Dette kan gjøre livet bedre for de som lever med demens

2 hours ago 1

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

Prosjektet har vist at aktiv deltakelse i musikkaktiviteter, spesielt sang, gir en umiddelbar positiv effekt hos personer med demens. (Foto: Annette Øvrelid)

Ny forskning viser hva som kan skape en bedre hverdag for personer som bor hjemme og som lever med demens.

Demens er en av vår tids største folkehelseutfordringer. Vi lever lenger enn før, og vi forventer en dobling av antallet personer med demens i løpet av de neste 15–20 årene.

Medisinske tiltak har begrenset virkning og gir ofte negative bivirkninger. Det er derfor behov for gode tiltak som ikke innebærer medisin for personer med demens.

Tiltak som kan bidra til at personer med demens bor hjemme lenger, er særlig etterlengtet.

I forskningsprosjektet HOMESIDE har forskere undersøkt effekten av musikk- og leseprogrammer. Programmene er for personer med demens som bor hjemme med en partner, et familiemedlem eller en annen nær som gir dem omsorg.

Hjemmebasert omsorg med musikk og lesing

Deltakerne i studien ble delt inn i tre grupper: Én gruppe deltok i et musikkprogram, én gruppe i et leseprogram og én gruppe fikk standard omsorg.

Forskerne kartla først musikkpreferansene til hver enkelt person med demens. Det var for å sikre at musikken var meningsfull.

Prosjektleder Karette Stensæth er stolt av prosjektet og av at de har vært aktive med å formidle kunnskap om musikkterapi og demens både i media og i politikken.

Deretter lærte omsorgspersonene hvordan de kunne bruke musikk og lesing i hverdagen. Det skjedde gjennom opplæring av musikkterapeuter og ergoterapeuter.

Covid-19-pandemien førte til at studien måtte gjennomføres på nett. Likevel klarte forskerne å fullføre innsamlingen av data.

Deltakerne førte dagbok for å dokumentere erfaringene sine. Forskerne evaluerte effektene på områder som atferdsmessige symptomer og livskvalitet.

I prosjektet ble deltakerne tilbudt et bredt spekter av musikkaktiviteter. Det var fra aktiv deltakelse som sang og spilling til mer passive aktiviteter som lytting og bevegelse til musikk.

– Det viktigste var at aktivitetene ble tilpasset den enkelte personen med demens og omsorgsperson deres.

Det sier professor og prosjektleder i Norge Karette Stensæth. Hun er også leder for forskningssenteret CREMAH ved Norges musikkhøgskole.

Positiv virkning og verdi

Forskerne har allerede gjennomført flere analyser, mens andre pågår fortsatt.

Studien viser en rekke positive resultater selv om forskernes primære hypotese ikke ble bekreftet. Den gikk ut på at musikkprogrammet ville ha en såkalt signifikant effekt på atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.

Begrepet signifikans viser til at noe er sannsynlig og ikke tilfeldig.

– Det ble ikke observert noen forverring av symptomer hos deltakerne i musikkgruppen. Det er i seg selv et godt resultat når vi snakker om demens, sier Stensæth.

Hun forteller at omsorgspersonene rapporterte om en umiddelbar positiv effekt hos personen med demens ved aktiv deltakelse i musikkaktiviteter. Spesielt ved sang.

– Dette resultatet er også verdifullt for gruppen vår, som ofte strever med apati og depresjon.

En investering i fremtidens demensomsorg

Prosjektet har gitt verdifull kunnskap om hvordan musikk og lesing kan brukes for å forbedre livskvaliteten for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende.

– Studien antyder at musikk og andre meningsfulle aktiviteter gjerne kan brukes mer. Vi etterlyser mer forskning på om dette kan bidra til å utsette at personer med demens må flytte på institusjon.

Hun sier de også ønsker mer forskning på om det kan redusere bruk av medisiner for personer med demens.

– I så fall snakker vi om viktige helseøkonomiske gevinster, sier Stensæth.

Resultater fra studien

Det var ingen forbedring i psykologiske symptomer på demens, slik som angst, apati og depresjon, når personer som lever med demens og familieomsorgspersonene deres brukte musikk- eller leseaktiviteter hjemme.
Deltakerne rapporterte imidlertid om flere umiddelbare fordeler når de brukte musikk- og leseaktiviteter sammen.
Å gjøre musikk aktivt økte sannsynligheten for flere positive fordeler enn ved å kun lytte til musikk. Det var for eksempel ved å synge, spille instrumenter eller bevege seg til musikk.
Bruk av musikk og lesing gjorde at omsorgspersonene fikk bedre motstandskraft.
Bruk av musikk forbedret deltakernes såkalte relasjonskvalitet. Det vil si tillit og engasjement hos parene og det som gir og stimulerer til binding mellom dem.
Aktivitetene med musikk og lesing var trygge å gjennomføre. Det ble ikke rapportert om noen negative bivirkninger.
Pårørende fikk et praktisk verktøy til å håndtere noen av utfordringene ved å leve sammen med en person med demens hjemme.
Forskerne fikk fram ny kunnskap om ikke-medikamentelle tiltak i demensomsorgen. Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle bedre tjenester og tilbud for personer med demens og deres pårørende.

Fra forskning til praksis

Forskningen i HOMESIDE har også gitt flere bonuseffekter.

Forskerne deltok i NRKs populære TV-serie Demenskoret. De har dessuten vært aktive i media og skapt nytt engasjement og økt bevissthet rundt musikk og demens.

I et samarbeid med Oslo kommune har de bidratt til implementering av demenskor-deltakelse for personer med demens og deres pårørende.

En av prosjektets samarbeidspartnere er Universitetet i Melbourne. Der har de også nå fått mye midler til utvikling og pilotering av e-helse-appen MATCH.

Den bygger på resultatene fra prosjektet og skal hjelpe personer med demens og omsorgspersonene deres til bruk av musikk for å regulere stemning og adferd hjemme.

– Dette viser hvordan forskning kan bidra til å utvikle kreative løsninger på store og viktige samfunnsutfordringer, sier Stensæth.

Om prosjektet

HOMESIDE (Home-based family caregiver-delivered music and reading interventions for people living with dementia: an international randomised controlled trial) er et internasjonalt forskningsprosjekt som involverer fem land: Australia, Tyskland, Polen, Storbritannia og Norge.

Prosjektet er finansiert gjennom EUs fellesprogram for nevrodegenerative sykdommer (JPND).

I Norge er det Norges musikkhøgskole, representert ved Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH), som har ledet prosjektet. Prosjektet har fått 6,7 millioner i nettverksstøtte (koordinerings- og støtteaktivitet) fra Forskningsrådet.

Referanse:

Felicity Anne Baker mfl.: Home-based family caregiver-delivered music and reading interventions for people living with dementia (HOMESIDE trial): an international randomised controlled trial. eClinicalMedicine, 2023. Doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102224