Som jeg gleder meg.
Jeg vet ikke helt hvor det kom fra, kanskje var det muligheten til å se Paris i kveldslys med all verdens kunstnere og idrettsutøvere samlet for en seremoni som ser ut til å bli magisk, men jeg tror kanskje mest det var intensjonene bak.
Regissør Thomas Jolly sier han ønsker å gi verden og Frankrike håp, skape et framtidsbudskap om et utadvendt og velkomment land; en seremoni som kontrast til verdens elendighet.
Åpningsseremonien på store mesterskap har etter hvert blitt like, og ganske kjedelige. I kveld, derimot, skal Seinen brukes som scene med historiske Paris som bakgrunn.
Spektakulær åpningsseremoni
Utøverne skal fraktes i båter langs elven en er delt opp i 12 temaer som tar for seg fransk historie, kunst og kultur.
For de spesielt interesserte er det motehusene Dior og Louis Vuitton som står for kostymene.
Kortesjen er seks kilometer lang, og seiler forbi Notre-Dame, Louvre, og ender ved Eiffel-tårnet.
TV-sendingen er ventet å samle godt over en milliard seere, og det spekuleres i om Lady Gaga og Céline Dion skal opptre sammen.
Og som jeg gruer meg.
Luftrommet over Paris stenges. 45 000 politifolk skal passe på, og etterretnings- og sikkerhetstjenester har vært involvert i lang tid for å beskytte seremonien mot terror.
Terrorangrepene mot Paris 2015 var noe av det verste vi har sett på vest-europeisk jord etter andre verdenskrig.
Det er også med på å gjøre kveldens seremoni så viktig og rørende, og vi må håpe og tro at franske myndigheter har kontroll.
En splittet verden samles til OL
Det er også en splittet verden Emmanuel Macron og Frankrike tar imot i kveld.
Ingenting symboliserer det mer enn en av de store broene kortesjene skal seile under, Alexander den tredje-broa, den med alle gullstatuene.
Den er oppkalt etter den russiske tsaren, og symboliserer vennskapet mellom Frankrike og Russland.
Russland deltar som kjent ikke i årets OL, og Vladimir Putin er ikke invitert.
Noen utøvere deltar som enkeltindivider, men det blir uten flagg, og uten nasjonalsang.
Bakgrunnen for at Russland ikke deltar, er naturligvis Ukraina-krigen. Nyhetene er dystre for Ukraina denne sommeren.
Den russiske okkupasjonshæren har de siste ukene rykket fram i Donetsk, og den ukrainske hæren risikerer å bli omringer flere steder.
Over hele frontlinjen pågår en apokalyptisk dronekrig, og sivile mål bombes tilnærmet daglig.
Fullskala-invasjonen av Ukraina startet rett etter vinter-OL i 2022.
Det er også verdt å minne om at Russland invaderte Georgia like etter sommer-OL i 2008, begge i Beijing, og annekterte Krim etter sitt eget OL i 2014.
Det gjør at Putin ikke blir å se sammen med de over 100 statslederne som er i Paris i kveld.
Det er heller ikke Kinas president Xi Jinping, som er i en tett allianse med Russland mot Vesten.
De dramatiske ukene i amerikansk politikk, og en mulig seier for Donald Trump, preger også seremonien. Verken Joe Biden eller Kamala Harris kommer.
I stedet sendes ektefellene Jill Biden til åpningsseremonien, og Doug Emhoff til avslutningen.
Gaza-krigen er kanskje den konflikten som skaper mest engasjement og protester.
Bare de siste dagene er over hundre palestinere drept, enda flere skadet, og Israel har hentet hjem fem døde gisler.
Den palestinske olympiske komité har krevd at Israel utestenges, men har ikke blitt hørt av Den internasjonale olympiske komité.
88 israelske og åtte palestinske utøver deltar. De israelske utøverne passes ekstra godt på. Terrorfrykten er stor.
Macron åpner OL i svekket posisjon
Frankrike og Macron har sitt å stri med på hjemmebane. Det er en politisk svekket president som i kveld åpner OL.
Hans parti led et sviende nederlag i Europa-parlamentsvalget. Macron bestemte seg deretter for å utlyse nyvalg, og tapte det også, selv om de gjorde det litt bedre enn ventet.
Venstresiden vant, og har samlet seg om hittil ukjent Lucie Castets som ny statsminister. Frankrike har et politisk system med både en statsminister og en president med stor makt.
Men Macron har siste ord som president og utnevner statsminister. Det har han til store protester bestemt seg for å vente med til etter OL.
Han kan utsette problemene litt, men han dominerer ikke lenger fransk politikk slik han har gjort de siste sju årene.
Et lyspunkt fra hans ståsted, er at han slipper å dele scenen i kveld med en statsminister fra ytre høyre-partiet Nasjonal Samling.
Det var det ingen garanti for, og ytre høyre med allierte samler en tredel av franske velgere.
Selv om de ikke er å finne på tribunene i kveld, ligger det og skurrer i bakgrunn for kveldens franske fest.
De som lager seremonien har holdt kortene veldig tett til brystet, men av intervjuene de har gitt er det tydelig at de som har stått bak seremonien ønsker å feire det mangfoldige og åpne Frankrike, og gi verden et positivt budskap.
Det kan vi alle trenge.
Publisert 26.07.2024, kl. 06.30