Siden Frps korte gåtur på Grønland torg, som skapte store reaksjoner blant de andre politikerne, har en rekke partier og organisasjoner invitert VG tilbake til Grønland.
Men VG har også intervjuet noen helt vanlige unge folk på gata om hva de synes om bydelen de vandrer i.
Spørsmålet vi stilte var:
Hva tenker du om at Frp mener det er utrygt her om kveldene?
Politikerne inviterer til Grønland
Et av partiene som ville invitere VG tilbake til Grønland var SV. Partileder Kirsti Bergstø og partikollega Omar Samy Gamal ville vise VG en annen side av Grønland.
Vi møtte de på Forandringshuset
.Også her kartlegger de ungdommenes bakgrunn, men kun de detaljene som er relevante, mener de.
Lasse Rickardt leder kriminalitetsforebygging og avhoppervirksomhet ved Forandringshuset, og han påpeker at de kartlegger ved å snakke med de unge.
– Vi lytter til deres virkelighet og møter de unge på deres arenaer, sier han.
De stiller seg kritiske til den type kartlegging Frp ønsker
.– Barn som ender opp som lovbrytere har i hovedsak flere risikofaktorer. Vi må ta tak i de bakenforliggende årsakene, og evne å se helheten, sier virksomhetsleder Ingrid Elise Sigmundstad.
– Ungdomskriminalitet var i Norge før folk med utenlandsk bakgrunn kom hit. På 70- og 80-tallet var det etniske norske ungdom som drev med kriminalitet, sier byråd Gamal.
Han sitter i byutviklingskomiteen for Oslo SV.
– Fellestrekkene fra nå og da, er at de kommer fra fattige kår. Det som er likt, er at de har hatt en fraværende far og et ønske om å hjelpe til med økonomien i familien, mener Gamal.
– Det er også et fellestrekk at de ikke har fått det til på skolen og står utenfor arbeidslivet, sier han.
Han mener derfor at utspillene til Wiborg og Listhaug er en avsporing der de ikke diskuterer de reelle problemene.
– Mange fattige i dag har innvandringsbakgrunn. Vi må derfor løse de sammensatte problemene med fattigdom, i stedet for å ta ut en liten bit og si at problemet er at bestefaren din kommer fra et annet land. Da er du interessert i å snakke om akkurat det, og ikke om de faktiske problemene, sier han.
– Vi må gjøre det som virker. De som begår kriminalitet må få en rask reaksjon, derfor trengs det mer ressurser for å hindre at de begår nye kriminelle handlinger, legger partileder Kirsti Bergstø til.
Hun mener at må de som står i faresonen må få tett oppfølging fra trygge voksne for å komme inn på det bedre spor.
– Det trengs en større innsats for forebygging. Det som virker, er at ungdommer blir inkludert, får gode opplevelser og hører til i lokalsamfunnet sitt, sier hun.
– Vi spurte Sylvi Listhaug om hun følte seg trygg på Grønland. Hva føler du?
– Jeg har alltid følt meg trygg på Grønland, sier Bergstø.
– Hvorfor?
– Det kan handle om at jeg er en hvit kvinne, og at det gjør det at jeg personlig ikke har opplevd ubehageligheter på Grønland. Men at andre kan oppleve at det er utrygt. Jeg som folkevalgt skal jobbe for trygge lokalsamfunn. Det er viktig for de unge som vokser opp her og menneskene som bor her at de skal kjenne at gata tilhører dem, sier hun.