Sterke reaksjoner etter drap på 16-åring: – Vi er nødt til å gjøre det Sverige ikke gjorde

Torsdag ble det kjent at 16-åringen som ble knivstukket ved Oslo S sist helg, er død.

Siktede i saken er selv bare 16 år gammel.

Hendelsen går inn i en rekke av voldssaker der ofre og gjerningspersonene er ungdommer.

Nå krever Barneombudet handling.

– Nå ser vi en voldsom økning i ungdomskriminalitet. Situasjonen er alvorlig, og vi må gjøre det vi kan for å trygge barn og unge i Norge, sier Ivar Stokkereit, fagsjef og fungerende barneombud.

– Ikke tilfeldig

I Norge begås svært få drap av barn. Knivstikkingen ved Oslo S som nå har endt i et drap, er det tiende siden 2013.

Dette er den groveste formen for vold. I de andre sjiktene er det flere eksempler:

• Ungdommer som raner andre tenåringer med kniv og ber ofrene vise Vipps-saldoen
• Voldsvideoer som deles på sosiale medier, der politiet mistenker at ungdommer skader tilfeldige for å lage underholdning
• Tenåringene som blir oppsøkt av PST-ansatte, etter de skal ha oppfordret til terror og drap på homofile

Fungerende barneombud Ivar Stokkereit er bekymret, særlig for ungdommene som utøver grov vold eller dras mot ekstremisme.

– Det er ikke tilfeldig hvilke barn som begår alvorlig kriminalitet, sier Stokkereit.

– Dette er barn og unge som får dårlig omsorg hjemme, vokser opp med dårlig råd, mange har ramla ut av grunnskolen, og flere sliter med psykiske problemer som de føler de ikke får hjelp til.

Ombudet mener at vi allerede vet hva som må til for å hindre at disse ungdommene blir kriminelle.

Vil ha handling fra kommunene

– Vi er nødt til å gjøre det Sverige ikke gjorde og det er å satse på forebygging tidlig. Slik at vi hindrer at de rekrutteres til kriminelle miljøer når de blir eldre, sier Stokkereid.

Onsdag sendte ombudet brev til alle partier på Stortinget. Der ba han om mer satsing på forebygging i kommunene. Noe ombudet mener har vært for dårlig i mange år.

– Jeg tror ikke norske kommuner en gang vet hva god forebygging av ungdomskriminalitet er, sier Stokkereit.

Han sier at mye av arbeidet drives med kortsiktig finansiering og kommer for sent.

Ombudet viser til at regjeringen gir 300 millioner kroner ekstra til politiet i revidert nasjonalbudsjett for å bekjempe gjengkriminalitet, og dobbelt så mye fra neste år.

Barneombudet ønsker minst like mye til forebyggende arbeid i kommunene.

– Så vi kan sørge for at vi ikke står i denne situasjonen igjen om fire-fem år.

– Kommunen må konkurrere med kriminaliteten

En stor del av voldshendelsene der politiet mistenker ungdommer skjer i Oslo.

Byråden for sosiale tjenester ser alvorlig på hvert tilfelle.

– Hvert barn som opplever utenforskap og går til kriminalitet er en tragedie, sier Julianne Ferskaug (V).

Hvorfor det blir slik er sammensatt, men byråden understreker at det er mye kommunen kan gjøre for å forebygge.

Flere fritidsklubber, idrett som er tilgjengelig for alle og flere sommer- og deltidsjobber. Kommunen jobber også med et fritidskort som skal sørge for at alle har råd til å drive med en aktivitet.

– For noen unge er vold og kriminalitet attraktivt. Kommunen må konkurrere med kriminaliteten og tilby en mer attraktiv hverdag.

Men skolen er det viktigste stedet man kan nå ungdommer som er på vei til å falle utenfor, mener byråden.

Men hva med dem som allerede er innviklet i kriminalitet?

Ber om flere virkemidler til politiet

En av utfordringene som oppstår i møte med unge kriminelle er straff.

Er personen under kriminell lavalder kan de ikke straffes med fengsel.

– Det er viktig å jobbe forebyggende, det heier vi på. Men en del får du ganske enkelt ikke snudd. Og for dem må du ha et større register å spille på når det gjelder reaksjoner, sier Sylvi Listhaug.

Partilederen i Fremskrittspartiet ønsker en lavere kriminell lavalder og lukkede institusjoner der barna får tett oppfølging.

Samtidig kritiserer hun sittende regjering for å være tiltaksløse, for å nedbemanne Oslopolitiet og for å opprette politistasjoner der det er lite kriminalitet.

Vil ha en ny institusjon for unge kriminelle

Justisdepartementet har ansvaret for mye av det barneombudet og Frps partileder etterspør.

Statssekretær Hans-Petter Aasen understreker at det viktigste departementet kan gjøre er å forebygge utenforskap og sosiale problemer.

– Men dette kan ikke justissektoren løse alene. Vi er avhengig av et godt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og med frivillig sektor, sier Aasen.

Et av tiltakene de ønsker er en ny type institusjon for ungdomskriminelle, kalt trygghetshus.

Statssekretæren lister også disse tiltakene som skal møte den økene ungdomskriminaliteten:

• Flere synlige politifolk, som kan jobbe forebyggende
• Raskere og bedre reaksjoner mot unge som begår kriminalitet
• Mer bruk av fotlenke for å holde unge som har begått kriminalitet borte fra enkelte områder.

Fredag stemmer Stortinget over forslaget til revidert budsjett, der regjeringen har foreslått å gi 1,6 milliarder kroner mer til politiet.