Vanskeligere for røykere å få behandling som hjelper mot betennelse i tannkjøttet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre - les mer.

Tannkjøtt­betennelse og røyking påvirker hele kroppen.

Lorenz Volker Knie har forsket på behandling av tannkjøttsykdom hos dem som røyker sammenlignet med dem som ikke røyker. Funnene kan bringe oss ett steg nærmere å forstå en prosess forskerne ikke har kunnet forklare tidligere.

Tannkjøttet og hjertet

I kroppen er det mange prosesser som foregår hele tiden, som at blodet strømmer rundt og at kroppen jobber mot sykdom. Kroppen er utrolig komplisert, og det er flere sammenhenger som forskere ennå ikke forstår. Noe forskerne vet, er at forhold i munnen henger sammen med annen sykdom.

Lorenz Volker Knie, spesialist i periodontitt og Ph.d.-stipendiat hos Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRogaland). (Foto: TkRogaland)

Blant annet er det en sammenheng mellom tannkjøttsykdommen periodontitt og diabetes, og mellom periodontitt og hjerte- og karsykdommer.

Det er godt kjent at røyking er usunt, både for tannkjøttet og for resten av kroppen. Men røyking påvirker også hvordan kroppen reagerer på behandlingen av tannkjøttsykdommen.

Lorenz Volker Knie er spesialist i periodontitt. Nå tar han en doktorgrad hvor han sammenligner behandling av røykere med ikke-røykere.

Dårligere resultat for røykere

– Vi vet at røykere har en dårligere respons på behandling. Altså at de får et dårligere resultat. Men vi har ikke helt forstått hvorfor, forklarer Knie. Dette har han sett selv, som tannbehandler.

Aller helst skulle han sett at pasientene sluttet å røyke, men selv en reduksjon av antall røyk kan hjelpe på behandlingen.

– Jeg anbefaler alle pasientene mine å slutte å røyke, men vi vet jo at folk røyker. Derfor er det viktig å forske på denne gruppen, også. Da kan vi få en bedre forståelse for hvordan kroppen fungerer, men også en mer tilpasset behandling for dem som røyker, sier spesialisten.

Betennelse i kroppen

– Vi så på inflammasjon, altså betennelse i kroppen, hos pasienter med periodontitt. 30 røykere og 30 ikke-røykere fikk behandling for periodontitt. Før og etter behandlingen har pasientene tatt blodprøver. Disse har jeg fått forske på, forteller han.

Knie fortsetter et forskningsprosjekt som veilederen hans Dagmar F. Bunæs, startet opp for flere år siden. Pasientene han har i studien, fikk behandlingen sin mellom 2012 og 2015. Bunæs så i sin studie på kliniske forandringer og lokal betennelse i tannkjøttet. Nå trekker Knie dette videre til betennelse i hele kroppen.

– Vi må se helheten. Det er viktig å se på inflammasjon både i tannkjøttet og i kroppen, sier Knie.

Med seg i forskningen har han et team med ulik kompetanse. Dagmar Bunæs er selv med og er hovedveilederen til Knie. I tillegg har de med seg Knut N. Leknes, Ying Xue og Stein Atle Lie. I denne gruppen er fire tannleger og en statistiker.

Det som skaper betennelsen

Fra blodprøvene har Knie sett på serumet. Her har han målt CRP, altså betennelsesnivået. I tillegg har han sett på faktorer som kan øke eller minske betennelse. Dette er det som kalles inflammasjonsfaktorer og antiinflammasjonsfaktorer.

– Andelen av disse faktorene var ulik for dem som røykte og dem som ikke røykte. Kroppen reagerer annerledes på behandlingen hos dem som røyker, forklarte han.

Knie presiserer likevel at alle hadde en forbedring som følge av periodontittbehandlingen. Forskjellen lå i hvordan og hvor mye behandlingen påvirket betennelsen.

– Vi vet enda ikke 100 prosent hvorfor det blir annerledes og hvilke prosesser som foregår i kroppen, forteller Knie.

Forutsigbar behandling

Tannhelsetjenesten møter ulike pasienter med ulike behov og ulike vaner. For at alle skal få en best mulig behandling, må den kunne tilpasses pasientenes behov.

– Vi ønsker å finne en bedre tilpasset behandling for periodontitt, etter hvem pasienten er. Vi ser etter hvilke måter vi kan behandle periodontitt på i fremtiden for å få bedre resultater, forklarer Knie.

I fremtiden håper han at tannhelsepersonell enklere kan gi en prognose for hvor pasientene er i sykdomsforløpet ved periodontitt.

– Målet må være å for eksempel kunne ta en blodprøve for å finne ut hvor du er i sykdomsprosessen. Da kan vi finne ut når du trenger mer oppfølgning. Målet må være å kunne ta en test for å finne ut: Blir det bedre nå, eller blir det verre nå? Da kan vi jobbe ut fra hvor pasienten er i forløpet, forteller spesialisten.

Referanse:

Lorenz V. Knie m.fl.: Serum biomarker levels in smokers and non-smokers following periodontal therapy. A prospective cohort study. BMC Oral Health, 2024. doi.org/10.1186/s12903-024-04196-8

Mariano Sanz m.fl.: Periodontitis and cardiovascular diseases: Consensus report. J Clin Periodontol, 2020. doi.org/10.1111/jcpe.13189