mange møter i Aserbajdsjans hovedstad Baku.

– Hvis det er noe med barn og unge sine behov som ikke kommer tydelig frem, så sier jeg ifra hva jeg mener, sier hun.

Mjaaland sitter gjerne ved siden av lederne som snakker for Norge. 

– Enten kan jeg bare si ifra med en gang, eller så kan jeg sende dem en melding, sier hun.

– Hva har du sagt ifra om til nå?

– Jeg er opptatt av barns rettigheter, men det er heldigvis Norge også. Vi er ofte ganske enige om det, sier hun.

Hun sier at Norge må overbevise andre land om det samme.

– Det er ikke alltid så enkelt, sier hun.

Ungdomsorganisasjonene snakker med Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik. (Foto: Privat)

Lite krangling

Mjaaland sier at det er ganske utrolig at landene klarer å bli enige om noe som helst.

– Det gjelder så mange land, sier hun.

– Hvordan oppfører politikerne seg? Blir det noe krangling?

– Nei, de prater veldig høflig til hverandre i sånne møter, sier hun.

Det er nesten så det er vanskelig å forstå hva alle landene egentlig er uenige om.

Kallbekken sier at unge folk er viktige på klimatoppmøtene.

– Unge kan passe på at landene står ved sine løfter og at de ikke forsøker å løpe fra det de har sagt tidligere om å kutte utslipp, finansiere klimatiltak eller tilpasse seg, sier han.