Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

1 month ago 14

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Hvert år overvåker forskere sjøfuglene rundt Troll. Det vil si antall egg som blir lagt og antall unger som klekkes og klarer seg. (Foto: Sebastien Descamps / Norsk Polarinstitutt)

I 15 år har de overvintrende forskerne i Antarktis talt snøpetrell rundt Troll. Overvåkninga brukes til å kontrollere påvirkningen som stasjonen har på miljøet rundt.

Tre kilometer fra Troll forskningsstasjon klatrer overvintrer Julie Syltern rundt i steinura med lommelykt og notatblokk. Hun titter ned i sprekker og bak steiner.

– Neimen, hei! Her er det en kylling!

Sommersesongen i Antarktis varer fra november til mars. Da går Syltern fra reir til reir på nunataken Klovningen for å telle snøpetrell med eventuelle egg og unger.

Snøpetreller kan spytte mageolje ut av nebbet for å forvare seg mot andre fugler. Her er en voksen fugl og en fersk snøpetrellkylling bak en stein dekket med mange års stivnet mageolje. Den danner et tjukt, voksaktig lag rundt reiret.

Dataene brukes til å kontrollere at den menneskelige aktiviteten på Troll ikke påvirker nærmiljøet negativt.

Snøpetrell – en stormfugl som er avhengig av havis

Snøpetrell (Pagodroma nivea) er en stormfugl som hekker i fjellene på kontinentet Antarktis. Resten av året oppholder den seg i Sørishavet (havområdene fra 60° sør til iskanten rundt Antarktis). Der spiser de antarktisk krill og små fisk. De kommer tilbake til det samme reiret for å hekke år etter år.

Snøpetrellen er en av de mest tallrike sjøfuglene i Antarktis. Bestanden er beregnet til å være mer enn 4 millioner. De er små og veier rundt 400 gram.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Troll forskningsstasjon ligger 235 kilometer inne på kontinentet Antarktis, langt fra sel og pingviner. Den er omringet av isbreer og nunataker som stikker opp av isen. Ved første øyekast ser det ikke ut til at det er mer enn mennesker her. Men titter du i bergsprekkene rundt stasjonen, finner du liv.

– Snøpetrell er utrolig fine fugler å se på, men det er lurt å passe seg litt, for de kan spytte på deg, sier Julie Syltern. Hun har hatt ansvar for fugletellingene 2023–2024.

– Jeg ser etter snøpetrell. Det finnes tre fuglearter rundt Troll: antarktispetrell, sørjo og de helt hvite fuglene, snøpetrellene, sier Syltern. Hun er lege i årets overvintringsteam.

Hvert år har en person i teamet som oppgave å overvåke sjøfuglenes hekkesuksess rundt Troll. Det vil si antall egg som blir lagt og antall unger som klekkes og klarer seg.

Krav om å kontrollere seg selv

De siste 15 årene har overvintrerne overvåket snøpetrell ved Troll. Bakgrunnen er at alle som forsker eller driver aktivitet i Antarktis, må ta hensyn til og påvirke miljøet minst mulig. De må også kontrollere at den faktiske påvirkningen ikke overstiger det som er beregnet.

– Når mennesker har aktivitet i Antarktis, er det forventet at miljøet vil bli påvirket til en viss grad. Spørsmålet er bare hvor mye. I Norsk Polarinstitutts grunnlagsdokumentasjon for Troll er forventningen at stasjonen skal ha en ubetydelig påvirkning på fuglene.

Det sier Birgit Njåstad. Hun er programleder for Antarktis i Norsk Polarinstitutt.

Bestemmelsene står i miljøprotokollen til Antarktistraktaten. Norge og 41 andre traktatparter har siden 1998 forpliktet seg til å følge miljøprotokollen. Den er også en del av norsk lov (lovdata.no).

Der står det: «Aktiviteter i Antarktis skal planlegges og gjennomføres slik at virkninger på miljøet i Antarktis og avhengige og tilknyttede økosystemer blir minst mulig, og områdets verdi for forskning bevares.»

Alle som planlegger aktivitet i Antarktis, må levere en omfattende søknad. Den skal inkludere beregninger av forventet miljøpåvirkning. Miljøpåvirkningen må være liten. I tillegg må de ha en plan for å kontrollere at beregningene stemmer.

– Traktatpartene har vedtatt at hele kontinentet Antarktis er et verneområde. Hvis det viser seg at man påvirker naturen negativt, så må man finne andre løsninger som ikke påvirker miljøet i så stor grad.

Birgit Njåstad er programleder for Antarktis i Norsk Polarinstitutt. I bakgrunnen er nunataken Klovningen, som er et av de tre stedene hvor polarinstituttet overvåker snøpetrell.

