Vi har flere tusen milliarder i Oljefondet. Hvorfor betaler vi ikke mindre skatt?

BI-forsker Karin Kinnerud var i debatt med SV-politiker Kari Elisabeth Kaski om politikernes bruk av Oljefondet under Arendalsuka i år. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Forskere spør seg hvorfor alle oljepengene må brukes av staten.

De siste 15 årene har politikerne brukt nesten hele inntekten de henter fra Oljefondet hvert år på å øke de offentlige utgiftene.

Knapt noe har blitt brukt til å gi oss lavere skatt. 

Hvorfor har det blitt sånn? Forskere ved Handelshøyskolen BI har sine mistanker. 

– Merkelig

– Det er en ganske merkelig utvikling vi har hatt, sier Karin Kinnerud til forskning.no. Hun er postdoktor ved BI. 

• Offentlige utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjør nå 62 prosent av fastlandsøkonomien i Norge. 

• Sverige og Danmark bruker også mye penger på det offentlige. Men begge ligger likevel under 50 prosent.

Både høyre- og venstresiden i norsk politikk har bidratt til økningen i offentlige utgifter de siste 15 årene sier Karin Kinnerud. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Unikt for Norge

Økningen i offentlige utgifter de siste årene er særegent for Norge. 

– I Sverige, Danmark og andre land i eurosonen har vi ikke sett denne utviklingen, forteller Kinnerud. 

Hun mener det hadde gitt mening om politikerne hadde brukt noe av inntektene fra Oljefondet til å senke skattene, ikke bare til å øke de offentlige utgiftene. 

Forskeren ved BI diskuterte temaet under Arendalsuka i år. I debatten deltok også politikerne Mahmoud Farahmand fra Høyre og Kari Elisabeth Kaski fra SV. 

Hva mener høyresiden og venstresiden?

Farahmand og Kaski representerer to ulike sider i politikken. Høyre og SV har ofte forskjellig ståsted når det kommer til skattelette. 

Høyresiden argumenterer gjerne for å gi skattelette. To kjente argumentet er at det stimulerer til økonomisk vekst og at det skaper arbeidsplasser. 

Venstresiden er mer tilbøyelig til å mene at skattelettelser øker forskjellene i samfunnet. De peker også på faren for redusert velferd.

Begge sider har bidratt til økte utgifter

Forskeren Karin Kinnerud synes det er interessant at utviklingen hun beskriver, har skjedd uansett om det er venstresiden eller høyresiden som har sittet med regjeringsmakten i Norge. 

De offentlige utgiftene har bare økt og økt, uansett hvem som satt med makten. 

– Ja, både høyre- og venstresiden bidratt til denne økningen de siste 15 årene, konstaterer hun. 

Nicolai Tangen og Oljefondet la frem halvårsresultatet på Arendalsuka i sommer. (Foto: Helge Mikalsen, VG)

Kan ha gode fordelingseffekter

Gisle James Natvik er professor og forskerkollega ved Handelshøyskolen BI. 

Han har sittet i det som het Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser. 

Dette utvalget leverte en rapport med makroøkonomiske råd til Finansdepartementet nå i juni.

I rapporten peker Natvik og de andre i utvalget på at lavere skatt også kan ha gode fordelingseffekter, hvis man er opptatt av det. 

Hvorfor er det ikke en sak for Arbeiderpartiet?

Natvig sier til forskning.no at han synes det er merkelig at lav skatt på arbeid ikke er en viktig sak for et parti som Arbeiderpartiet. Han gir oss et eksempel:

Dersom staten kutter skatten på de laveste arbeidsinntektene – for eksempel de første 300.000 kronene folk tjener – så vil det komme alle arbeidere til gode. Men det vil relativt sett få mye høyere effekt for den som tjener 500.000 kroner i året enn for den som tjener 3 millioner kroner i året. 

– Jeg mistenker vel at Arbeiderpartiet ikke har tenkt ordentlig igjennom dette valget mellom lavere skatt og økte utgifter, sier Natvig til forskning.no.

Også Høyre har rar skattepolitikk

Det kan også være at Høyre har tatt så mye eierskap til lave skatter at AP-politikere er redde for at de vil bli steinet av partimedlemmer om de foreslår skattekutt, mener Natvig. 

Han synes forresten at også Høyre har en litt rar skattepolitikk. Han peker på at partiet nå later til å være mest opptatt av lav skatt på kapital og kapitalinntekter.

– Hvor er partiet som brenner for lav skatt på folks arbeid?

Enkelt for politikerne å dele ut penger

Karin Kinnerud tror at det er noe med de politiske prosessene i Norge som gjør at det er enklere for politikerne å øke de offentlige utgiftene – enn det er å senke skattene. 

– Dette virker det som gjelder alle de politiske partiene, både på høyresiden og venstresiden. 

Forskerens hypotese er at det er blitt så enkelt for politikere i Norge å gi penger til både det ene og det andre formålet, siden vi jo hele tiden får inn ekstra penger fra Oljefondet.

Det kommer en skattelette

– Vi skulle veldig gjerne ha redusert skattene betydelig, men det må skje over tid, sa Høyres Mahmoud Farahmand under debatten med Kinnerud og Kaski på Arendalsuka. 

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har nå lovet det norske folk at det vil komme en skattelette i statsbudsjettet for neste år. 

Han vil ikke røpe hvor mye skattene skal kuttes. Men lover at det blir folk med lav og middels inntekt som får glede av dette. 

Må monne for vanlige folk

I første omgang har han lekket til VG at folk kan tjene 100.000 kroner skattefritt før de må betale skatt. Grensen for skattefri inntekt økes fra 70.000 kroner. 

Kari Elisabeth Kaski (SV) sier til NRK at hun frykter at regjeringens nye skattegrep er for lite til å få ned de økonomiske forskjellene i Norge. 

– Skal det være noe poeng å kutte skattene for folk flest, må det i hvert fall kuttes nok til at det merkes i lommeboka, sier hun.

Høy skatt på arbeid i Norge

Karin Kinnerud, postdoktoren ved BI, trekker fram at vi har relativt høye skatter på vanlige inntekter i Norge. 

– Kanskje ikke om du sammenlikner med de andre skandinaviske landene, men sammenliknet med mange land i verden. 

Gisle James Natvig mener at det finnes veldig mye forskning som viser at skatt påvirker folks vilje til å jobbe. 

– De får mer motivasjon for hardt arbeid. 

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på