Unge for alltid

I 2016 sa Cristiano Ronaldo at han ville spille fotball til han var 41 år.

«Hahahaha», tenkte de fleste.

I fotball slutter angripere gjerne innen 35. Hjertet slår saktere, farten forsvinner, hver treningsøkt gjør litt ekstra vondt.

Men nå skal Ronaldo spille sitt sjette EM, noe ingen har gjort før. I en alder av 39 er han Portugals toppscorer. Vi vet at Ronaldo er spesiell, for han lever som en asket og trener som Rocky Balboa.

Det finnes flere stjerner i EM som burde vært på fotballens gamlehjem.

Pepe blir tidenes eldste i et EM med 41 år, om han får spille i forsvaret til Portugal. Frankrikes superinnbytter på topp er Olivier Giroud (37).

Kroatias playmaker er Luka Modrić (38).

Spanias lynraske høyreback er Jesús Navas (38).

Polens toppscorer er Robert Lewandowski (35).

Før var EMs gamlinger keepere og stoppere som knapt trengte å løpe. Nå er de spisser og indreløpere på topplagene.

Alle spillere holder på lengre. Forskere ved Universitetet i Vigo har funnet ut at snittalderen i mesterligaen gikk fra 24,9 år til 26,5 år mellom 1992 og 2018.

I kvaliken til EM ble rekorden for eldste spiller slått tre ganger bare i fjor. Den hører nå til Andorras forsvarer Ildefons Lima, som var 43 da han spilte mot Sveits, og som strengt tatt burde ligget i et horn på veggen.

Det må ligge noe bak denne trenden. På leting etter svar har NRK pratet med spesialister innen trening, medisin og skadeforebygging. Det siste tiåret har fotballen gjort store fremskritt på disse områdene, ifølge Atle Thunshelle, som før var ansvarlig for fysisk utvikling i IK Start.

– Det har skjedd eventyrlig mye, sier Thunshelle til NRK.

Hva er stjernenes hemmeligheter?

Og hva kan vi lære av dem?

Røyket på benken

På 1950-tallet viser en reklame en glisende Stanley Matthews, den beste høyrevingen i England.

«Stan tar trening veldig alvorlig …» sier teksten.

« … og fant snart sigarettene som passet ham best».

Så lenge ballen har rullet, har noen av verdens beste spillere levd som bohemer. Johan Cruyff og Michel Platini røyket i garderoben. Det finnes en myte, bare muligens sann, om at den danske spissen Preben Elkjær tente opp en sigarett i løpet av en straffesparkkonkurranse, og da det var hans tur, knipset han bort stumpen og la ballen i nettet.

Selv Zinédine Zidane ble sett med en sneip under VM i 2006, noen dager før Frankrike skulle møte Portugal i semifinalen … og så scoret han vinnermålet.

Hva med diett? I England på 70-tallet spiste spillere biff før trening og drakk whisky før kamp. Det finnes en Twitter-konto dedikert til spillere fra 80-tallet som ikke har eldes godt – unge menn med arr, måner og riller i fjeset. En avstemning kåret den «eldste» av dem alle: Stig frem, Jimmy Leadbetter.

Mange spillere presterte med denne livsstilen.

Ray Parlour scoret for Arsenal mot Chelsea i FA-cupfinalen i 2002. På flyet hjem ville han feire med en øl, men Arsenal skulle møte Manchester United fire dager senere og trener Arsène Wenger sa nei. Det var lørdag.

Samme kveld ble Parlour så full på tequila og champagne at han snublet over tre bord. Dagen etter skulle han si hei til noen venner på en pub, og endte opp med å styrte 10 glass med Guinness.

Tre dager senere vant Arsenal ligaen mot United og Parlour ble kåret til banens beste. På vei inn i garderoben kom Wenger bort til ham.

– Du var strålende, Ray. Vet du hva nøkkelen var? sa Wenger.

– Nei, sjef. Hva var det?

– Du drakk ikke den ølen på flyet.

Spis ikke lunch hos Ronaldo

Disse tidene er i stor grad forbi for stjernene.

