Mpox, tidligere kjent som apekopper, sprer seg nå i et slikt tempo at WHO denne uken erklærte internasjonal krise.
De fleste blir friske fra sykdommen uten behandling, men noen kan bli alvorlig syke.
Bekymringen nå er en ny, mutert mpox-variant som sprer seg lettere ved nærkontakt.
Selv om smitten har nådd Sverige, er Den demokratiske republikken Kongo hardest rammet. Nå varsles det om at det ikke er i nærheten av nok mpox-vaksiner i Afrika.
Dette må du vite om viruset – se video:
I Norge mener Folkehelseinstituttet (FHI) at det ikke er mangel på vaksinen, men de anbefaler bare noen få grupper nordmenn å vaksinere seg.
Disse tilbys mpox-vaksine i Norge
- Menn eller transpersoner som har sex med menn OG selvrapportert risikoatferd (f.eks. nye eller flere seksualpartnere). Dette handler om at tidligere varianter av mpox primært har smittet gjennom seksuell kontakt.
- Helsepersonell som er særlig utsatt for smitte gjennom sitt arbeid, som for eksempel personell på teststasjoner eller som jobber direkte med pasienter med mpox innlagt på sykehus.
- Laboratoriepersonell som arbeider med levende apekoppevirus (nøytralisasjonstest, cellekultur etc.).
Kilde: FHI.
Vaksineforsker ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, mener at det bør vurderes om flere skal vaksineres.
– Det er et ganske stort press på disse vaksinene, så spørsmålet er i hvilken grad vi får tilgang på flere vaksiner.
Mpox er en virussykdom i samme familie som kopper. Vaksinen mot mpox er en modernisert koppevaksine, ifølge FHI.
Først og fremst må risikogruppene få vaksinen, sier Grødeland:
– Det bør også vurderes seriøst om alle barn skal få koppevaksine – altså om koppevaksinen skal gjeninnføres som en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet.
Preben Aavitsland, fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), ser ikke et slikt behov:
– Det er ikke nødvendig eller planlagt noen betydelig utvidelse av målgruppene for vaksinasjon i Norge.
– Vil kunne være forebyggende
Grødeland forklarer hvorfor hun mener det barnevaksinasjon bør vurderes:
Koppevaksinen var i vaksinasjonsprogrammet frem til 1976, da kopper nærmet seg utryddelse.
Nå er andre koppevirus, som mpox, tilbake.
– Mpox-situasjonen illustrerer at det er varianter av koppevirus som vil kunne ramme den generelle befolkningen igjen. Dette kommer ikke til å forsvinne med det første.
Det kan oppstå andre og farligere varianter av kopper som kan spre seg fra dyreriket til mennesker, forklarer hun.
– En koppevaksine vil kunne være forebyggende og beskytte oss også mot potensielt mer alvorlige koppevirus i fremtiden.
– Så du tenker det bør vurderes om alle nordmenn skal få denne vaksinen?
– Ja, jeg tenker man bør ta en ny vurdering av om dette kan være hensiktsmessig. Her må man vurdere risikoen for bivirkninger etter vaksinering opp mot det potensielle nytteverdien som grunnleggende beskyttelse mot ulike koppevirus kan gi.
De som er født før 1976 og allerede har fått koppevaksinen kan være beskyttet fremdeles, sier hun.
– Men det må vi også finne ut av, sier Grødeland.
– Norge bør presse på
Grødeland forklarer at vaksinen som beskytter mot mpox og kopper virker god:
– Det er en levende vaksine som ikke kan formere seg, som typisk er ganske effektive.
Men problemet er altså at det produseres for få doser av vaksinen.
– Det er en vanskelig vaksine å produsere, og det har ikke vært prioritert etter at kopper var utryddet.
– Er du bekymret?
– Jeg er ikke så bekymret for mpox nå, fordi den hos de fleste ikke gir alvorlig sykdom. Men det er god grunn til at Norge bør presse på for å øke produksjonen av vaksiner mot kopper som forberedelse på mulige fremtidige nye utbrudd.
– Hadde gitt den til hele familien
En som er bekymret er Gunnar Hasle, infeksjonsmedisiner og eier av Reiseklinikken i Oslo.
– Ja. Jeg er bekymret. Hvis jeg hadde hatt muligheten til å få denne vaksinen og gi den til hele min familie hadde jeg gjort det. Det er en utvikling her som er bekymringsfull.
– Hvem bør få den?
– Alle som ville ha den bør få den nå. Men det viktigste er at det bør være et beredskapslager. Jeg er redd for at viruset kan mutere, og at det er ikke noe behandling mot dette.
Det er en trygg og god vaksine, forklarer han.
– Det bør nå satses voldsomt på å produsere denne vaksinen, slik at vi har noe å møte en slik epidemi med hvis det oppstår. Myndighetene bør finansiere et beredskapslager med vaksiner i Norge, sier Hasle.
– Uheldig om rike land støvsuger markedet
Norge har allerede et beredskapslager av vaksiner, og vurderer at størrelsen er forsvarlig i forhold til den aktuelle risikoen, forklarer Aavitsland i FHI.
– Størrelsen på lageret er unntatt offentlighet da dette er del av et beredskapslager også mot en annen, utryddet sykdom, nemlig kopper, der faren er bioterrorisme.
WHO ber innstendig om at vaksiner benyttes i DR Kongo og nabolandene for å få utbruddet der under kontroll, påpeker Aavitsland:
– Det vil være svært uheldig dersom rike land nå støvsuger markedet for å bygge beredskapslagre mens det ikke blir noe igjen til dem som virkelig trenger vaksinasjon i Afrika.
FHI: Ikke aktuelt med koppevaksine til barn
Om Grødelands utspill om å vurdere koppevaksinen i vaksinasjonsprogrammet sier han:
– Nei, det er ikke aktuelt med det bildet vi ser nå.
Koppevaksinen som ble avsluttet i 1976 hadde betydelige bivirkninger, sier Aavitsland.
– Vaksinasjon i dag måtte skje med mer moderne vaksiner, men disse produseres det lite av.
Men det er riktig at koppevaksinasjon kan gi noe beskyttelse mot mpox og andre, lignende sykdommer, sier Aavitsland.
– Når vi vurderer å gi helseministeren råd om innføring av en vaksine, vurderer vi forhold som sykdommens utbredelse og alvorlighet, altså sykdomsbyrden, og vaksinens effektivitet, bivirkninger og kostnader.
Det er svært lite sannsynlig at en vurdering av et barnevaksinasjonsprogram mot kopper vil falle positivt ut i konkurranse med andre gode formål i helsetjenesten, mener Aavitsland.
– Vi kjenner ikke til noe vestlig land som i det hele tatt vurderer dette.