Spania: Fra nordnorsk sommer til nesten 40 grader

– Ikke for å tråkke noen på tærne, men det er jo nordnorske sommertemperaturer.

Det sier NRKs meteorolog Kristian Gislefoss om været som helt sikkert har skuffet flere solglade turister som har tatt turen til Sør-Spania de siste ukene.

For selv om langtidsvarselet før sommeren har spådd rekordhøye temperaturer i enkelte områder i Europa, så har de vært unormalt kaldt i sørlige deler av Spania den siste tiden.

I Madrid har nattemperaturene vært helt nede i 12 grader, mens det i Sevilla har vært mellom 15–20 grader på dagtid.

Med andre ord har nordlendingene, med temperaturer på godt over 20 grader de siste ukene, vært de klare vinnerne i værduellen mellom Sør-Spania og Nord-Norge.

– Vanligvis pleier temperaturen å være 30–35 grader sørlige Spania på denne tiden, nå har det vært nesten 20 grader kaldere de siste dagene. Det har nok skjedd før, men det skjer absolutt ikke hvert år, sier Gislefoss.

Bildene viser hvordan været endrer seg fra torsdag til søndag. Den blå fargen illustrerer kaldere temperaturer enn det som er vanlig for årstiden, mens den oransje og røde viser områder hvor det er varmere enn normalt. De grå feltene er områder hvor temperaturen er innenfor normalen.

Ikke normalt for årstiden

Meteorologen forklarer den voldsomme endringen fra genservær til svettefest på bare noen dager, med et skifte mellom lavtrykk og høytrykk.

Noe både sør- og østlendingene også har fått smake på i løpet av våren. For med en pangstart på sommeren med opp mot 30 grader i flere uker, ble det bokstavelig talt en kalddusj da et lavtrykk presset sommeren og høytrykket nordover.

Både Gislefoss og klimaforsker Clemes Spensberger ved Universitet i Bergen, er forsiktige med å koble det kjølige «sydenværet» med klimaendringene.

– Du må skille mellom det som er vær og det som er klima, sier Spensberger.

– Denne endringen vi ser nå i Spania er en enkelthendelse, og skyldes at været endrer seg, sier Gislefoss.

Ser man derimot på de oftere hetebølgene og stadig nye varmerekorder, kan det helt klart kobles mot klimaendringene. Det enes både meteorologen og klimaforskeren om.

– Vi vil nok forvente oftere hetebølger sør i Europa, enn at det kaldere enn det pleier å være på sommeren. Været vil alltid varierer fra dag til dag, men klimaet peker dessverre i den retningen, det blir varmere, sier Gislefoss.

Derfor blir Europa varmere

Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.

Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.

AP

Så mye varmere har det blitt

Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.

Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.

AP

Hver grad teller

Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.

Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.

Men nå skjer det noe.

AP

Finnes det håp?

Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.

Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.

Hetebølger er den nye normalen

Klimaforsker ved NORCE og Bjerknessentret, Marie Pontoppidan, sier det er vanskelig å knytte enkelthendelser til klimaendringer – men at store svingninger kan henge sammen med mer ekstreme værforhold.

At det er lange og varme perioder på sommeren er jo ikke noe nytt, det er jo på mange måter det som definerer selve sommeren. Det som skiller seg fra tidligere år er hyppigheten, lengden og styrken på disse bølgene med varm luft.

I dag bikket temperaturen i Roma 40 grader, mens det i Athen til helgen er meldt opp mot 38 grader.

– Vi ser jo at ekstremene blir mer ekstreme. Det går jo både mot mer nedbør, lengre nedbør, men det går jo også mot mer tørke og varmere temperaturer, så du får større svingninger.

– Egentlig mer ubehagelig vær, sier Pontoppidan.

Ifølge meteorologen og klimaforskerne trenger man altså ikke å frykte kjølige temperaturer hvis man vender snuten sørover i sommer. Heller tvert imot.

– Det nyeste sesongvarselet varsler høy sannsynlighet for at det skal bli ganske varmt nede i de traktene i år også, sier Pontoppidan.