Vannkraft-topp: – Ikke nok å oppgradere vannkraften

Tross mye motstand mener Hafslund Kraft det er nødvendig å satse også på vindkraft.

Hafslund Kraft kjøpte nylig Tonstad vindpark fra sveitsiske SUSI Partners. Det er Norsk Hydro som kjøper kraften fra anlegget på langsiktig kontrakt. Foto: Tonstad vindpark

«Myten om at det ’bare’ er å oppgradere vannkraften, så løser vi kraftkrisen, lever enda. Jeg skulle ønske det var sant, men akkurat nå holder denne myten oss tilbake».

Det skrev administrerende direktør Kristin Lian i Hafslund Kraft i et innlegg på det sosiale mediet Linkedin nylig.

Oslo kommunes kraftselskap er en av Norges største strømprodusenter. Nylig skiftet selskapets kraftdel navn fra Hafslund Eco vannkraft til Hafslund Kraft.

Nå skal det bli mer vind- og solkraft i tillegg til den tradisjonelle vannkraften.

I mai kjøpte Hafslund vindkraftverket Tonstad i Agder, og selskapet ser på nye prosjekter.

– Det er ikke nok å oppgradere vannkraften for å løse kraftproblemene våre, sier Kristin Lian.

– Hvis vi skal erstatte fossil energi med elektrisk kraft i Norge, så vil kraftprisene øke hvis vi ikke øker produksjonen.

Administrerende direktør Kristin Lian i Hafslund Kraft. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Bare en del av løsningen

Norge produserer for tiden rundt 140 terawattimer (TWh) vannkraft og 15 TWh vindkraft i året.

– Hvis vi skal dekarbonisere samfunnet og bygge ut nye grønne næringer, så trenger vi 50 TWh mer kraft. Dersom vannkraften kan gi 6-8 TWh, så er det et stort sprik. Jeg synes det er viktig å si at vannkraften bare er en del av løsningen, sier Lian.

– Du stoler på NVEs tall på 6-8 TWh, men enkelte mener man kan hente ut mye mer?

– Det er ikke riktig. Noe av dette skyldes en sitatfeil fra en rapport fra NTNU. Mesteparten av norske vassdrag er bygd ut. Det som ikke er bygd ut, og som er teknisk og økonomisk lønnsomt, det er i stor grad vernet, sier hun.

Vil ha mer effekt

Hafslund satser likevel tungt på vannkraften, og vil de neste ti årene investere rundt 20 milliarder kroner i blant annet oppgraderinger.

Blant annet skal effekten i Aurland økes med 610 megawatt.

– Det handler om effekt, det å kunne pøse på med kraft når vi trenger å balansere varierende vind- og solkraft, sier Lian.

Hun mener likevel at Norge ikke kommer utenom vindkraft på land.

– Det er mye motstand mot landvind, men på kort sikt så er det både det rimeligste og det som kan bygges ut raskest, sier Lian.

Hun peker på at det blåser godt om vinteren, og mener at et energisystem med landbasert vindkraft og vannkraft passer veldig godt sammen.

– Stort felles ansvar

Hafslund-toppen er fornøyd med at kommunene har fått mer myndighet, og at nye produksjonsavgifter skal gi mer penger i lokale kommunekasser.

– Men med myndighet så følger det også ansvar. Det er et stort felles ansvar å skaffe nok kraft til Norge. Det ligger på flere av oss, både kraftprodusentene og kommunene.

Aurland 1 er landets tredje største kraftverk, og Hafslunds største. Foto: Hafslund Kraft

– Er noen interessert i å diskutere vindkraft, eller er døren lukket hos mange nå?

– Vi ser det at det er kommuner som er interessert. Vi opplever det at det er et stort sug etter informasjon. Og det er mange som ønsker å informere. Der tror jeg det er ekstremt viktig at vi i kraftbransjen tar en posisjon, med å fortelle hva som er fakta.

– Mange peker på energieffektivisering som løsning?

