Ung på boligmarkedet: – Man kunne jo tenke seg at det aldri har vært så ille som akkurat nå

– Det burde jo egentlig ikke være noen selvfølge for en nyutdannet 21-åring å kjøpe seg bolig med en gang. 

Oda Sivertsen er nestleder i Unge Høyre. Hun vurderte selv boligkjøp da hun studerte i Bergen, men bestemte seg for å la være da hun kun hadde ett år igjen. 

Hun har kjent på leieskam, fortalte hun i en debatt på Arendalsuka. Debatten var i regi av Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Under det samme arrangementet ga forskerne Hans Christian Sandlie og Maja Flåto en oppdatering på hvordan unges møte med boligmarkedet er i 2024 - bak alle de dystre avisoverskriftene. 

Fra venstre: Oda Sivertsen fra Unge Høyre, Sverre Molvik fra Selvaag Bolig, Ingunn Randa fra OBOS og Halvor Endrerud fra AUF fikk spørsmål om boligmarkedet under Arendalsuka av ordstyrer Guro Ødegård fra NOVA. (Foto: Anders Moen Kaste / forskning.no)

Tradisjon for å eie bolig

– I Norge har vi hatt en eielinje som har vært ganske sentral for norsk boligpolitikk, sier Hans Christian Sandlie i foredraget sitt. Han er forsker ved NOVA på OsloMet. 

Å eie har vært den eneste måten å få et stabilt boforhold på over tid og gir også noen skattefordeler. Derfor vil mange unge eie sin egen bolig. 

Mange er bekymret for om vi er på vei vekk fra normen om at nordmenn eier sin egen bolig. 

Er vi i en boligkrise? 

– Gått én vei med boligprisene

Mange omtaler slutten av 1980- og deler av 1990-årene som en boligkrise. Prisene falt dramatisk. De holdt seg lave over flere år. 

- Siden den gangen har det egentlig bare gått én vei med boligprisene, forteller Sandlie.

Prisene har økt dramatisk i flere av de store byene. Nordmenn bruker stadig mer på bolig, lød en overskrift i forskning.no i desember 2023.

I 2015 ble det også innført et krav om 15 prosent egenkapital for å få boliglån. Inngangsbilletten til boligmarkedet har blitt dyrere.

– Da er det dette som fort blir bakteppet: at de unge sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Det snakkes om generasjonsgap, generasjonskonflikter og at hele generasjoner stenges ute av boligmarkedet. 

– Man kunne tenke seg at det aldri har vært så ille som akkurat nå, sier Sandlie. 

– Stort sett stabilt

Det er likevel ikke virkeligheten i Sandlies tall. Mønstrene for etablering på boligmarkedet har tvert imot vært ganske stabile. 

- Stort sett har det vært stabilt at når du etablerer deg som par, eller får barn, så blir du boligeier.

Det som varierer, er når folk kjøper bolig - om det kommer tidligere eller senere enn før. Det varierer også hvor mange som kjøper med eller uten partner. 

Mellom årtusenskiftet og 2011 ser forskerne at flere unge og aleneboende ble boligeiere. Men det grove mønsteret er at dette er stabilt, sier Sandlie. 

Egenkapitalkravet ble innført i 2015. Hva har skjedd siden da? 

Litt færre yngre kjøper bolig

Ikke overraskende mye. Overraskende lite, vil kanskje noen påstå. 

Det er vanligst å kjøpe bolig når man er mellom 25 og 35 år. Slik har det vært over tid.

– Det er ganske stabilt, sier Sandlie. 

Forskerne ser riktignok en tendens siden 2015 til at noen færre av de yngste kjøper bolig. For folk i 30-årene er det mindre forandring.

Men i Oslo ser forskeren en fem prosentpoengs nedgang fra 2015 til 2023 i andelen som kjøper bolig når de er i 20-årene. 

NOVA-forsker Hans Christian Sandlie fortalte under årets Arendalsuka om utviklingen for unge førstegangskjøpere de siste 40 årene. (Foto: Anders Moen Kaste / forskning.no)

Mange har foreldre som kausjonister

Han sier noe av forklaringen ligger i at flere av de unge får hjelp fra foreldrene. Det gjelder om lag halvparten av de unge som kjøper sin første bolig på landsbasis. Det betyr også at halvparten klarer seg uten, sier Sandlie. 

