Tusenvis av hoppekreps og krill i formalin: – Det er helt sykt bra at vi har tatt vare på dette

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Forsker Johanna Myrseth Aarflot omgitt av noen av de historiske planktonprøvene. (Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstiuttet)

Et toppmoderne bildemikroskop har revolusjonert planktonforskningen.

– Oi! Se her! Woho! Oi!

Forsker Johanna Myrseth Aarflot er som et lite barn som ser julegaver under treet for første gang når hun oppdager en flaske med ung loddefisk i formalin.

Men der hun befinner seg, er det ingenting som minner om jul.

Inne i en stor lagerhall med reoler fulle av ulike duppedingser som havforskere bruker når de er på tokt, står det fem blå konteinere.

I én av dem står Johanna og kikker rundt seg.

– Og her har du calanus! Det her er raudåte fra 1984!

Prøvene inneholder alt fra raudåte til fiskeegg. (Foto: Christine Fagerbakke / HI)

Titusenvis av historiske prøver

I konteinerne i Havnelageret på Dokken i Bergen er det flere titalls tusen prøver av fiskeyngel, fiskeegg og dyreplankton. Trolig nærmere 100.000 prøver. Alle sammen ligger i små flasker med konserveringsvæsken formalin.

– Tenk så mye arbeid som ligger bak alle disse prøvene, sier Johanna mens hun kikker rundt i konteineren.

Noen av prøvene er fra helt tilbake til 1960-tallet. Men de er ikke bare blitt samlet inn og så glemt. Alt sammen må jevnlig etterfylles med formalin, sånn at prøvene blir bevart.

– Det er helt sykt bra at vi har tatt vare på dette, sier havforskeren.

Tidkrevende mikroskoparbeid

På 1980-tallet utviklet prøvetakingen seg ytterligere. Da ble det en fast rutine å dele alle prøvene i to. Den ene ble veid, og den andre ble lagret på formalin.

– Tanken var at formalinprøvene skulle sees på i mikroskop når de kom til land, men det er utrolig tidkrevende. Å analysere én slik prøve tar en hel dag. Så ganske få av prøvene er blitt analysert – de fleste har bare blitt lagret, sier Aarflot.

Hun er spesielt interessert i prøvene av dyreplankton. For i dag er de gamle prøvene blitt gull verdt.

Tar bilder fra alle vinkler

Grunnen til det er et nytt analyseapparat: FlowCam.

Litt enkelt forklart er dette er bildemikroskop som forskerne tømmer prøven oppi. Inni apparatet er det kameraer som tar bilder fra alle vinkler av det som passerer gjennom.

Til slutt får forskerne ut fasiten: Størrelsesmål til flere tusen planktonorganismer per prøve.

– Det ville tatt utrolig lang tid hvis vi skulle målt alle de organismene manuelt med mikroskop, sier Aarflot.

Kunstig intelligens skal identifisere arter

Forskerne kobler også FlowCam-apparatet sammen med kunstig intelligens, sånn at KI etter hvert kan hjelpe forskerne med å finne ut hvilke typer organismer som er i prøvene – helt automatisk.

– Var det et egg, en hoppekreps eller en krillarve? Det kan vi også få svar på ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring, sier Aarflot.

I dag har havforskerne 10.000 bilder av ulike typer dyreplankton i noe de kaller et treningssett for kunstig intelligens. Disse bildene skal hjelpe til med å lære datamaskiner til å identifisere organismene i planktonprøvene.

Og det kan være nyttig. For i planktonverdenen er det mange ulike typer organismer. Veldig mange. Bare blant hoppekrepsene, som er én type dyreplankton, er det mer enn 10.000 ulike arter.

Det blir veldig mange planktonbilder når FlowCam setter i gang. (Foto: HI)

240.000 hoppekreps

Enn så lenge er det størrelsen til dyreplanktonene forskerne er mest interessert i.

– Da kan vi beregne hvor stor forskjell i størrelse det er fra sør til nord og hvordan det påvirker fiskens mattilgang. Og hva skjer når klimaet i nord blir mer som i sør? Sånne ting ser vi på, sier Aarflot.

Så langt har hun og forskerkollegaene analysert 100 planktonprøver fra lageret på Dokken. I de prøvene har de funnet 240.000 hoppekreps.

– Vi ser på størrelsen at det er mer av de store hoppekrepsene i nord enn i sør. Det er helt som forventet, men nå har vi et helt annet datamateriale til å bekrefte det enn vi hadde fått med tradisjonell prøveopparbeiding, sier havforskeren.

Prøvene settes tilbake på lageret

Med FlowCam kan forskerne få mye mer ut av prøvene de tar i dag – og fra de historiske prøvene.

– Dette er «state of the art» og gjør at vi kan hente ut mye mer data fra prøvene. Det koster penger og gir et klimaavtrykk å samle inn prøver på tokt, men nå kan vi maksimere det vi får ut av det, sier Aarflot.

Og når prøvene har vært gjennom FlowCam-apparatet, puttes de nok en gang på glass sammen med formalin, og settes tilbake på lageret.

– Der vil de være tilgjengelige for fremtiden og nye analyser som vi kanskje ikke har tenkt på ennå. Vi vet ikke hvilke muligheter ny teknologi kan gi, så det er viktig å ta vare på de historiske prøvene, sier forskeren.