Vi redder ikke kloden med faglig kompetanse alene. Også følelsesmessig intelligens må læres

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Utfordringene er globale, men de er også knyttet til et konkret sted. Derfor tar ofte læreren utgangspunkt i elevens konkrete livsverden i undervisningen, sier Ole Andreas Kvamme. (Foto: Monica Bjermeland / UiO)

– Kunst hjelper oss til å se mekanismene som gjør oss mennesker avhengige av hverandre og naturen.

– Kunst og kultur engasjerer oss på en måte intellektet ikke gjør. Slik kan det skape rom for en annen type følsomhet og kreativitet, sier seniorrådgiver Solveig Korum i Kulturtanken.

– Den kulturelle skolesekken bruker derfor kunst og kultur relasjonelt inn mot skolen for å skape felles opplevelser. Det skal vekke elevenes nysgjerrighet og bygge forståelse for hvordan vi mennesker henger sammen, både med hverandre, med naturen og med de sosiale systemene vi er en del av, sier hun.

Å lære å forholde seg til krisene

Forsker Ole Andreas Kvamme ved UiO er enig med Solveig Korum i at kunst og kultur gir viktige bidrag til skolens arbeid med bærekraft:

– Kunsterfaringer kan få fram hva som står på spill i en situasjon. Det er utrolig viktig i arbeid for bærekraft. Det handler i mange tilfeller om verdiprioriteringer, i egne liv og på samfunnsnivå, sier han. 

Han sier det er krevende å skulle endre praksiser som vi er vant til og kanskje glade i. Kunst kan gi viktige perspektiver ved å stille spørsmål ved det som er selvsagt for oss.

– Samfunnet har komplekse problemer. Disse kan ikke løses av kunsten og relasjoner alene. Vi må ikke glemme at elevene også trenger fagkunnskap. Skolefagene kan og må bidra, understreker forsker Eldri Scheie.

Ole Andreas Kvamme, Solveig Korum og Eldri Scheie. (Foto: Monica Bjermeland / UiO)

– La elevene stå i kompleksiteten

Klimakrisen, naturkrisen og global ulikhet er ikke ukjent for mange i dag. Multikrisene er en del av samfunnsvirkeligheten lærere og elever står midt oppi. De trenger ikke å læres, mener de tre.

Men hvordan vi skal forholde oss til krisene, kan og bør læres. 

Dagens læreplan legger derfor opp til at elevene skal dannes og utdannes i bærekraftig utvikling, både i fagene og når en ser fagene i sammenheng. 

Dette er krevende på mange måter. Ifølge lærere er blant annet tolkningsrommet i læreplanen for stort.

I et annet forskningsprosjekt, der forskere ved Naturfagsenteret studerte mellomtrinnet, fant Scheie og kolleger ut at kritisk tenkning, refleksjon, diskusjon i bærekraftundervisningen er et stort uutnyttet potensial.

– Lærerne kan med fordel bruke mer tid på å utforske dilemmaene, la elevene stå litt i den kompleksiteten klima- og naturkrisen faktisk er og handler om, sier Scheie.

– Det finnes jo ikke enkle svar på disse spørsmålene. Lærerne bør bruke mye mer tid på å la elevene bli kjent med dilemmaer som angår dem, selv om det er hardt å diskutere spørsmål som ikke har noe entydige svar, sier hun.

Har tro på stedspedagogikk og utopisk praksis

Hva mer sier forskningen om hva god bærekraftundervisning er?

– For det første kreves det, som Scheie er inne på, kunnskap fra ulike fag. Grunnen er at utfordringene involverer alle sider ved livet og samfunnet, i stor målestokk og i lokale og globale situasjoner, forteller Kvamme.

Slik sett fører bærekraftundervisning sammen det lokale og det globale.

– Utfordringene er globale, men de er også knyttet til et konkret sted. Derfor er ofte stedspedagogikk brukt i bærekraftundervisning. Der tar læreren utgangspunkt i elevens konkrete livsverden i undervisningen.

I tillegg involverer bærekraftundervisning en etisk og politisk utfordring.

– Truslene kommer ikke bare utenfra, men også fra oss selv, måten vi lever på. Vi er nødt til å endre både vaner, tenkemåter, samfunnsstrukturer og praksiser, sier Kvamme.

For at skolen skal kunne være en motkultur som kan utvikle nye tanker, mener forskeren det er viktig at elevene beskyttes fra det tunge politiske ansvaret som springer ut av dagens store kriser.

– En del forskning har dokumentert verdien av at skolen er en hub i lokalsamfunnet. Den inspirerer og samler ulike krefter som arbeider for endringer i bærekraftig retning. Dette er et godt bilde på hva skole kan være. Men det kan også være hjelpsomt å forstå skolen som et frirom som er adskilt fra samfunnet, et laboratorium som utforsker verden, ikke bare sånn som den er, men sånn den kan bli, sier han.

Referanser: 

Monica Bjermeland og Marit Eline Lervik Christensen: De tverrfaglige temaene åpner opp for elevers livsverden og medvirkning. Artikkel på uio.no, 2023.

Eli Munkebye mfl.: Interdisciplinary primary school curriculum units for sustainable development. Environmental Education Research, 2020. Doi.org/10.1080/13504622.2020.1750568

Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther: Bærekraftdidaktikk. Fagbokforlaget, 2019.

Hør hele episoden her: