Muntlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Besvart: 31.01.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Jeg vil gratulere statsråd Hoel og ønske velkommen til Stortinget. Vi venter ennå spent på hva som skal skje i kompetansepolitikken, på tredje året. Så langt har regjeringen inntatt en vente-og-se-holdning. Samtidig står 110 000 arbeidsledige og helt utenfor arbeidslivet i dag. Det er en fare for at de som allerede har en jobb, kan miste den hvis de ikke får nødvendig kompetansepåfyll. Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger, pleier statsråder fra Senterpartiet å si når de utfordres på kompetansepolitikken. Og ja, arbeidskraft er et knapphetsgode, og bedriftene har lenge advart, både om at de mangler folk, og om at de mangler folk med riktig kompetanse. Regjeringen Solberg børstet støv av kompetansepolitikken og la fram kompetansereformen Lære hele livet. Der var det tilbud som treparts bransjeprogram, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene, som gjorde det enklere å fullføre videregående opplæring og å styrke kompetansen, for både arbeidsledige, permitterte og sysselsatte. Solberg-regjeringen var tydelig, og vi har vært tydelige nå i to år på at kompetansereformen må utvikles og forsterkes i årene som kommer. Regjeringen har på sin side kuttet i tiltaksplasser, samtidig som flere av programmene er svekket de siste to årene. Det skjer samtidig med at behovene for omstilling og kompetanse øker, både i og utenfor arbeidslivet, og bedriftene ber om tiltak. NHOs kompetansebarometer har jo de siste årene vist at her må det gjøres mer enn det som har blitt gjort fram til nå. Nå har det gått to og et halvt år. En har kommet med utredninger, en har kommet med problembeskrivelser - som regjeringen Solberg også hadde - og en har lenge sagt at det vil komme noe mer. Mitt spørsmål blir dermed: Hvilke tiltak mener statsråden er viktigst for å sørge for at folk får tilgang på kompetanse, både i og utenfor arbeidslivet?
Jeg vil gratulere statsråd Hoel og ønske velkommen til Stortinget.
Vi venter ennå spent på hva som skal skje i kompetansepolitikken, på tredje året. Så langt har regjeringen inntatt en vente-og-se-holdning. Samtidig står 110 000 arbeidsledige og helt utenfor arbeidslivet i dag. Det er en fare for at de som allerede har en jobb, kan miste den hvis de ikke får nødvendig kompetansepåfyll. Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger, pleier statsråder fra Senterpartiet å si når de utfordres på kompetansepolitikken. Og ja, arbeidskraft er et knapphetsgode, og bedriftene har lenge advart, både om at de mangler folk, og om at de mangler folk med riktig kompetanse.
Regjeringen Solberg børstet støv av kompetansepolitikken og la fram kompetansereformen Lære hele livet. Der var det tilbud som treparts bransjeprogram, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene, som gjorde det enklere å fullføre videregående opplæring og å styrke kompetansen, for både arbeidsledige, permitterte og sysselsatte. Solberg-regjeringen var tydelig, og vi har vært tydelige nå i to år på at kompetansereformen må utvikles og forsterkes i årene som kommer. Regjeringen har på sin side kuttet i tiltaksplasser, samtidig som flere av programmene er svekket de siste to årene. Det skjer samtidig med at behovene for omstilling og kompetanse øker, både i og utenfor arbeidslivet, og bedriftene ber om tiltak. NHOs kompetansebarometer har jo de siste årene vist at her må det gjøres mer enn det som har blitt gjort fram til nå.
Nå har det gått to og et halvt år. En har kommet med utredninger, en har kommet med problembeskrivelser - som regjeringen Solberg også hadde - og en har lenge sagt at det vil komme noe mer. Mitt spørsmål blir dermed: Hvilke tiltak mener statsråden er viktigst for å sørge for at folk får tilgang på kompetanse, både i og utenfor arbeidslivet?