– Energieffektivisering er åpenbart viktig. Man regner med at det er et potensial på 10 TWh. Men når vi trenger 50 TWh for å dekarbonisere samfunnet, så er det jo heller ikke nok. Det er mange ting som må til her.

Valgte ikke vindkraft

Av Hafslunds 82 kraftverk er Tonstad det eneste vindkraftverket. Men selskapet er også deleier i Raskiftet og Kjølberget vindkraftverk.

– Hvorfor har ikke Hafslund og andre norske kraftselskaper satset noe særlig på vindkraft, når det så lenge har vært snakk om at samfunnet må elektrifiseres?

– Det er et godt spørsmål. Det var jo en periode der det ble bygd ut mye vindkraft, i forbindelse med de grønne sertifikatene. Da tror jeg rett og slett at bransjen var mer oppsatt på å bygge vannkraft, og rett og slett ikke valgte vindkraft.

– De som var med å bygge ut vannkraft i Norge var utenlandsk kapital. Vi ser det at en del av de nå ønsker å trekke seg ut, og dermed har blant annet Eviny tatt over Guleslettene på Vestlandet og vi har tatt over Tonstad i Agder.

Guleslettene var eid av amerikanske Blackrock, Tonstad av sveitsiske SUSI Partners.

– Har lenge hatt kraftoverskudd

Den siste tiden har regjeringen, NHO og LO etterlyst mer kraft. De ønsker enorme mengder kraft til klimatiltak og ny industri, men vil unngå dyr strøm.

– Har kraftbransjen latt være å satse på vindkraft for å bevare vannkraften som en melkeku?

– Vi må se dette i kontekst. Vi har lenge hatt kraftoverskudd, der vi har hatt mer enn nok med vannkraften vår. Nå er situasjonen annerledes, sier Lian.

– Nå har vi forpliktet oss til å dekarbonisere samfunnet, og skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.

– Men i mellomtiden har situasjonen låst seg, og mange steder er det nesten umulig å bygge vindkraft?

– Det som er viktig er at vi er tydelig på behovet, hvorfor vi snakker om vindkraft og hva det er vi skal oppnå.

– Dette handler om et større mål om å berge klimaet, og skaffe nok energi til nye, grønne industriarbeidsplasser. Det er et stort ansvar for oss som samfunn akkurat nå, sier Lian.

– Avhengige av lønnsomme prosjekter

– Sverige skal nær doble sin strømproduksjon, men Norge har ikke noe klart mål. Er dere avhengige av signaler fra myndighetene for å satse på ny kraft?

– Vi er avhengige av lønnsomme prosjekter, og noe av det aller viktigste er stabile rammevilkår og forutsigbarhet når vi tar investeringsbeslutninger, sier Lian.

Tonstad vindpark har 51 turbiner fra SiemensGamesa og total kapasitet på 208 megawatt. Anlegget har vært drevet av Norsk Hydro, som også kjøper all kraften. Foto: Tonstad vindpark

Hun peker på NVEs ferske markedsanalyse, som sier at Norge trolig ikke får noe kraftunderskudd frem mot 2028. Årsaken er blant annet at klimatiltak og industriplaner utsettes.

– Da kan man tenke at det er bra. Men det betyr jo bare rett og slett at det grønne skiftet går saktere enn det vi tenkte, slik at det nye forbruket ikke kommer, sier Lian.

– Det er ikke nok nett, og det er ikke nok produksjon, og da blir det høye kraftpriser. Den beste måten å få ned kraftprisen på på sikt, det handler om å få nok produksjon.

Lian mener det er ekstremt viktig å ha fokus på natur, men tror det er mulig å bygge ut vind med små naturinngrep.

– Det er veldig viktig at vi skiller mellom det som handler om naturmiljø og det som handler om det visuelle, sier hun.

– Det som skader natur er ikke at man ser møller, men hvor mye vei man lager, hvordan man setter fundamentene, hvordan man tar hensyn til ulike arter og jobber seg forbi myr og så videre.