Hva skal etterretnings­tjenester med fiendens DNA?

Biotekpodden

Dag Hareide, Trygve Brautaset og Keith Downing i samtale med Bioteknologirådets Anne Marit Ryen. (Foto: Mette Risa/Bioteknologirådet)

Bioteknologi kan redde liv. Men den samme teknologien kan også brukes til å ta liv. I kombinasjon med kunstig intelligens – som kan analysere enorme mengder data om ditt, mitt og andre organismers DNA –står verden nå overfor helt nye biotrusler.

Etterretningstjenester over hele verden samler inn DNA og biologisk informasjon om både venner og fiender. Hva kan det tenkes at de ønsker å bruke denne informasjonen til? Og bør vi også verne om vårt DNA i større grad enn vi gjør i dag? 

Det var blant spørsmålene som ble diskutert da Bioteknologirådet arrangerte åpent møte om bioteknologi, biotrusler og kunstig intelligens i Trondheim i april. 

Biologiske våpen er forbudt og de fleste stater i verden har sluttet seg til forbudet, men samtidig advarer NATO om at fremskritt innenfor bioteknologi kan få stor betydning for sikkerhet og forsvar, og at vi i dag ikke kan se hvilke utfordringer som kommer fremover. Flere land trapper opp sin forskning innenfor bioteknologi, statsledere verner om sitt eget DNA og NATO advarer også om å dele genetiske data til potensielle fiender. 

I en podkastversjon av møtet i Trondheim får du høre Keith Downing, KI-ekspert og professor ved NTNU, Dag Hareide, forfatter og naturverner og Trygve Brautaset, professor i syntetisk biologi ved NTNU og nesteleder Biotekrådet, fortelle mer om den teknologiske utviklingen og hvordan den åpner for helt nye biologiske trusler. 

Hvordan kan vi unngå truslene, men samtidig utnytte de nye mulighetene som kombinasjonen va bioteknologi og kunstig intelligens åpner for?