– Vi kan ikke sammenlikne sykefraværet til menn og kvinner

Alle kvinner går gjennom overgangsalderen.

Noen får så store problemer at de ikke lenger klarer å stå i jobb, ofte på et tidspunkt de er på toppen av sin karriere.

På Arendalsuka var det flere seminarer som handlet om overgangsalderen og arbeid.

– Overgangsalderen kan ikke være noe vi snakker om i kriker og kroker på jobben, sier Marianne Natvik, spesialist i allmennmedisin og forsker Universitetet i Oslo.

Hvordan påvirker det jobben?

– Kvinner setter nok ikke pris på å bli innkalt til sjefen og spurt hvordan det går med menstruasjon og hetetoktene, sier gynekolog Helena Enger fra Volvat.

Hun deltok også på møtet under Arendalsuka.

– Men de ønsker at bedriften skal ha lagt til rette for overgangsalderen, sier hun.

Det innebærer for eksempel at det finnes informasjon om hva overgangsalder er, hvilke behandlingsmuligheter som finnes, at det er rom for individuell tilpasning og at det finnes en tilgjengelig bedriftslege, ifølge Enger.

Det bør også være tilbud om fleksibel arbeidstid.

– Har du hatt en litt dårlig natt, kan du komme litt seinere på jobb. Eller du kan ta hjemmekontor om det er riktig ille, sier Enger.

– Vi har ikke råd til å gå glipp av ressurssterke kvinner, som ofte befinner seg i lederposisjoner i denne alderen.

Hun mener staten kan spare store summer på å holde kvinner som er i overgangsalderen i jobb.

Fastlegene ikke flinke nok

Et spørsmål som dukket opp i Arendal, var hvor flinke norske fastleger egentlig er til å identifisere symptomene på overgangsalderen.

– Veldig mange fastleger er kjempeflinke, og kvinnene selv er veldig gode til å identifisere symptomer. Men det gjelder bare hvis hetetoktene som kommer først, sier Marianne Natvik.

– Overgangsalderen er jo ikke bare hetetokter.

Det blir fort vanskeligere når symptomene er litt mindre definerbare, for eksempel hvis det dreier seg om psykiske problemer, søvnproblemer og utmattelse.

– Det å få sortert ut om dette er overgangsalderen eller ikke, er en utfordring. Det gjelder både for fastlegen og for kvinnen selv, oppsummerer Natvik.

– Vi har høye krav til livet, og dette kan gi symptomer som kan likne på overgangsalder. I tillegg er dette en alder hvor man kan bli syk. Så hva er aldring og hva kan vi egentlig forvente av kroppen vår? Spør Natvik.

Hvor blir det av mensen?

Natvik forteller at mange kvinner bruker hormonell prevensjon i dag, noe som gjør at de ikke blør hver måned. Da er det vanskeligere å avdekke når mensen blir borte for godt.

– Vi som er fastleger kan helt sikkert bli bedre her, sier hun.

Natvik forteller at flere kvinner kommer til henne med symptomer på overgangsalder i dag enn for bare fem år siden.

– Det er veldig bra, ser hun.

– Vi som er fastleger kan helt sikkert bli bedre på avdekke overgangsalder, sier Marianne Natvik. (Foto: Øyvind Ganesh Eknes / KLAR-prosjektet)

Sykefravær er høyere hos kvinner enn hos menn

Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det har vært et lite mysterium blant forskere, og de har enn ikke klart å finne årsaken til forskjellene. Kan overgangsalderen være en forklaring?

– Det å sammenlikne kvinner og menns sykefravær er noe vi har sluttet å gjøre, sier Inger Haukenes, forsker ved NORCE og Universitetet i Bergen.

– Men jeg skal gjøre det i denne sammenhengen – fordi dette er viktig, sier hun

Hos menn øker sykefraværet trinnvis jo eldre de blir, forteller Haukenes.