– På 70- og 80-tallet hadde de livsstil som rockestjerner. Det er ikke mulig lenger, fordi kravene som stilles til moderne toppfotball – fysisk, mentalt og taktisk – er skyhøye, sier Thor Einar Gjerstad Andersen.

Andersen er professor ved Senter for idrettsskadeforskning, samt medisinsk leder og legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Idrettens Helsesenter, Norges Fotballforbund. Både han og Thunshelle sier at spillerne er blitt sunnere.

– Det har vært en enorm økning i tilgangen på informasjon, pluss at de er ekstreme til å ta vare på kroppene sine, sier Thunshelle.

– Her har Ronaldo vært en frontfigur.

Ronaldo har lenge hatt kokk og svømmebasseng hjemme. Magasinet Forbes skriver at han spiser seks måltid om dagen, med maks fire timer mellom hver, slik at kroppen skal fordøye maten effektivt. Han liker saltet torsk, poteter, svarte olivener, løk og stekt egg.

Den franske backen Patrice Evra husker da Ronaldo inviterte ham hjem mens de spilte for Manchester United. Evra gleder seg til rødt kjøtt og noe godt i glasset, men Ronaldo serverte kylling, salat og vann.

– Om Ronaldo inviterer deg til lunsj, si nei! sa Evra.

Robert Lewandowski spiser måltidene sine «baklengs».

Den polske målmaskinen koser seg først med dessert, skriver den britiske avisen The Times. Så kommer karbohydratene, så fisk eller kjøtt, og til slutt salat eller suppe.

Idéen kommer fra kona Anna, en ernæringsekspert, og teorien er at søt mat fordøyes raskere. Ved å spise dessert først unngår Lewandowski å blande sukkeret med karbohydratene og proteinene i magen, som dermed kan fordøye én type mat om gangen.

«Lewa» spiser ikke fast food, fritert mat, laktose, hvetemel eller kumelk. Han liker havregrøt, vegetarpasta og tropiske kornslag. Sjokoladen må være fra ren kakao.

Så klart har han en egen søvntrener.

For mye? For drøyt? Kanskje. Men da Lewandowski var 30 år, hadde han aldri scoret mer enn 30 ligamål i én sesong.

Da han var 31 år, scoret han 34.

Da han var 32 år, scoret han 41.

Lewandowski ble ikke dårligere i 30-årene. Han ble bedre.

Frode Johnsens middelvei

Lewandowskis liv høres dog slitsom ut. Trenger man virkelig seks måltider om dagen for å spille til man er 40?

– Nei, det trenger du ikke, sier Frode Johnsen.

Johnsen var 39 da han ble tidenes eldste spiller for Norges A-lag og tidenes eldste toppscorer i Eliteserien. Han mener han var i like god fysisk form da han var 41 som da han var 22, og foruten en akillesskade, sier han, kunne han spilt i to år til.

– For min del fantes det ingen hemmelighet, sier Johnsen, som spiste normal mat og drakk alkohol.

– Så lenge du finner middelveien i livet, så tror jeg du klarer deg bra fysisk sett. Det største problemet er om du blir lett skadet.

Alle ekspertene NRK har pratet med er enige med Johnsen om skader. Matthew Stride er konsulent innen sportsmedisin for Isokinetic, og har gitt råd til Premier League-laget Brentford i mer enn 10 år. Han sier at den største indikatoren på om du spiller lenge, er antallet skader og hvor lenge disse skadene har holdt deg ute.

– Så vidt jeg vet har ikke Ronaldo hatt en skade som har holdt ham ute i lang tid. Det samme gjelder Modrić og Giroud, sier Stride til NRK.

En sjekk på nettsiden Transfermarkt viser at Stride har rett. Stygge skader kan koste spillere et helt år, men verken Ronaldo eller Giroud har vært ute i mer enn tre måneder i strekk. Modrić har fått en muskelskade som kostet ham fire måneder. Dette er alt som er registrert om trioen siden 2007 – altså over 17 år med toppfotball.

