Flere kommer inn på «prestisjeutdanningene»: Parahini (19) fryktet at drømmestudiet ville ryke

Parahini Parabaran (19) var nervøs da hun for en uke siden fikk svaret på studiesøknaden sin.

– Jeg var på jobb, og fryktet at jeg kom til å begynne å gråte hvis jeg ikke kom inn, sier hun til NRK.

Førstevalget hennes var rettsvitenskap, på UiT Norges arktiske universitet, og med fjorårets grense ville hun akkurat ha kommet inn.

Hun fryktet at poenggrensen ville være høyere i år på grunn av flere søkere.

– Det stresset meg masse, sier 19-åringen.

I fjor var poenggrensen på jussen i Tromsø 48,5 i førstegangskvoten for søkere med tilknytning til Nord-Norge.

Men i år gikk grensen ned til 47,8, til tross for at det er flere søkere enn i fjor. Dermed kom Parabaran inn med god margin.

– Da jeg åpnet brevet følte jeg at jeg kunne fly, sier den kommende jusstudenten.

Kravene faller for «prestisjeutdanningene»

Torsdag presenterte Samordna opptak statistikken for årets studieopptak.

Aldri før har så mange fått plass på førstevalget sitt, melder regjeringen i en pressemelding.

• Disse studiene er mest populære.

Tallene viser at grensen for å komme inn på flere populære studier har gått ned.

Av de 20 utdanningene med høyest poenggrenser har 19 gått ned fra i fjor. Bare fotojournalistikk ved Oslo Met som har høyere poenggrense i år.

Dette gjelder blant annet for medisinutdanningene – som fortsatt er blant de aller vanskeligste å komme inn på.

For søkere i ordinær kvote har grensen i år blitt lavere ved alle studiestedene.

Det har ikke skjedd siden før pandemien.

Også i førstegangskvoten er poenggrensen fallende, for andre år på rad.

• Noen fortviler, noen jubler, og andre venter spent. Leah Emilie (17) kom inn på medisinstudiet i Bergen.

Forsker peker på pandemieffekt

NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen mener det kan være vi er vitne til en avtagende pandemieffekt.

I 2020, 2021 og 2022 ble eksamen avlyst på videregående på grunn av pandemien.

Også i 2023 fikk mange annullert eksamen i norsk etter teknisk trøbbel på eksamensdagen.

Det betyr at årets avgangskull er det første på fem år som har alle eksamenskarakterene på vitnemålet.

– Fra tidligere forskning vet vi at eksamenskarakterene er lavere enn standpunktkarakterer, særlig for de med de høyeste karakterene.

Hovdhaugen forteller at forskning på eksamen i skriftlig hovedmål viser at 85 prosent av de som får seks som standpunkt, går ned i karakter på eksamen. Det samme gjør cirka 70 prosent av de som får fem.

Samtidig får halvparten av de som stryker på standpunkt en toer på eksamen.

Derfor vil flere eksamenskarakterer bidra til å dra poenggrensene ned på studiene med høye krav for å komme inn.

Fortsatt konkurranse

En annen forklaring kan være at kullene som går ut av videregående stadig blir mindre.

– Det kan også være med å påvirke poenggrensene, fordi det er litt færre som konkurrerer om plassene, særlig i kvoten for førstegangsvitnemål, sier Hovdhaugen.

Hun bruker UiT som eksempel. Der er det i år rundt 20 prosent færre som har søkt på medisinutdanningen, samtidig som tilbudet om studieplasser er blitt større over tid.

Dermed blir det færre søkere og flere plasser.

– Når det er sagt er det fortsatt 2,5 søker per studieplass på medisin ved UiT, så det er fortsatt konkurranse, den er bare litt mindre kraftig, sier Hovdhaugen.

Det sammen gjelder på medisinutdanningene i hele landet. De siste årene har stadig flere fått tilbud om en plass på en av disse.

Totalt har over 1200 personer fått muligheten til å starte på medisin i år, skriver regjeringen. Det er 350 flere enn i 2019.

– Vi har hatt et tydelig mål om å utdanne flere leger i Norge, og særlig styrke utdanningstilbudet i Nord-Norge, der legemangelen er størst, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Snakkis blant førstegangssøkerne

Parabaran er leder for ungdommens fylkesråd i Troms, og engasjert i saker som angår unge i nord.

Ifølge henne har de lave poenggrensene vært en snakkis blant årets avgangselever.

– Vi har jo sett at snittet har gått ned på mange studier, og på noen har nedgangen vært ganske drøy, sier 19-åringen.

Også for henne trakk eksamenskarakterene snittet litt ned.

– På TikTok er det flere som har delt historier om hvordan eksamen har gått, og om dårlige sensurer, forteller hun, og legger til:

– Noen har for eksempel fått en toer først, og så en femmer etter å ha klaget. Så jeg tror flere eksamener er en stor årsak til at snittet har gått ned.

Nå tror forsker Hovdhaugen på en stabilisering i poenggrensene. Før pandemien var forskjellene fra år til år små, og søkere kunne bruke fjorårets grenser som pekepinn for årets opptak.

– Det kan være vi er vitne til at dette går tilbake nå, og at det kommer ned på et mer normalisert nivå, sier forskeren.

Kritisk til systemet

Parabaran mener det er bra at poenggrensene går ned, og at flere kommer inn på studiene de ønsker.

Hun er kritisk til dagens opptakssystem, som baserer seg på karakterer fra videregående og noen muligheter for ekstrapoeng.

– Mange elever jobber målrettet i tre år for å komme inn på studiene de ønsker. De ofrer det sosiale livet sitt for dette, og det er veldig negativt.

Parabaran mener et bedre system ville vært at studenter ble tatt opp i to kvoter: En basert på karakterer, og en annen basert på motivasjonsbrev og intervjuer.

– Jeg tror det hadde gjort opptakssystemet vårt mer fleksibelt, og at terskelen for å komme inn på drømmestudiet hadde blitt lavere.

• Regjeringen skrotet i vår flere forslag til endring i opptakssystemet, blant annet opptaksprøve. Det skuffet medisinstudenten Inga Røstvold.

Nå gleder 19-åringen seg til å ta fatt på den nye og ukjente studiehverdagen.

– Det er litt digg å kunne starte rett på drømmestudiet. Jeg er veldig motivert, og gleder meg til å møte nye folk, og til å kjenne litt på studielivet og hvordan det funker.