Dette skjer også blant kvinner, men de har i tillegg to topper. Den ene skjer ved graviditet og fødsel, den andre i overgangsalderen.

– Det som blir veldig åpenbart når man ser på det store bildet, er at kvinners livsløp er preget av enkelte overganger som gir dem noen helsemessige utfordringer som naturlig nok fører til at vi har høyere fravær enn menn, sier Haukenes.

– Vi bør ikke sammenlikne

Likevel har kvinner altså et høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper.

– Vi må aldri komme dit at vi tenker at kvinner og menn skal ha akkurat samme fravær. Da gjør vi kvinner en bjørnetjeneste, og vi satser på noe som er helt urealistisk, sier Haukenes.

– Vi må erkjenne at forskjellene er så store, og vi må skjønne at det er sånn det er. Vi må slutte å sammenlikne, sier hun.

Haukenes forteller at sammen med kollegaer ved Universitetet i Bergen har de prøvd i flere år å finne svar på hvorfor vi har kjønnsforskjeller i sykefravær.

– Det finnes mange teorier, men jeg tror ikke vi kommer dit at vi finner mer ut av det, sier hun.

– Det er ikke relevant, og det er ikke viktig å sammenlikne menn og kvinner når det gjelder sykefravær, slår hun fast.

Inger Haukenes er forsker i prosjektet KLAR - Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv. (Foto: Øyvind Ganesh Eknes / KLAR-prosjektet)

Har vi egentlig undersøkt alle muligheter?

Det er ikke alle yrker der fleksibel arbeidstid eller hjemmekontor er mulig. Det gjelder for eksempel jobber i barnehage, på skoler, sykehus og andre jobber med skift.

Men er vi egentlig så sikre på det, lurer Nina Tangnæs Grønvold på. Hun leder det offentlige utvalget som skal se på kvinnehelse og arbeid – det såkalte kvinnearbeidshelseutvalget.

– Vi er blitt vant med å slå fast at veldig mange arbeidstakere har jobber der fleksibilitet nesten ikke er mulig. Det gjelder yrker der mennesker er avhengig av at du er til stede hele tiden, sier Nina.

Men vi har kanskje ikke tenkt oss nok om i disse sektorene, mener hun.

– Hvis arbeidslivet hadde vært snekret sammen av flere kvinner, eller i 2024 istedenfor for 100 år siden, hadde det kanskje sett litt annerledes ut, sier Grønvold.

– Dette har jo også noe med tilgang på andre arbeidstakere og tilgang på penger å gjøre, sier hun.

• Les også: Kvinner over 65 år kan fortsette med hormon­behandling

Kanskje arbeidslivet hadde sett annerledes ut, hadde det vært snekret sammen av kvinner, sier Nina Tangnæs Grønvold. (Foto: Øyvind Ganesh Eknes / KLAR-prosjektet)

– Et språk for overgangsalderen

De fleste på møtet i Arendal var enige om at vi bør kunne snakke om overgangsalderen på en bedre måte enn vi gjør i dag.

For hvordan skal egentlig kvinner i overgangsalderen og sjefene deres snakke om dette, uten at det blir flaut, for intimt eller vanskelig?

– Et språk som både kvinner og menn kan snakke uten å fnise, tulle eller ha galgenhumor. Det er fremdeles fortsatt mange som kjenner seg igjen i at man må tulle og tøyse litt og by på seg selv når de snakker om disse tingene, sier Grønvold.

– Veldig mange ledere som har vært i offentlig sektor, er ikke nødvendigvis morsomme eller tøysete eller ønsker å sitte og spøke med en ansatt på tomannshånd om dette temaet. Vi trenger en mer seriøs verktøykasse både for å snakke og for å handle, sier Grønvold.

Vi trenger også en måte å prate om både graviditet, amming, endometriose, menstruasjon, aborter, assistert befruktning i tillegg til overgangsalder, ifølge henne.

– At det bare er oss kvinner som skal snakke om dette, blir veldig unaturlig, sier fastlege Marianne Natvik.