Ny Trump-toll: – Negative nyheter for Norge og Europa

– Trump mener alvor, sier Nordea-strateg. Men usikkerheten er stor.

Donald Trump under valgkampen 2. november. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Natt til tirsdag varslet påtroppende president Donald Trump at USA vil innføre 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada, i tillegg ytterligere 10 prosent toll på varer fra Kina.

– Dette er negative nyheter for Europa og Norge, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.

Donald Trump snakket mye om økning av tollsatser i valgkampen. Utspillet om Kina, Mexico og Canada er blant de klareste lovnadene han har kommet med om toll etter valgseieren.

Økonomene E24 har snakket om understreker at det fortsatt er stor usikkerhet rundt hva som faktisk kommer til å skje med amerikanske tollsatser når Trump tar over, og hva slags betydning det vil ha for Norge og Europa.

– Hvis dette var det Trump mente med at han skulle øke tollbarrierene, kan vi pustet lettet ut, sier NHH-professor Ola Honningdal Grytten.

– Engangseffekt

Haugland sier den varslede tilleggstollen til USAs naboland og Kina kommer på toppen av en allerede varslet økning av tollsatser mot alle USAs handelspartnere på mellom 10 og 20 prosent.

– Den ligger fortsatt i bunn, også for Europa. Når tollsatsene øker på denne måten, er det høyst sannsynlig at de vil føre til mottiltak fra landene som treffes. Det vil igjen øke kostnadene både for USA og motpartene, og mest sannsynlig vil forbrukerne sitte igjen med en stor del av regningen, sier hun.

Dersom Trump gjennomfører valgløftene sine, venter DNB Markets et «klart hopp» i inflasjonen neste år. Men det vil ikke føre til en varig prisvekst, ifølge sjeføkonomen.

– Vi tror en slik utvikling vil være inflasjonsdrivende i ett års tid. Økning av tollsatsene vil øke prisene, men det vil være en engangseffekt.

– Et av de mest utsatte områdene

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Wealth Management tror ikke Trumps varslede tollgrep mot Canada, Mexico og Kina får noen direkte betydning for Norge og Europa.

– Men det viser at Trump mener alvor. Det er usikkerhet om handelsregimet fremover, sier han.

Bruce tenker at tollen mot Mexico og Canada først og fremst virker som et forhandlingsutspill.

– Globalt så tror jeg ikke dette har noen stor betydning. Alle har jo ventet at det skal komme noe på toll, men man er veldig usikker på hvor mye.

– Hvor stor betydning kan lignende tollgrep ha å si for Europa?

– Europa er et av de mest utsatte områdene om det skulle bli handelskrig, med en betydelig større andel av bedriftene som er eksportorienterte. Kina er også utsatt, men der er jeg mer overbevist om at myndighetene kan føre politikk som kan å veie opp.

Stor usikkerhet

– For Norge vil nok hovedproblemet være om resten av verden går dårligere økonomisk, med konsekvensene det har for råvarepriser. Mye av norsk næringsliv er globalt orientert. Det er dårligere økonomisk utvikling i verden generelt som er den største utfordringen, ikke amerikanske tollmurer i seg selv, sier Bruce.

Donald Trump truer Canada med kraftig økte tollsatser. Her er USAs påtroppende president sammen med Canadas statsminister Justin Trudeau, da Trump fortsatt var i sin første presidentperiode. Foto: Frank Augstein / AP / NTB

Han understreker at det fremdeles er stor usikkerhet knyttet til Trumps tollplaner, i hvilken grad han faktisk vil gjennomføre løftene sine på toll, og hvilke konsekvenser det vil få for økonomien både i USA og resten av verden.

– Ikke bare er det usikkert hva han gjør, men også effekten av det, sier Bruce.

NHH-professor Ola Honningdal Grytten trekker som Bruce frem at det nok blir forhandlinger om den varslede tollen mot Canada og Mexico.

– Økt toll vil primært gå utover Mexico og Canada og amerikanske konsumenter, dersom det blir gjennomført. Men historien tyder på at det vil få liten betydning for Norge dersom dette ikke er begynnelsen på en internasjonal handelskrig. Frykten for det er ikke for stor, tror Grytten.

Skifte på gang

Selv om DNB Markets venter økt prisvekst som følge av Trumps økonomiske politikk, sier Haugland at også den underliggende kostnadsveksten er høyere i verden nå enn tidligere.

Det gjør det vanskelig for sentralbankene å få prisveksten ned mot måletmåletde fleste vestlige sentralbanker opererer med et mål om å holde inflasjonen rundt 2 prosent over tid.

– Det er et stort skifte på gang på grunn av krig og konflikt i verden. Det gjør at investeringsstrømmene snur, sier Haugland.

Hun mener bedriftene vil bli mer opptatt av trygghet fremover, og i større grad ta høyde for dramatiske skifter.

– Det vil føre til at flere flytter produksjonen hjem eller til nærområdene. Mer av investeringsflyten trekker nå mot Vesten, egentlig. Det vil føre til arbeidsplasser, men også knapphet på arbeidskraft.

– Kan dette være en vei opp for Europa?

– Ja, jeg tror det er den eneste måten man kan få Europa ut av grøften på. Samtidig er det ikke løsningen så enkel at det bare er å spytte mer penger inn i europeisk økonomi. De må brukes på de rette stedene. I tillegg handler det om andre ting enn å bruke penger, som å minske regulering og byråkrati, sier Haugland.