Fra solfylte Barcelona til norsk vintermørke: – Kriger meg gjennom med kaffe

Når nettene blir lange og kulda setter inn så ...

Ankommer vinterdepresjonen din.

Eller, det er i hvert fall tilfelle for én av ti i vår del av verden.

Og en av dem som allerede kjenner på vintermørket er Sylvia Labrador fra Barcelona i Spania. Utvekslingssemester i Oslo er hennes første smakebit på mørketiden.

– Jeg føler ikke at jeg har energi til å gå ut. Folk har rådet meg til å være sosial så jeg skal krige meg gjennom med kaffe med venner.

Men man kan faktisk slippe unna en blå og tung vinter.

– Jeg husker ikke sist jeg var vinterdeprimert. Men jeg bruker alle triksa i boka, for jeg vet jo hva som funker, forteller psykolog Lars Dehli.

Om du vil ha oppskriften bør du lese videre.

Det er faktisk en diagnose

Kanskje har følelsene allerede meldt seg hos deg?

Vanskeligere å stå opp om morgenen, trene og være sosial. Sterkere søtsug. Mindre livsglede og energi.

Mange i psykologverden anser faktisk dette som en egen diagnose.

Vinterdepresjon.

Og symptomene er nesten prikk like dem man ser ved «vanlig» depresjon.

Med to unntak:

– Folk som er klinisk deprimerte klarer vanligvis ikke å føle skikkelig glede. Det er ikke tilfelle ved vinterdepresjon, man kan fortsatt le og kose seg masse mens man ser på Friends, sier Dehli.

– Og det går over når våren kommer.

Men det er ikke alle som blir prega av vintermørket.

Det er hovedsakelig kvinner som rammes, tre av fire faktisk.

– Og det er flere B-mennesker enn A-mennesker som sliter med dette.

Noen studier har også sett av folk med ADHD preges mer enn andre.

Følelsene starter vanligvis en vinter i starten av 20-årene og er verst rundt 30-årsalderen.

NRK har truffet to i denne gruppen.

D-vitamin er tingen

Solen er i ferd med å takke for seg når NRK møter Rahmil Walayte (22) ved Akerselva i Oslo.

Psykologstudenten sier at han egentlig ikke blir så preget av været.

– Men jeg vet at mangel på sol betyr mangel på vitamin D, så da hopper jeg på det med en gang.

Å holde seg aktiv er den beste medisinen, mener studenten.

– Vi blir litt late når det er kaldt ute og vi er mye hjemme. Jeg tror det bidrar til at vi føler oss verre enn det vi vanligvis ville gjort, sier Walayte

For Somia Chuhan (22) er vinterdepresjonen nedslående.

– Jeg ser fram til jul for da er det koselig. Og med en gang januar starter, så kommer vinterdepresjonen. For da er det ikke så mye å se fram til lenger.

Tunge studier blir ekstra tunge, forteller hun.

Det handler om sola

Men hvorfor blir vi slik i vinterhalvåret? Vel, det er ikke på grunn av kulde og høye strømpriser.

Det handler om sola, eller rettere sagt fraværet av sollys.

Og hele kroppen, både nervesystemet, immunforsvaret og følelsene våre blir påvirket av lyset.

Den beste medisinen mot vinterdepresjon er derfor mer lys.

Psykologens beste råd er å kjøpe seg litt – i form av en sollampe.

– Alle i Norge burde ha en. Vi har lenge visst at det har god effekt, både om man er ramma av vinterdepresjon, eller at de bare har mildere symptomer og ikke oppfyller diagnosen, sier Dehli.

Hjernen kan nemlig ikke se forskjell på ekte sollys og elektronisk lys.

Kroppen begynner derfor å produsere D-vitamin og de fleste får bedre humør, mer energi og sover bedre, ifølge psykologen.

Og det skal holde med 30 minutter om dagen foran lampa.

Tiden for å skulke og senke skuldrene

En av de store utfordringene om vinteren er tiltaksløshet. Plutselig er terskelen for å ta en løpetur eller en pils med venner mye høyere.

Jobber man ni til fire har mørket også ofte lagt seg før man har forlatt pulten.

Her har Dehli en proaktiv løsning:

«Skulktober».

Når høsten gjør sin anmarsj begynner han å skulke på jobben og ellers i livet.

Han presiserer at ikke alle har frihet til det, men at man bør utnytte alle muligheter, som hjemmekontor og fritid til å gjøre noe man har lyst til.

– Ta deg fri og dra på den skituren ute i masse sollys, få frisk luft, D-vitaminer og ha det kjempefint.

Ellers praktiserer han det han kaller «hedonistisk trening». Definisjonen på det er å kun trene ting hans syns er morsomt.

Generelt bør man være mer snill mot seg selv om vinteren. Særlig i januar, da mange får knekken. Unne seg noen godsaker og utskeielser.

– Jeg vil ha mer kos, mindre hvit januar. Mindre pietistisk og mer hedonistisk.

Ikke kjemp mot vinteren

Vi kan også gjøre noe med innstillingen vår til vinteren.

Rett og slett omfavne det den har å by på, som peiskos, småkakebaking, filmkvelder, bra lesestoff, eller en av de mange vinterlekene.

– Men hva gjør man om man virkelig hater vinteren?

– Det er litt som å bo i Sahara og hate sand. Men du trenger ikke å bli positiv til vinteren, du kan også være negativ. Rett og slett omfavne de følelsene.

Og her kommer en oppløftende fakta. Noen av de største kulturelle eksportartiklene fra Norge kunne ikke blitt til uten mørket.

– Munchs malerier og sortmetall er mørke greier. Jeg har spilt mye i band, og jeg skriver ingen punkrocktekster om sommeren. Men om vinteren skriver jeg masse, sier psykologen.

Man trenger heller ikke å være en kunstnerisk geni for å lage noe ut av de mørke følelsene. Hvem som helst kan gjøre det Freud kaller sublimering.

– Man tar negative følelser, og så omsetter man det i praksis. For eksempel maler man, tegner, skriver dikt eller en bok. Du kan bruke mørke og kulde til å lage noe bra.

Å ventilere følelser er i tillegg veldig bra for den mentale helsen.

Ta den turen og den flyturen

Men om man sitter helt fast, eller rett og slett er ekstrem lei av vinteren har han et klart råd:

– Røm. Reis til et sted der solen skinner. Det burde være obligatorisk i Norge. Og helst nærme ekvator i januar for best utbytte, sier Dehli.

En slik ferietur hjelper på tre nivåer.

– Man gleder gjerne i flere uker før turen. Mens man er på tur, er det positivt. Og det tredje er at du får et kjempelager med D-vitamin som kroppen kan bruke resten av vinteren.

Strekker ikke budsjett eller klimasamvittigheten til, har han et alternativ:

– Utnytt de få timene vi har med sollys til å sette deg i solen eller ta en gåtur. Sjefer burde vært mye mer fleksible med arbeidsdagen om vinteren, sier psykologen.

Søvnforskerens oppskrift

Begynner du å bli søvnig av saken?

De fleste sover i snitt en halvtime mer om vinteren. Så du kan ta deg en velfortjent blund.

Eivind Schjelderup Skarpsno er søvnforsker ved NTNU og har råd så du kan få mer ut av timene på madrassen.

I boksen under kan du sveipe deg gjennom rådene.