Stoltenberg om nye forsvarsplaner: – Vil koste klart mer enn to prosent

Jens Stoltenberg på pressekonferansen i Nato fredag. Foto: OLIVIER MATTHYS / EPA / NTB

Nato-sjefen sier det er nødvendig å fortsette med store investeringer i forsvar i årene fremover.

• 

• Alf Bjarne Johnsen

rapporterer fra Brussel lørdag 6. juli kl. 09:41

Kortversjonen

• Jens Stoltenberg mener store investeringer i forsvar er nødvendige fremover, da 2 prosent av BNP ikke er nok.
• Nato-toppmøtet neste uke blir hans siste som generalsekretær.
• Europeiske allierte og Canada har økt forsvarsbudsjettene betydelig, sier han.
• 500 000 Nato-soldater er nå på høy beredskap.

– Hvis Nato-landene tar Natos nye forsvarsplaner og de målene som er satt på alvor, vil det koste klart mer enn to prosent av brutto nasjonalprodukt, sier Jens Stoltenberg til VG.

Lørdag reiser han til Washington og neste ukes toppmøte i Nato.

Dette toppmøtet vil være Stoltenbergs siste, etter ti år som generalsekretær i Nato. 1. oktober blir han avløst av nederlenderen Mark Rutte.

Hans første toppmøte i Nato var i 2001 som norsk statsminister. Stoltenberg teller opp 15 eller 16 toppmøter gjennom 23 år.

Les også: Opplysninger til VG: Slik blir Natos nye fotavtrykk i Ukraina

Byrdefordeling

En viktig del av feiringen av Natos 75 års jubileum vil være å markere hvor mye mer penger alliansen bruker på forsvar.

Det er en viktig beskjed for Nato-landene å sende til Donald Trump og det republikanske partilandsmøtet, som holdes uken etter Nato-toppmøtet i USA.

– For USA har byrdefordeling kanskje vært det viktigste temaet når man har omtalt Nato. Og nå har europeiske allierte og Canada virkelig levert, sa Stoltenberg på sin pressekonferanse i Brussel torsdag.

– 23 Nato-land bruker nå mer enn to prosent av BNP på forsvar. I 2014 var tre land over to prosent. De europeiske landene og Canada har økt forsvarsbudsjettene med 18 prosent fra i fjor til i år, fortalte han.

500.000 soldater i Nato-landene står nå på høy beredskap, opplyser han.

Men det er altså ikke nok:

– Det reflekterer dessverre tiden vi lever i, en farligere verden, sier Stoltenberg til VG.

Men det er heller ikke umulig:

– Under den kalde krigen brukte både Norge og mange andre land tre prosent av BNP på forsvar, legger han til.

Les også: Stoltenberg: Nekter å snakke om Bidens helse

Tusenvis av mål

– Vi har vedtatt nye forsvarsplaner som krever flere styrker og høyere beredskap. Det koster penger. Derfor har vi også vedtatt kapasitetsmål for hvert enkelt land, tusenvis av mål for hva slags styrker og våpensystemer de skal ha, sier han.

Den norske langtidsplanen for Forsvaret, som Stortinget vedtok enstemmig i juni, dyttet Norge opp over to prosent-grensen i dette året.

Fremskrivningene viser at Norge vil passere tre prosent av BNP på forsvar om 10 år, når det norske forsvaret skal bli større med nye fregatter, ubåter, luftvern og alt det andre som ligger i planen.

Ikke alltid lett

Nato har ikke publisert tall for hva det vil koste medlemslandene å få hele Natos nye forsvarsplaner realisert. Og diskusjonen om fremtidens byrdefordeling er ikke i gang.

– Men vi er på et helt annet sted nå enn vi var i 2014, presiserer Stoltenberg.

– Er du fornøyd med at du ikke skal være den generalsekretæren som skal presse videre på for enda mer penger til forsvar?

– Det var en av de viktigste oppgavene jeg fikk i 2014, å reise rundt til hovedstedene og overbevise land om å investere mer i forsvar. Og jeg har brukt mye tid på det, argumentert for det, og vist at det er mulig å prøve å få fram alvoret og at det haster, Fordi det er tid å bygge opp et forsvar.

– Men heldigvis begynte ting å skje allerede i 2015. Det har vært en jevn stigning i investeringene til forsvar siden. Det har ikke vært like lett alltid. Men det har vært helt nødvendig. Og jeg har opplevd det som veldig meningsfylt og konkret, sier han.

Fikk du med deg denne? Russisk fregatt siktet mot Nato-fly: