Muntlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren. Besvart: 03.01.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide
Til utenriksministeren: Den 7. oktober i fjor ble Israel utsatt for et grusomt terrorangrep. Mer enn 1 100 mennesker ble på brutalt vis drept. Kvinner ble voldtatt. Små barn fikk hodene kuttet av. Terrororganisasjonen Hamas var stolt av å fortelle verden at de sto bak. Mange land var rystet over angrepet, og de fleste viste sympati med Israel - de fleste, utenom vår egen konge. Kong Harald fikk beskjed om at en slik kondolanse ikke var ønskelig. Alle var innforstått med at Israel ville gjengjelde angrepet, noe Israel gjorde. Israel påberopte seg retten til selvforsvar og retten til å utslette terrororganisasjonen for å verne om egen sikkerhet. Kun tre dager etter at Israel gjengjeldte angrepet, startet forståelsen for Israels respons å forvitre, og Norge, som eneste nordiske land, var stolt av å være ledende i denne prosessen. Israel responderte på eneste mulige måte. Det var å gå etter Hamas, og da må man angripe der Hamas faktisk befinner seg. Konsekvensene av Norges holdning har vært flere, og en av disse er at vi sviktet Israel. Mange norske statsborgere oppfattet holdningen som en legitimering av Hamas og som en forståelse av terrorhandlingen - i stemmegivningen i FN, vår referanse til Israels historie om okkupasjon, om brudd på folkeretten, om folkemord, om apartheid, om mangel på profesjonalitet, forbrytelse mot menneskeheten, krigsforbrytelser og kravet om våpenhvile, noe som ikke hadde løst noe som helst. Den norske regjeringen protesterte heller ikke da muslimer i Norge demonstrerte med slagordet «from the river to the sea». Men mer alvorlig er konsekvensene Norges holdning har fått for Norges jøder. Barn i skolen mobbes. Jøder tør ikke å bære Davidstjerne. Flere tør ikke å besøke synagogen. Trakassering av jøder har en lang historie i Europa, inkludert i Norge, og det som skjer i dag, er en påminnelse om dette. Er utenriksministeren klar over at regjeringens språkbruk og vår holdning internasjonalt har fått slike alvorlige konsekvenser for jødene i Norge?
Til utenriksministeren: Den 7. oktober i fjor ble Israel utsatt for et grusomt terrorangrep. Mer enn 1 100 mennesker ble på brutalt vis drept. Kvinner ble voldtatt. Små barn fikk hodene kuttet av. Terrororganisasjonen Hamas var stolt av å fortelle verden at de sto bak. Mange land var rystet over angrepet, og de fleste viste sympati med Israel - de fleste, utenom vår egen konge. Kong Harald fikk beskjed om at en slik kondolanse ikke var ønskelig.
Alle var innforstått med at Israel ville gjengjelde angrepet, noe Israel gjorde. Israel påberopte seg retten til selvforsvar og retten til å utslette terrororganisasjonen for å verne om egen sikkerhet. Kun tre dager etter at Israel gjengjeldte angrepet, startet forståelsen for Israels respons å forvitre, og Norge, som eneste nordiske land, var stolt av å være ledende i denne prosessen. Israel responderte på eneste mulige måte. Det var å gå etter Hamas, og da må man angripe der Hamas faktisk befinner seg.
Konsekvensene av Norges holdning har vært flere, og en av disse er at vi sviktet Israel. Mange norske statsborgere oppfattet holdningen som en legitimering av Hamas og som en forståelse av terrorhandlingen - i stemmegivningen i FN, vår referanse til Israels historie om okkupasjon, om brudd på folkeretten, om folkemord, om apartheid, om mangel på profesjonalitet, forbrytelse mot menneskeheten, krigsforbrytelser og kravet om våpenhvile, noe som ikke hadde løst noe som helst. Den norske regjeringen protesterte heller ikke da muslimer i Norge demonstrerte med slagordet «from the river to the sea».
Men mer alvorlig er konsekvensene Norges holdning har fått for Norges jøder. Barn i skolen mobbes. Jøder tør ikke å bære Davidstjerne. Flere tør ikke å besøke synagogen. Trakassering av jøder har en lang historie i Europa, inkludert i Norge, og det som skjer i dag, er en påminnelse om dette. Er utenriksministeren klar over at regjeringens språkbruk og vår holdning internasjonalt har fått slike alvorlige konsekvenser for jødene i Norge?
