Kongsberg trosser regjeringens bonuskutt: – Ingen planer om å gjøre tilpasninger

– Vi kommer til å slåss for det lønnssystemet vi mener tjener selskapet, sier styreleder Eivind Reiten.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sammen med konsernsjef i Kongsberg Gruppen, Geir Håøy, under et besøke på Kongsberg Defence & Aerospace i Kongsberg. Foto: Heiko Junge / NTB

Det børsnoterte forsvars- og teknologikonsernet Kongsberg Gruppen håver inn penger og nye ordre. For konsernsjef Geir Håøy og resten av ledelsen betyr det saftige bonuser. I 2023 hadde Kongsberg-sjefen en grunnlønn på 6,5 millioner kroner og fikk 2,7 millioner kroner i bonus.

På generalforsamling 7. mai beholdt konsernet lederbonuser på opptil 50 prosent av grunnlønn.

Det er dobbelt så høyt som bonus-taket i statens nye retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper, som trådte i kraft i år. Innstrammingen ble drevet frem i 2022 av tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Han truet med å kaste styremedlemmer som ikke fulgte opp.

Kongsberg-styreleder Eivind Reiten sier til E24 at de har «ingen planer om å gjøre tilpasninger til retningslinjene».

– Vi har valgt å videreføre lønnssystemet vårt i 2024 fordi vi mener det ikke er i selskapets interesse å ha mer fastlønn og lavere bonuser, sier Reiten.

TYNGDE: Eivind Reiten er tidligere konsernsjef i Hydro, og fiskeriminister og olje- og energiminister for Senterpartiet. I dag er han blant annet styreleder i Kongsberg Gruppen og rådgiver for oppkjøpsfondet Altor. Foto: Heiko Junge / NTB

Vil ikke gjøre som Equinor og Telenor

Ifølge Reiten er alternativet til dagens bonusnivå å kompensere lederne med høyere fastlønn, slik Equinor og Telenor har gjort etter at de nye føringene fra staten kom.

– Det er feil vei å gå på generelt grunnlag, og spesielt for Kongsberg som slåss for å tiltrekke seg de største talentene, sier Reiten.

Reiten har tidligere vært konsernsjef i Hydro, og fiskeriminister og olje- og energiminister for Senterpartiet.

Han mener at statens føring om å vise moderasjon er «riktig og rimelig», men at økt fastlønn er det «motsatte av moderasjon».

– Vi trenger et lønnssystem som fungerer hvis vi får vinden mot oss, ikke bare når det går gnistrende godt. Derfor er vi opptatt av å ikke blåse opp fastlønnen, sier Reiten.

– Vi vil betale godt når lederne leverer gode resultater, og at de merker det på lønningsposen når selskapet tjener dårligere.

Staten stemte for – forventer endringer først i 2025

Selv om Kongsberg-ledelsens maksimale bonuser er dobbelt så høye som taket i statens nye retningslinjer, godkjente Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) konsernets lønnsrapport for 2023 på vårens generalforsamling. NFD eier drøyt 50 prosent av konsernet.

Lønnsrapporten viser ledelsens faktiske godtgjørelse i fjor, og at taket for bonusene blir det samme også 2024.

I stedet for å stemme mot rapporten, la NFD inn en merknad om at de forventer endringer i 2025, når Kongsberg Gruppen skal legge frem nye retningslinjer for lederlønn.

Statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) sier i en skriftlig uttalelse til E24 at det fortsatt er et «sentralt poeng» for regjeringen å redusere maksimale oppnåelige bonus.

– I vår stemmeforklaring på årets generalforsamling i Kongsberg Gruppen var vi tydelige på at vi forventer at styrets reviderte retningslinjer imøtekommer statens forventninger, sier Sandvik.

REGJERINGEN: Statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) skriver til E24 at regjeringen er «opptatt av å bevare og å styrke den norske arbeidslivsmodellen som blant annet bygger på en kultur og tradisjon for høy tillit i befolkningen og relativt små lønnsforskjeller.» Foto: Frode Hansen / VG

Den forventningen har Kongsberg Gruppen ingen planer om å følge opp.

– Det er ikke noe som tilsier at vi vil gjøre noe annerledes i 2025. Vi kommer til å slåss for det lønnssystemet vi mener tjener selskapet, sier Reiten.

– Men det skulle bare mangle at staten ikke forventer det, når de har gitt så detaljerte føringer. Vi følger dem på de fleste punkter, men her kan ikke staten forvente at vi følger dem.

– Ikke grunnlag for å stemme mot

I retningslinjene for lederlønn står det at staten forventer at de er fulgt opp av selskapene fra 2023, og «reflektert i lønnsrapporten for regnskapsåret 2023.»