Stride mener at toppnivået i fotball er blitt så høyt, at spillerne snart ikke kan løpe lengre eller raskere.

– Vi nærmer oss toppen av fysisk prestasjon, sier Stride.

Denne intensiteten øker faren for skader.

Så de store klubbene gjør alt for å unngå dem. Betaler man én milliard kroner for en spiss og gir ham fem millioner kroner i uken, så skulle det bare mangle at man investerer noen kroner ekstra for å holde ham frisk.

De største klubbene henter kompetanse fra idretter som rugby, basketball og amerikansk fotball.

– Fotball er verdens mest populære idrett, så den trekker til seg de aller beste fagfolkene som er av betydning for å prestere individuelt og kollektivt, sier Andersen.

Likevel mener Stride at flere topplag er dårlige på å forebygge skader. Bare denne sesongen har flere store lag i Premier League savnet viktige spillere over lang tid. Trenere kan fort skylde på uflaks.

– Det er ikke bare uflaks. Det handler også om kunnskap og kompetanse i hele apparatet rundt spillerne, sier Andersen.

Haaland-eksempelet

Mye av denne kunnskapen dreier seg om verktøyet GPS.

GPS måler den fysiske belastningen til spillerne: Antall kilometer, antall sprinter, puls, hastighet, kraft, akselerasjon, og mer. Tallene fanges opp av en «sports-BH» som spillerne har på seg på banen.

– Du får en ekstrem kontroll over treningene, sier Thunshelle.

All data granskes av analytikere, som kan se hvilke spillere som nærmer seg grensen for hva de tåler. Slik kan lagene unngå skader før de skjer.

GPS brukes også til å øke spillernes fysiske kapasitet. Hver morgen sjekker lagene variabiliteten på spillernes hjertefrekvens for å måle stress og søvn. Analytikere bygger profiler for hver spiller: En ung spiss tåler flere sprinter enn en rutinert stopper.

– All informasjonen vi samlet inn daglig i Start, var enormt. Så kan du tenke deg hva som skjer i toppklubbene i Premier League, sier Thunshelle.

Denne teknologien har vært i toppfotballen en stund. Det som har endret seg de siste 10 årene, sier Andersen, er at lagene er blitt flinkere til å styre den fysiske belastningen. Han nevner Manchester City som et eksempel på et lag som har funnet balansen mellom trening, hvile og rotasjon av spillere.

– De lar spillere både hente seg inn etter kamper og trene seg opp igjen etter skader, sier Andersen.

Andersen minner om da Erling Braut Haaland fikk en belastningsskade i desember. Selv om Haaland er lagets toppscorer, ventet City i mer enn syv uker før han fikk spille. Litt før det kom playmakeren Kevin De Bruyne tilbake fra en muskelskade som hadde holdt ham ute i fem måneder. De Bruyne startet et par kamper, og så ble han benket, fordi City hadde data som viste at han trengte mer hvile.

– Den kunnskapen har blitt implementert på en helt annen måte nå i moderne toppfotball, sier Andersen.

Han legger til:

– Dette nyter spillerne godt av. De eldste har vært flinke til å ivareta seg selv, og de har fått den beste faglige hjelpen. De kommer jo ikke fra dårlige klubber. De har vært i de beste miljøene hele veien.

Sist ut av garderoben

Annen teknologi hjelper. De beste klubbene har kjølekamre og støvler som komprimerer beina, alt for å gjøre restitusjonen raskere. Før sjekket doktorer muskulaturen med øyet, men nå, sier Thunshelle, har de maskiner til slikt.

– Teknologien har utviklet seg noe helt vilt. En stor del av hverdagen til disse spillerne er å sjekke at muskulaturen er som den skal, sier Thunshelle.

Ifølge Andersen har Arsenal en person som hver måned scanner all ny og relevant litteratur innen teknologi, trening, medisin og psykologi. Litteraturen deles med spillerne og støtteapparatet, før den eventuelt innlemmes i praksisen.

– Det kommer ny kunnskap hele tiden, sier Andersen.

Men kunnskap og teknologi alene er ikke nok for at stjernene skal holde seg på topp.

– Det er mindre teknologi enn det er bevissthet rundt alle små detaljer, koblet med at de beste er interessert i den nyeste kunnskapen, sier Andersen.

Han fortsetter:

– Man kan kanskje tro at det er tilfeldig at noen spillere holder koken når de er så gamle, men det er ikke det. Det skyldes personlige egenskaper. Og det skyldes miljøet de ikke bare er en del av, men som de er med på å påvirke selv med sine holdninger og gjennomføringsevne.

For rundt 10 år siden så Andersen Real Madrid mot Atlético Madrid i den spanske cupen. Han sto utenfor Real Madrids garderobe da han la merke til en ting: Den siste spilleren som kom ut, var Cristiano Ronaldo.

Legen i Real Madrid sa at Ronaldo var spilleren som var mest nøyaktig med alle detaljer i forhold til restitusjon og trening.

Andersen husker detaljene:

– Først gjennomførte han alle restitusjonstiltak i garderoben, som drikke, mat, isbad og massasje. Etterpå dro han ikke hjem, men rett til treningsanlegget for å sove best mulig. Han visste at søvn er av avgjørende betydning for best mulig restitusjon etter kamper.

Slik oppførsel, sier Andersen, bygger en kultur i laget hvor ingen har lyst til å henge etter. Han tror det samme gjelder Haaland, som mediterer, drikker filtrert vann og spiser oksehjerte.

Noen ler av Ronaldo fordi at han er så besatt av mat og hvile. Det skjønner Andersen lite av.

– Hvor kommer det fra? Skal du bli best i verdens største idrett, så kreves det mye, sier Andersen.

– Og det er ikke for alle. Når lovende juniorspillere forteller meg at de vil bli profesjonelle, så spør jeg, «Ja, men gjør du det som skal til?» Man må lære av de beste, og de beste er best på skadeforebygging, trening og restitusjon.

Lukas «hemmeligheter»

Tror ekspertene at det blir normalt med EM-stjerner som er 40 år?

– Ja, det gjør jeg, sier Stride.

– Ja, det tror jeg, sier Thunshelle

Thunshelle tror stjerner som Ronaldo og Haaland påvirker mange.

– De har veldig høy status blant barn og unge, og de er veldig åpne på sosiale medier om hvor bra de tar vare på kroppen sin. De sender signaler nedover som er viktigere enn teknologi, fordi de gir et eierskap til sin egen kropp som unge utøvere tar med seg. Og når disse utøverne går inn i en toppklubb, møter de et system som er designet for dette.

Det er uenighet rundt effektiviteten av flere av teknikkene i denne artikkelen rundt teknologi og diett. Og det finnes veteraner som har mer «normale» liv.

Få har skrevet noe om rutinene til Pepe og Luka Modrić. Pepe lever et rolig liv med sine to døtre, skriver nettsiden The Athletic. Han trener bra, sover lenge og tenker stort sett på neste kamp. Han vil ikke studere for å bli trener, fordi han ikke har tid.

– Jeg er for glad i å konkurrere til å tenke på noe annet, sier Pepe.

I 2022 snakket Modrić om sine «hemmeligheter».

– Jeg lever for fotball 24 timer i døgnet, sa Modrić ifølge den spanske avisen Marca.

Modrić forklarte at han kommer til trening én time og 15 minutter i forkant. Han spiser nesten alltid frokost på treningsfeltet, og så jobber han med fysioterapeuter før trening. Når han er ferdig, drar han hjem til kona og barna.

– Jeg elsker det jeg gjør, sa Modrić.

Ingen av dem virker like «ekstreme» som Ronaldo. De har ikke vunnet Gullballen syv ganger heller, men for unge spillere og mosjonister, understreker Frode Johnsen at man ikke må spise seks måltid om dagen for å gjøre det bra.

– Veien er ikke nødvendigvis å følge Ronaldo, sier Johnsen.

– Du må bli inspirert av det du holder på med. Det tror jeg er det viktigste.