Snøpetrellene er en av tre levende arter i området. De samme fuglene vender tilbake til reirene sine ved Troll år etter år.

– Snøpetrellene er en viktig miljøverdi ved Troll. Derfor er det viktig å overvåke for å kontrollere at vi ikke påvirker dem mer enn vi har beregnet.

Ser ingen endringer i bestanden

Når hekkesesongen nærmer seg i november, trekker snøpetrellene inn på kontinentet Antarktis for å finne reirene sine. Ved Troll legger de egg i begynnelsen av desember.

Foreldrene deler på rugejobben. Mens én forelder ruger, flyr den andre rundt 235 kilometer ut til kysten for å spise. Dette skiftarbeidet fortsetter frem til de forhåpentligvis får fram en kylling siste halvdel av januar.

Når kyllingen er ferdig utviklet i mars, trekker de tilbake til Sørishavet.

– I dag fant jeg ti reir med kyllinger og sju tomme reir på Klovningen, oppsummerer Syltern.

Polarinstituttet overvåker tre steder: ett på nunataken Nonshøgda nær forskningsstasjonen, ett ved Trollhaugenobservatoriet, hvor NILU gjør atmosfæremålinger, og et kontrollsted på Klovningen tre kilometer unna, hvor det ikke er noen installasjoner.

Alle reir sjekkes tre ganger per desember, januar og mars måned. Hvert reir telles altså ni ganger i løpet av en sommersesong.

Hver hekkesesong kommer snøpetrellene tilbake til de samme reirene år etter år. Reirene er typisk inni steinur eller under steiner.

Tilbake på stasjonen sender Syltern tallene til forskningsdirektør Harald Steen i Tromsø. Steen startet dette overvåkningsprogrammet i sin tid som fugleforsker. Nå sammenstiller han dataene og sammenlikner tallene fra år til år.

– Vi ser etter eventuelle endringer i bestanden rundt Troll, spesielt når det er ny aktivitet på stasjonen. Tidsserien viser at kyllingproduksjonen ved Troll svinger på samme måte som i andre kolonier. Så langt har vi ikke sett tegn til at aktiviteten på Troll påvirker fuglene, sier Steen.

Troll forskningsstasjon er fra 1990 og er i drift hele året. Dagens stasjon kan huse seks personer i den antarktiske vinteren, og mange flere om sommeren. Troll skal erstattes med en ny stasjon de kommende årene. Nunataken Klovningen stikker opp av isen vest for Troll.

Tidsserien har bekreftet trender som fugleforskere har observert andre steder i Antarktis.

For eksempel var det null egg og unger ved Troll i januar 2021. Samtidig rapporterte fugleforskere fullstendig kollaps i fuglebestanden ved Svarthamaren og andre steder i Antarktis.

Les hvorfor i artikkelen Bare fire kyllinger levde da forskerne kom til fuglekolonien.

Blir viktig når nye Troll bygges

Den menneskelige aktiviteten på Troll forskningsstasjon kommer til å øke framover. Dagens stasjon ble bygd i 1990. Den skal erstattes med en ny stasjon innen sju til åtte år. Arbeidet starter allerede kommende sommersesong, som begynner i november 2024.

Tellingene av snøpetrell kommer til å fortsette som før. Forskningsdirektør Harald Steen sier at tidsserien blir nyttig i byggeprosessen av nye Troll forskningsstasjon. Den blir et viktig referansepunkt å se tilbake til under driften i mange tiår framover.

– Overvåkningen av snøpetrellen er viktig fordi den kan si noe om hvordan fuglene responderer på vår tilstedeværelse på Troll i dag. Denne tidsserien vil også bli viktig framover, både ved konsekvensutredningen av den nye stasjonen og for å evaluere aktiviteten i etterkant, sier Steen.

Avhengig av havisen

En av utfordringene som kan skape problemer for snøpetrellen på sikt, er endringer i havisforholdene.

– Snøpetrell er avhengig av havisen, både for å kunne hvile på isflakene på det åpne havet og for å finne mat.

Det forteller biolog Lea Lipphardt i Norsk Polarinstitutt. Hun studerer snøpetrell.

Snøpetrell (<span data-lab-italic="italic" class="italic m-italic">Pagodroma nivea</span>) er en stormfugl som hekker i fjellene på kontinentet Antarktis. Resten av året oppholder den seg i Sørishavet

– Iskanten er et godt beiteområde fordi det er alger og plankton her som tiltrekker krill og fisk. De er viktig næring for snøpetrellen, sier hun.

Per i dag er snøpetrellbestanden klassifisert som livskraftig og stabil av IUCN International Union for Conservation of Nature. Det er en global organisasjon som er mest kjent for sin rødliste over truede arter.