Vanligst er det at foreldre stiller som kausjonister. Sandlie har ennå ikke konkludert ut fra tallene, men mener de kan tyde på at flere får forskudd på arv eller en ren pengegave. 

– De aller fleste klarer seg bra. 

Det betyr ikke at ingen sliter, understreker Sandlie. Det er likevel de samme gruppene som går igjen. De med lavest inntekter, de som etablerer seg alene. 

Sandlie sier at også innvandrerbefolkningen vil kunne få større utfordringer fremover. 

Disse mindre gruppene kan man rette tiltak mot, sier han. Likevel avskriver han faren for at en hel generasjon blir stengt ute fra boligmarkedet. 

Stort prosjekt skal gi nye svar

Maja Flåto er også forsker ved NOVA.

– Mye er sånn som det har vært en god stund. Det betyr ikke at vi ikke er nysgjerrige på hvordan det går med de unge i dag, sier hun på NOVA-arrangementet. 

Gjennom et stort prosjekt skal Flåto og kollegene i år og neste år få flere svar. 

De undersøker hva ungdom tenker om seg selv på boligmarkedet. Hvilke drømmer og bekymringer har de? De ser også på når de flytter hjemmefra for første gang og om de blir eiere eller leietakere. 

Noen resultater har begynt å komme inn. 

Stor forskjell

Forskerne bruker data fra levekårsundersøkelser og fra Ung i Norge, en undersøkelse som følger flere tusen personer som var unge tidlig på 1990-tallet. 

De bruker også to mindre studier. Flåto gir noen smakebiter fra funnene fra disse to. I en av dem følges ungdom fra 8. klasse og fem år frem i tid. De er fra fire steder i landet. To i byen, to på landet. 

– Noe av det viktige vi trekker frem foreløpig, er at det er veldig stor variasjon de fire stedene knyttet til hvordan de ser for seg boligetablering, sier Flåto. 

Hun begynner med å fortelle om de unge i byen. 

– I et middelklasseområde som er multikulturelt, drømmer de om fete kåker i sentrum - det er det de ser for seg i fremtiden. 

«Det ordner seg»

Et annet område blir betegnet som overklasse. De unge her ser ut til ikke å drømme så stort. 

– Her er de ikke så opptatt av at de skal etablere seg i bolig. Det er noe som ordner seg, sier Flåto. 

Av landlige områder har de undersøkt en landbruksbygd og en industribygd. Der er mange 18-åringer allerede på vei inn på boligmarkedet. Noen på leiemarkedet, andre som eiere. 

– Dette er veldig forskjellig over hele landet. Vi må passe på at vi ikke bare tenker på etablering i Oslo. 

I en annen studie ser de på unge voksne som nettopp har gjennomført sitt første boligkjøp. De snakker med dem om økonomi og og valgfrihet. Kan de egentlig velge selv hvor de ønsker å bo? 

Planlegger for lavt forbruk

– Alle de vi gjør intervju med, har svært høy gjeldsbelastning. Det er fem ganger inntekt, ingen har unntak fra det. 

Det er spesielt utfordrende for dem som etablerer seg alene. De er opptatt av hverdagsøkonomien, planlegger for lavt forbruk og er usikre på hvordan det skal bli, sier Flåto. 

– Alle i vårt materiale har økonomisk støtte fra foreldre og besteforeldre. Enten forskudd på arv, kausjon i foreldrenes bolig eller lån. 

Aleneetablererne bor på liten plass, ofte med bare ett rom. Flåto snakker om leieskam. 

– Når du bikker 25, forventes det at du skal eie. Det syns vi er interessant - at det oppleves en slags leieskam i Norge. 

Halvparten single

– Jeg forstår leieskammen. Det som er synd, er at det koster mer å leie en typisk leilighet enn å kjøpe den på grunn av at leiemarkedet har dratt seg til så kraftig, sa Sverre Molvik i paneldebatten under Arendalsuka. Han er administrativ direktør i Selvaag Bolig.

Han mener det må bygges flere små leiligheter for dem som bor alene. Molvik sikter til at nærmere halvparten av husholdningene i Oslo er single personer. 

I dag mener han det bygges for få på grunn av leilighetsnormen. Den skal gjøre at det ikke blir for tett mellom de små leilighetene der det bygges nye boliger. Det går hardt ut over kvadratmeterprisen, mener han. 

Han mener også at kravene til standarden på utleieboliger har blitt så store at det skal godt gjøres å tjene på utleie.