Skader beskyldninger om politisk korrekthet Demokratene i USA?

1 month ago 18

Woke har de siste årene stort sett vokst, både i USA og i store deler av verden ellers. Men woke er ikke like populært blant alle. For velgere på vippen kan det bidra til om de stemmer på det ene eller det andre partiet.

Demokratene er i langt større grad forbundet med woke enn republikanerne er. Det kan bli et problem for førstnevnte.

– Det er liten tvil om at Donald Trump forsøker å stemple Kamala Harris som woke, uten at han bruker ordet. Han snakker om «little Jimmy» som går på skolen en vakker dag, blir operert og kommer hjem som jente. Bare tull selvfølgelig, men han nevner det nå stadig vekk på rallies, sier professor Espen Moe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Så hvorfor gjør Trump det?

Hva er woke?

I begynnelsen var begrepet woke en oppfordring om å være bevisst på rasisme. Nå omfatter det bevissthet rundt antatt sosial urettferdighet generelt. Det omfatter alt fra feminisme, veganisme og klimakamp til folk som mener kjønn er flytende. Alt avhengig av hvem du snakker med.

Men woke er samtidig blitt et skjellsord for dem som er lei av politisk korrekthet. Disse er, eller blir, langt oftere republikanere.

– Kjønnstilhørighet er definitivt noe som skaper republikanske velgere. Folk som tenker «nå får det jammen meg være nok!», sier Moe.

Men republikanerne har foreløpig ikke lyktes noe særlig med å gjøre woke til et stort poeng i valget.

– Jeg kan ikke se at republikanerne har klart å skade den demokratiske valgkampen like mye som de antagelig regnet med at de skulle klare. Og Harris har holdt seg unna akkurat det minefeltet, sier Moe.

Samtidig lokker demokratene også til seg velgere som er vennlig innstilt til woke, så de kan ikke distansere seg helt fra bevegelsen heller.

Valget avgjøres ikke alltid av flest stemmer

Moe er for tiden på et forskningsopphold i Berkeley, California. Dette er midt i kjerneområdet av woke-bevegelsen.

– Woke er ikke betraktet som et problem i Berkeley, for å si det sånn, sier Moe.

Men California er allerede vunnet for Demokratene. Valget avgjøres ikke her.

I de aller fleste statene er valget mer eller mindre avgjort på forhånd. Demokratene vinner helt sikkert i Maryland, mens republikanerne tar Alaska. Valget i USA blir derfor avgjort i et lite antall vippestater, som Georgia, Arizona og Pennsylvania.

Vippestater. Jo rødere, dess sikrere republikansk under valget i 2020. Det samme med blått for Demokratene.

Kan vinne med færre stemmer

I USA er det dessuten fullt mulig å bli president uten å ha flertallet av folket bak seg. Det har skjedd fem ganger. Sist i 2016. Da fikk Hillary Clinton nær tre millioner stemmer mer enn Donald Trump. Likevel tapte hun.

Dette er fordi det ikke er direkte valg på presidenten. Isteden kjemper velgerne om såkalte valgmenn i hver enkelt stat. Vinneren i hver stat får stort sett alle valgmennene (med unntak av i Maine og Nebraska). Disse 538 valgmennene stemmer deretter på sin presidentkandidat under valgmannskollegiet. De avgjør til sist valget.

Tanken bak er at store stater ikke skal dominere over de små for mye. Små stater har nemlig generelt flere valgmenn i forhold til størrelsen sin enn store har, og dermed forholdsvis større makt. En stemme i California teller altså mindre enn en stemme i Rhode Island.

Dette gir også en strukturell skjevhet til fordel for republikanerne. Grunnen er at nesten alle de små statene med flest valgmenn i forhold til folketallet er republikanske.

Dermed kan et lite antall velgere i et lite antall stater avgjøre hele greia. Og da er woke én av flere faktorer som teller.

Men er woke virkelig så viktig? Kanskje ikke så mye som før.

Woke i tilbakegang?

Velrenommerte The Economist skrev nylig at woke er på tilbakegang i USA.

– Det føles faktisk litt sånn. Komikeren Kevin Hart sa det samme for noen måneder siden. Toppen er nådd, og komikere begynner igjen å snakke høyt om ting de ville blitt kansellert for for et par år siden, sier Moe.

Altså er det kanskje ikke like viktig å hevde at du er woke lenger.

– Biden var aldri spesielt woke. Harris har unnlatt å lefle veldig mye med woke, sier Moe.

– Problemet for Demokratene er at woke har vært veldig viktig for venstresiden, mens sentrumsfløyen, som tradisjonelt har dominert, føler seg sikker på at de taper valget om woke tar over partiet. Deri ligger dilemmaet. De trenger å mobilisere alle demokratiske velgere. Det inkluderer stemmene til ytre venstre hvor mye av intensiteten ligger. Men de trenger også å fremstå som moderate og ansvarlige.

Så uviktig er det ikke.

– Jeg synes jo absolutt at vi bør snakke om woke, sånn rent prinsipielt. Jeg ville som amerikansk akademiker helt sikkert vært veldig mye mer forsiktig med hva jeg sa under forelesninger enn det jeg gidder å være i Norge. Men hver dag som går av valgkampen, uten at det blir snakket om, er en god dag for demokratene, sier Moe.

Toppsjiktet, som uansett ikke er spesielt woke, vet det. De sitter ganske rolig i båten også lengre ut på venstresiden, mener professoren.

Israel tar over for woke

– Trusselen fra Trump disiplinerer det demokratiske partiet ganske bra akkurat nå. Men Harris sliter tidvis med høylytte velgere på rallies. De vil ikke lenger snakke om kjønnsnøytrale toaletter, men Israel, registrerer Moe.

