Spesielt funn: Arkeologer i Oslo fant restene av en rustningshanske på havbunnen

– Hansken hadde aldri blitt liggende igjen på gata i middelalder-Oslo. Dette er jo et megadyrt objekt, sier Håvar Hegdal. Foto: Vilde Aardahl Aas

Hva gjør den dyrebare stålhansken i sjøen?

Siden 2019 har NIKU drevet utgraving i Bispevika i Oslo. Området har aldri vært undersøkt av arkeologer, noe som gjør funnene spesielle. 

Før år 1624 var området en del av Oslo havn. 

Nå har arkeologene funnet restene av en hanske i dette området.  Det er ikke en hvilken som helst hanske, men en som er laget av jern. Den er fra middelalderen. Og den er svært sjelden.

Avtrykket er det eneste som er igjen av jernhansken. (Foto: Vilde Aardahl Aas)

Dyrt hittegods

– På 1500-tallet, renessansen, så finner vi spiker overalt inne i byen.  I middelalderen ser det ut som jern ble gjenbrukt, og smidd om, så du finner omtrent ingen rester av det i byen.

Håvard Hegdal er arkeolog ved NIKU og utgravingens prosjektleder. Han forteller at funnet er spesielt.

– Hansken hadde aldri blitt liggende igjen på gata i Middelalder-Oslo. Dette er jo et megadyrt objekt. Så en vanlig person ville aldri eie noe sånt som dette. Den eneste måten du kan finne ting som dette er hvis de er begravd eller mistet på en eller annen måte. På havbunnen er det ingen som har kunnet fått tak i den.

Arkeolog Håvard Hegdal viser hvordan hansken hadde sittet på hånden. Foto: Vilde Aardahl Aas

Det som ga utslag på metalldetektor var bare en liten del av hansken. Det meste som er igjen er et avtrykk, der man kan se at det er rester av jernplater eller lameller. Avtrykket er likevel så tydelig at Hegdal konkluderer at det må være snakk om en rustningshanske. 

Tollkontroll

Det er ikke det første funnet som har blitt gjort i havna av våpen og krigsartikler. 

Hegdal tror det kan ha vært en tollkontroll i havna. 

– Våpenbeslag er noe som har skjedd andre steder i Europa. Der har det vært tollere som har kastet våpen i havet, eller til og med ødelagt våpen over en viss lengde.

På grunn av mengden de har funnet der ute tror ikke Hegdal at våpnene har havnet på sjøbunnen i havna av tilfeldigheter. 

– Vi har funnet mange dolker der ute. Vi har til og med funnet sverd og økser. Og det er klart, sånne ting er ikke noe man mister. Så når vi plutselig finner så mye våpen i havna, så tenker vi at det er systematisk. Det må være en grunn til at de har havnet på sjøbunnen.

Flere funn

Arkeologene har gjort flere funn på fjordens bunn. Noen ting holder seg godt, mens andre ting har fått kjenne på tidens tann.

– Alt jernet blir fullstendig ødelagt, og det er bare en fossil igjen. Det eneste som gjorde utslag på metalldetektor på det sverdet der, var en stor sverdknapp av bronse. Den var nydelig. Resten av sverdet var bare avtrykk av rust.

Arkeologene har også funnet mer makabre funn i sin utgravning. 

Jernet har blitt borte, og det eneste som er igjen er avtrykket. Foto: Privat

– Et virkelig merkelig objekt vi har funnet er en arm fra et menneske. En overarmsknokkel fra et menneske, gnagd av hunder. Om det er noe som har blitt dratt med ned fra retterstedet på Galgeberg og havnet ut på isen, eller hva det er for noe, vet vi ikke.

Kun hypoteser

Det er vanskelig å finne ut mer om opprinnelsen til rustningshansken og hvordan den havnet i vannet. 

– Det er en hypotese at det kan ha noe med tollen å gjøre. Krigsutstyr passer kanskje inn i et mønster av våpen og lange kniver som er kasta i havet. Men vi vet ikke noe mer enn det.

Med lite dokumentasjon fra middelalderen i Norge er det vanskelig for arkeologene å danne et tydelig bilde av hva som kan ha skjedd. 

– Det er mye av norske middelalderdokumenter som brant opp i København på 1700-tallet. Den spesielle byloven for Oslo er ikke bevart. Vi har ikke engang funnet noen vedtekter eller dokumentasjon på at de kastet ting i havet. Vi har bare alle våpnene vi har funnet der ute.

Godt bevart

Arkeologene må jobbe litt annerledes når de jobber på steder hvor området har vært under vann. 

At tingene har ligget på havets bunn er faktisk en fordel. 

– På havbunnen så blir alt bare liggende, det blir ikke knust, sparket omkring eller gjenbrukt. Dessuten ligger det meste i ryddige sjikt oppå hverandre. Når vi daterer ting så har vi ofte tydelige lag som vi kan følge.

Det er mulig å skimte avtrykket av skaftet til sverdet, men det mest tydelige er sverdknappen av bronse. Foto: Privat

Lagene har bygd seg opp av århundrer med mudder og avfall, og fått ligge uforstyrret. Slik er det ikke på land.

– I byen er det annerledes. Folk har spadd og gravd vekk, og folk har stablet ting over hverandre, og bygd hus over ruinene av andre hus som har blitt presset ned, det er totalt kaos.

Få svar

Hvordan hansken havnet i havet forblir et mysterium. 

– Jeg har veldig vanskelig for å forestille meg at noen klarer å miste hansken sin under et slag. Hadde det vært en arm i den så hadde det jo selvfølgelig vært mye morsommere, men det var det jo ikke.

Hegdal tror heller ikke at de kommer til å finne noe mer som kan forklare funnet. 

– Hadde det vært noe mer som tilhørte hansken, så hadde vi allerede funnet det. Det er en jo en arkeologdrøm om vi kunne funnet noen rester av noen av slagene som har vært der ute i fjorden, men det har vi ikke gjort. Så den beste forklaringen vi har til nå er faktisk bare at noen har mistet den. Det kan man kalle uflaks.

Referanser:

Du kan lese mer om utgravningen i Bispevika på NIKU sine nettsider.