EU har mast på Støre-regjeringen for å få på plass flere regler som skal koble Norge tettere på det europeiske kraftmarkedet.
EU advarte i mars mot konsekvenser hvis regjeringen blir for lenge i tenkeboksen om EUs fjerde energimarkedspakke, også kalt Ren energi-pakken.
Men Ap og Sp er fortsatt uenige om veien videre. Saken er en av de mest betente i Støre-regjeringen.
– Vi ønsker ikke at noen del av den pakken skal innlemmes i norsk rett, sier parlamentariske leder Marit Arnstad i Senterpartiet til NRK tirsdag.
– Finner løsninger
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at folk var kjent med uenigheten mellom Sp og Ap i EU-debatten:
– Når den saken kommer til regjering, så får vi håndtere det da, sier han.
Samtidig snakker han om at partiet er løsningsorientert, selv om han ikke er tydelig på hva som kan bli løsningen.
– Senterpartiet er et parti som finner løsninger og er tydelige på våre standpunkter, fortsetter Vedum.
Han vil heller ikke si når saken skal behandles:
– Det vil tiden vise. Dette er prosesser som ofte tar tid.
EU: – Løpende og konstruktiv dialog
I februar sa derimot utenriksminister Espen Barth Eide til Nationen at pakken nødvendigvis ikke var veldig langt unna, og at noe kunne komme til våren.
I mars ga EU en frist frem til midten av august på å innføre deler av pakken, det såkalte fornybardirektivet.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekreftet i forrige uke til Aftenposten at regjeringen vil bryte fristen som EU har satt for når fornybardirektivet må være på plass.
Fordi det ikke leveres flere saker til Stortinget før sommeren, er det ikke praktisk mulig å ta stilling til en innlemmelse før tidligst i oktober.
En talsperson for EU-kommisjonen skriver i en e-post til NRK tirsdag at dialogen med Norge er «løpende og konstruktiv» om energirelaterte spørsmål.
Herunder gjennomføring av energireglene i EØS-avtalen.
– Vi noterer oss at statsministeren understreket viktigheten av EØS-avtalen som grunnlag for vårt samarbeid. Og at regjeringen fortsatt arbeider med akkurat dette spørsmålet.
Vedum åpnet for veto
Norge er blitt EUs største leverandør av gass. Utenlandskabler er blitt bygget til Nederland, Danmark og Tyskland for å handle mer kraft. Dette har løftet strømprisene i Norge nærmere resten av Europas prisnivå.
Å handle energi i et indre EU-marked krever også felles regler. I 2018 godkjente Stortinget en omstridt samling av regler, kalt EU tredje energimarkedspakke. Den omtales gjerne som «Acer», som er EUs energibyrå.
Denne prosessen tok over ti år.
Men allerede samme år var EU klar til å fornye reglene med en større og mer komplisert utgave, kalt fjerde energimarkedspakke.
EU-samarbeidet om energi har også vakt stor motstand blant EU-motstandere.
Senterpartiet er på nei-siden i EU-spørsmålet.
Forrige uke sa Vedum til Aftenposten at de vil at regjeringen legger ned veto mot den siste energimarkedspakken.
En slik EU-motstand vil i så fall bli historisk. Norge har aldri før brukt vetoretten.
Overfor Aftenposten ville statsministeren verken åpne eller lukke for at det kan være aktuelt med veto, slik Sp ønsker.
I oktober i fjor tapte Nei til EU kampen mot Acer i siste instans.
Høyesterett konkluderte med at Stortingets vedtak om å knytte Norge til EUs energibyrå Acer, gjennom EUs tredje energimarkedspakke, ikke var grunnlovsstridig.
Dette gjør motstanden mot den fjerde pakken vanskeligere.
Publisert 25.06.2024, kl. 17.36