Kråker kan telle høyt

Svartkråkene planla hvor mange lyder de skulle lage. (Foto: Wirestock Creators / Shutterstock / NTB)

Kråker ble trent til å si «kra» riktig antall ganger når de så på et tall. 

«En, to tre». Barn begynner gjerne å lære å telle ved å si tallene høyt. 

Forskere ved University of Tübingen i Tyskland har testet om kråker kan gjøre noe lignende. 

Kråkene lærte å si «kra» riktig antall ganger når de så et tall fra en til fire. 

Forskjeller i lyden avslørte også at kråkene planla hva de skulle si før de åpnet nebbet. 

Noen ganger rotet de det til og repeterte ett tall eller hoppet over det.

Å si noe med vilje et bestemt antall ganger krever en sofistikert kombinasjon av numeriske evner og kontroll av vokalen, skriver forskerne i studien, som er publisert i tidsskriftet Science. 

– Resultatene våre viser at mennesker ikke er de eneste som kan gjøre dette. I prinsippet åpner det også for sofistikert kommunikasjon for kråkene, sier Andreas Nieder i en pressemelding. 

Han var med på studien. 

Ble trent opp 

I eksperimentet ble tre svartkråker vist et tall fra en til fire på en skjerm. 

De ble trent til å si «kra» riktig antall ganger. De trykket på en knapp på skjermen når de var ferdige. 

Hvis de svarte rett, fikk de en godbit. 

De lærte også å koble forskjellige lyder med hvor mange ganger de skulle si kra.

– Alle tre fuglene lyktes med dette. De var i stand til å telle kraene sine i rekkefølge, sier Nieder. 

Tenkte seg om

Forskerne gjorde opptak og analyserte timingen og lyden på det første kraet.

De fant ut at det var mulig for et dataprogram å forutse hvor mange «kra» kråkene kom til å si, basert på den første lyden.

– Ved å bruke de akustiske egenskapene til den første lyden i en numerisk sekvens kunne vi forutsi hvor mange lyder kråken ville lage, sier Nieder.

Kråkene brukte også lengre tid på å tenke når tallet var tre eller fire.

– Dette indikerer at ut fra informasjonen som presenteres for dem, danner kråkene et abstrakt numerisk konsept som de bruker til å planlegge vokaliseringen før de sender ut lydene.

Kråkene planla altså hvor mange «kra» de skulle si på forhånd.

Mistet oversikten

Noen ganger gjorde kråkene feil. Også dette ga informasjon.

Dataprogrammet beregnet hva kråkene egentlig hadde tenkt til å si basert på den første lyden.

Ofte hadde kråkene tenkt riktig, men så gikk det galt underveis. Kråkene repeterte ett tall eller hoppet over ett.

Ved å analysere lydene i rekkefølge fant forskerne nemlig ut at tonene fulgte et mønster.

Det gjorde det mulig å si hvor langt kråkene var kommet i tallrekken.

– Tellefeil, som for eksempel en lyd for mye eller en for lite, oppsto ved at fuglen mistet oversikten. Vi kan også lese ut denne typen feil fra de akustiske egenskapene til de enkelte lydene.

Mislikte nummer fire

Kråkene synes det var mye lettere å si en enn fire.

– De elsket nummeret en og mislikte fire, sier Diana Liao, som også var med på studien, til Science.

Noen ganger viste de det ved å ikke si noe når tallet fire kom opp eller trykke på skjermen for å avslutte.

Giorgio Vallortigara, er hjerneforsker ved University of Trento in Rovereto i Italia og har ikke vært med på studien. Han sier til Nature at det er imponerende at kråkene kunne lage et bestemt antall lyder på kommando.

CNN har snakket med Kevin McGowan, fugleforsker ved Cornell University.

– Studien demonstrerer at kråker ikke bare er enkle ikke-tenkende maskiner som reagerer på miljøet deres. De tenker faktisk fremover og har evnen til å kommunisere på en strukturert, forhåndsplanlagt måte. Det er en slags nødvendig forløper for å ha et språk, sier McGowan. 

Smarte fugler

Kråkefugler har mange ganger tidligere imponert med sin intelligens.

De er gode på problemløsning og kan bruke redskaper. 

I et forsøk klarte de å vurdere om noe var tungt eller lett, ut fra hvordan det svaiet i vinden. 

De kan kjenne igjen fjeset til mennesker og være langsinte på personen og tar bedre valg enn andre fugler i trafikken.

Også flere andre dyr og insekter har en viss forståelse av tall. De kan se at to ting er forskjellig fra tre ting og 15 fra 20, ifølge en artikkel fra Quanta Magazine. De kan trenes til å koble symboler til mengder. 

Bier, og noen dyr er vist å kunne forstå null. 

Referanse: 

Diana A. Liao, Katharina F. Brecht, Lena Veit & Andreas Nieder: «Crows “count” the number of self-generated vocalizations», 23. mai 2024.