Statssekretær Sandvik (Ap) skriver til E24 at staten har forventet at det nye bonustaket ble innført senest med virkning fra 1. januar 2024, og at det har blitt kommunisert i brev til selskapene.

– Dette betyr at opptjent bonus til ledende ansatte i selskapet for regnskapsåret 2023 ikke er i strid med statens forventning, og gir derfor ikke grunnlag for å stemme mot lønnsrapporten, sier Sandvik.

Han sier at staten vil ta stilling til Kongsberg-styrets reviderte retningslinjer når de legges frem på generalforsamlingen i 2025.

– På samme generalforsamling skal vi også stemme over lønnsrapporten for 2024, og opptjent bonus for regnskapsåret 2024 vil inngå i vurderingen av rapporten, sier Sandvik.

GIKK HARDT UT: Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) gjorde moderasjon i lederlønninger og -bonuser til ett av sine prestisjeprosjekt. Nå er han helseminister, mens partikollega Cecilie Myrseth har tatt over nærings- og fiskeridepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Dagens Næringsliv har omtalt at NFD stemte for lønnsrapportene til både Equinor og Telenor på vårens generalforsamlinger – helt uten kommentarer.

Reiten sier til E24 at han ikke ble overrasket over at NFD godkjente Kongsberg Gruppens lønnsrapport.

– Vi har orientert dem om at dette ble vår konklusjon. NFD har jo virkelig understreket at lønnsfastsettelsen er styrets ansvar, og styret har tatt det ansvaret. Vi må ta hensyn til alle aksjonærenes interesser. Å følge NFD til punkt og prikke ville vært uheldig, sier Reiten.

Også i fjor viste NFD til retningslinjene da staten stemte for Kongsberg Gruppens lønnsrapport for 2022.

Da skrev departementet en merknad om at de forventet større åpenhet og mer informasjon om lønnsutviklingen til lederne i selskapet.

Følger heller ikke «kroner og øre»-prinsipp

Kongsberg Gruppen er også på kant med et annet prinsipp i statens retningslinjer: at ledere ikke skal få høyere lønnsvekst i kroner og øre enn øvrige ansatte, hvis det ikke er gode grunner for det.

Kongsberg-sjef Geir Håøys grunnlønn økte med 300.000 kroner (4,8 prosent) i fjor, mens de øvrige Kongsberg-ansatte i Norge i gjennomsnitt fikk en økning på 46.000 kroner (5,6 prosent).

Det kommer ikke frem i Kongsbergs lønnsrapport om «kroner og øre»-prinsippet har vært en del av selskapets vurderinger, ifølge NFDs merknad fra generalforsamlingen.

«I fremtidige lønnsrapporter forventer NFD at dette inkluderes i vurderingene av moderasjon og at styret også særskilt begrunner dersom kronemessig vekst i samlet godtgjørelse, eller i enkelte godtgjørelseselementer, er større for ledende ansatte enn for øvrige ansatte», skriver NFD i stemmeforklaringen.

Statssekretær Sandvik sier merknaden ble skrevet blant annet «med sikte på forbedret rapportering og økt åpenhet i neste års rapport».

Kongsberg Gruppens konsernsjef Geir Håøy fikk 12,6 millioner kroner i samlet godtgjørelse i 2023. Håøy fikk 6,5 millioner i grunnlønn, bonus på 2,7 millioner og 1,7 millioner i aksjer i fjor. Foto: Marius Lorentzen / E24

– Umulig å gjennomføre

Kongsberg Gruppens kommunikasjonsdirektør, Ronny Lie, skriver til E24 at ledelsens grunnlønn ble justert i form av en prosent i samsvar med lokal lønnsjustering for alle ansatte.

– Vi søker å ivareta hensynet til moderat lønnsvekst, samtidig som vi også har et prinsipp om å tilby en konkurransedyktig lønn i forhold til markedslønn for tilsvarende stillinger i relevante markeder. En kronemessig lønnsjustering ville ikke ført til sistnevnte, skriver Lie.

Reiten sier at «kroner og øre»-prinsippet i praksis ville gitt lønnsstopp for ledelsen. I 2022 kritisert han ideen i Dagens Næringsliv.

– Vi kan ikke gi det signalet til de aller mest håndplukkede folkene i organisasjonen. Vi har notert oss prinsippet, men ser oss ikke i stand til å følge det i praksis, sier han.

Ifølge Reiten har NFD utvist forståelse for at føringen ikke kan tolkes helt bokstavelig.

– Den eneste føringen det er meningsfylt for oss å forholde oss til, er å vise moderasjon. Den dagen Kongsberg eller andre utviser en lønnsutvikling som ikke følger det mantraet, er det all grunn til å slå ned på det. Men det er umulig å gjennomføre et system der de med høyest lønn får samme kronetillegg som de med lavere lønn.