For akademikere i USA har Israel, Palestina og alt rundt dette tatt over som temaet du skal være forsiktigst med å snakke om.

– Krigen er definitivt et problem for Demokratene. Demokratiske velgere på ytre venstre skjønner ikke, eller nekter å skjønne, hvor smalt det amerikanske win-settet er i Israel/Midt-Østen, og hvor lite USA faktisk kan gjøre for å påvirke situasjonen.

Win-set betegner området der aktørenes interesser overlapper hverandre. I denne konflikten er dette området bitte lite, om det i det hele tatt eksisterer.

– Netanyahu har for eksempel en klar interesse av at Harris ikke vinner valget. Han ser ingen grunn til å komme USA i møte nå.

Mens Harris taper valget både om hun omfavner Israel og om hun omfavner Palestina, har ikke Trump det problemet.

– Men samtidig tar konflikten muligens også mye av den oppmerksomheten ytre venstre ellers ville ha brukt på woke og annen politisk korrekthet, sier Moe.

Demokratene trenger ikke woke like mye

Det er ikke sikkert at Demokratene trenger woke i like stor grad som før. Partiet har allerede størst troverdighet på flere av områdene som woke omfavner.

– Det er enkelt for demokratene å snakke om kvinners rettigheter. Varianter av det kunne ha vært avskrevet som woke, men i kjølvannet av avskaffelsen av Roe v Wade, som ga fri rett til selvbestemt abort, er det umulig å stemple kvinnekamp som ekstremisme, sier Moe.

Nå prøver republikanere seg riktignok med påstander om at leger i enkelte demokratiske stater aborterer fostre etter at de har blitt født.

– Demokratene har stor troverdighet rundt rase og etnisitet, og når Trump går i vannet med uttalelser om «black jobs», er det igjen forholdsvis enkelt å snakke om rase uten at det glir over i woke.

Demokratene snakker gjerne om Trump og Project 2025. Dette er en plan for et svært konservativt, republikansk drømmescenario. Det kan skremme vekk folk på vippen.

– Der er det mer enn nok ekstreme standpunkter til å fylle en hel valgkamp for demokratene. Og jo flere dårlige meningsmålinger for republikanerne, desto mer ekstremt blir det, sier Moe.

Fremhever ikke lenger enkeltgrupper

Kanskje har demokratene tatt med seg noe viktig fra valgkampen i 2016.

– Jeg mener Hillary Clinton og demokratene gjorde en kjempebrøler ved at hun skulle selges inn som USAs første kvinnelige president, og smadre glasstaket for kvinner, heller enn at hun simpelthen var den suverent beste kandidaten.

Hillary Clinton. Kvinne først og dyktig politiker etterpå? Tabbe, mener professor Espen Moe.

– Det at hun var kvinne, ble i seg selv brukt som et enormt salgsargument. Harris har ikke gått i den fellen, og kanskje demokratene har lært. Hun har ikke solgt seg inn verken som kvinne, svart eller indisk.

Harris legger rett nok inn et annet gir enn Biden gjorde når det blir snakk om abort.

– Men ut over det stiller hun som menneske, som individ, hun stiller ikke som del av en gruppe med krav på spesiell behandling eller krav på å ha blitt urettferdig behandlet.

Isteden fnyser hun «same old racist playbook» hver gang Trump snakker om henne som svart eller indisk, og lar det bli med det.

– Det tror jeg er supersmart. Individ, kompetent, meritter å vise til, kan snakke i sammenhengende og konsekvente setninger, driver ikke med svartmaling eller utskjelling, selvfølgelig utover en del manipulative stikk til Trump og kampanjen hans. Men ikke noe av dette er woke, kvinne eller svart.

Så hva er håpet ditt om du er republikaner?

Republikanerne sliter med å selge inn sakene

– Økonomi og innvandring er de to store republikanske salgspunktene.

Dette er områder der republikanerne har stor troverdighet og støtte. Her kan de vinne mange velgere om de klarer å få valgkampen til å handle om det.

– Men Trump klarer ikke å være verken disiplinert eller sammenhengende her heller, sier Moe. - Det kan jo tenkes Trump plutselig treffer med et vådeskudd på et eller annet tidspunkt, og at det plutselig vil forandre valgkampen, men så langt synes jeg han og teamet hans har vært lite treffsikre.

Hvorfor greier de det ikke?

– Det handler naturlig nok mye om at den republikanske presidentkandidaten antagelig også er den minst disiplinerte presidentkandidaten gjennom tidene. I tillegg kommer det stadige skandaler også fra andre republikanere, som for eksempel den svarte guvernørkandidaten Mark Robinson i North Carolina, som for rundt et tiår siden refererte til seg selv som en «black Nazi» som ikke syntes slaveri var så ille, i et kommentarfelt på en pornoside.

Woke en udetonert bombe – og ingenting er avgjort

Så, skader woke til sist demokratene?

– Woke er kanskje heller noe i retning av en udetonert bombe som de aller fleste på demokratisk side nå prøver å la være i fred.

Mens Trump foreløpig ikke er disiplinert, konsekvent eller sammenhengende nok til å komme med troverdige angrep som overbeviser andre enn menigheten, mener Moe.

– Kanskje kan woke komme inn på et sent tidspunkt og forskyve valgkampen – tross alt: valget kan avgjøres av veldig få stemmer i et par vippestater – men så langt har den ikke i veldig stor grad vært preget av det, synes jeg.

Det betyr ikke at valget på noen måte er vunnet for demokratene, for republikanerne bruker nesten alt de har av ressurser på vippestatene Pennsylvania og Georgia. Og det kan altså være nok.

– Republikanerne kommer antagelig til å vinne om de tar begge de to statene. Og der er det jevnt så det holder, sier professor Moe.