To nye Arktis-satellitter i bane

1 month ago 15

En liten blomsterhilsen til de som har bygget, skutt opp og styrer norske satellitter. (Foto: Terje Wahl)

Heldigvis fikk SpaceX raskt orden på sine Falcon-9 raketter etter feilen i juli, og i løpet av august har det vært to vellykkete oppskytninger av stor interesse for oss i nord.

De to arktiske kommunikasjonssatellittene fra Space Norway ble skutt opp sammen, og skal gå i meget elliptiske baner hvor satellittene vil veksle om å «henge» lenge over Polhavet for å gi bedre samband der. Norge har lange tradisjoner innen satellittkommunikasjon.

Den lille test-satellitten Arctic Weather Satellite (AWS) fra European Space Agency (ESA) er tenkt å bli forløperen til en større konstellasjon av værsatellitter i regi av EUMETSAT. Satellitten har sitt opphav i arbeidsgruppen «Arctic Task Force» som ESA etablerte for mange år siden, for å finne satellittkonsepter som kunne være av særlig interesse for de nordiske landene, både industrielt og brukermessig.

Jeg var en av de to norske representantene i ESAs Arctic Task Force, og det var mange alternativer som ble diskutert der, før man landet på AWS. Selv foreslo jeg noen små nordiske romværsatellitter, men fikk ikke gjennomslag for det i arbeidsgruppen. I ettertid må det sies at Arctic Weather Satellite ble et lykkelig valg – i hvert dersom test-satellitten fungerer fint i bane de neste par årene, med måling av temperatur og vanndamp.

Enda mer om klimafølsomheten

På forskningsfronten har jeg nylig prøvd å lese artikkelen «Network-based constraints to evaluate climate sensitivity» (Ricard et al, Nature Communications August 2024). Den artikkelen synes jeg var ganske tung å lese - og enda vanskeligere å forklare enkelt - så jeg nøyer meg med å gjengi noen tall derfra.

Artikkelen gir et sentralestimat for likevektsklimafølsomheten (ECS) og den transiente klimaresponsen (TCR) på henholdsvis 3,04 grader og 1,86 grader. Disse verdiene er veldig nær det som ble konkludert i rapporten fra IPCC6 for et par år siden (noe som også var tilfelle for den artikkelen som jeg kommenterte i det forrige blogginnlegget).

Det er interessant at stadig flere forskere nå kommer til nesten samme estimat for klimafølsomheten, selv om det fortsatt er et betydelig usikkerhetsintervall i regnestykkene. Oppvarmingen av kloden blir stadig tydeligere.

Global temperatur

Mange hadde nok regnet med at global temperatur i august skulle legge seg betydelig lavere enn samme måned i fjor, men nei. I skrivende stund er det meget close race mellom 2023 og 2024 når det gjelder august-temperaturen for kloden vår. Interessant og litt skremmende, for nå er 2024 klar favoritt til å bli det varmeste året som er målt.

Solflekkene

Ryktene om at vi skulle gå inn i noen «kalde» solsykluser slik som Dalton Minimum på 1800-tallet, har vist seg å være betydelig overdrevet. Riktignok var den forrige solflekksyklusen den svakeste på hundre år, men den solflekksyklusen som topper seg i disse dager, ser ut til å likne mye på den som toppet seg på slutten av 1960-tallet. Ikke spesielt sterk, og ikke spesielt svak

Et artig moment er at mange klimamodeller har brukt kopier av den forrige (svake) solsyklusen i sine langtidsberegninger. Således bidrar sola nå med litt ekstra oppvarming i forhold til modellprognosene, men solaktiviteten er likevel svakere enn på 1950-tallet og på 1980-tallet.

Grønland og havnivået

Årets smeltesesong er nesten over på Grønland. Kurven som viser arealet av området på iskappen der smelting pågår, tyder på at Grønland vil bidra noe mer enn normalt til den globale havnivåstigningen i år.

Man må imidlertid også hensynta kalving fra isbreene på Grønland før det regnestykket gjøres opp. Tyngdefelt-satellittene kommer med det endelige svaret om noen måneder.

I mellomtiden ser vi en meget interessant utvikling i kurven for globalt havnivå, som har falt kraftig de siste månedene. Dette skal gjenspeile at det må ha regnet mye inne på landområder som deretter har klart å holde på vannet en stund, altså fylt opp innsjøer og grunnvann. Det falt mer regn rett i havet under El Ninjo sist høst. Tyngdefeltsatellittene vil etter hvert kunne si noe om hvor alt vannet har vandret i år.

Det kraftige fallet i globalt havnivå nå likner på det som skjedde etter den moderate El Ninjoen i 2010, mens kurven ikke falt like mye etter de meget sterke El Ninjoene i 1998 og 2016.

Vi ser dessuten på denne figuren at estimatet for havnivåets akselerasjon har blitt justert noe ned, i lys av målingene som er gjort hittil i år. Usikkerheten er fortsatt stor.

Vi ses igjen her på bloggen om noen uker.

NB! Dersom noen ønsker å diskutere faglige ting fra ukens blogg, så vennligst bruk denne epost-adressen min: romsjef@gmail.com

Read Entire Article