Slik stoppet USA Irans rakettangrep: – Som å treffe en nål i mach 6

Tirsdagens rakettangrep mot Israel fra Iran var massivt, med et par hundre ballistiske missiler. Likevel ble ingen skadet, ifølge israelske myndigheter.

Årsaken er Israels avanserte forsvarssystemer – og god hjelp fra en av USAs nyeste raketter, om bord to amerikanske skip.

– Amerikanerne har to jagere nær Israel nå: USS Cole, som i 2003 ble rammet av et selvmordsangrep i Aden, og USS Bulkeley. De to opererer sammen, og USS Bulkeley er utstyrt med avskjæringsmissiler av typen SM-3. Disse missilene er spesialdesignet for å ta ned ballistiske missiler allerede i midtfasen, når de er på toppen av sin bane, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen til VG.

Dette missilet er nytt av året. Første gang det ble brukt var i april, også da mot iranske missiler på vei mot Israel.

Strømmen gjetter på at USAs to krigsskip sto for omkring 10 % av missilene som ble skutt ned tirsdag kveld.

Ikke alle de iranske rakettene ble skutt ned av det israelske forsvaret eller USA. Det var bevisst, mener Strømmen.

USS Cole i Middelhavet 18. september i år. Foto: Seaman Mark Pena / USS Cole (DDG 67)

– Det israelske forsvarssystemet er veldig avansert, og vurderer om raketten vil treffe et sted som ikke utgjør noen fare for mennesker. I slike tilfeller lar systemet den iranske raketten falle til bakken uten å avskjære den.

Iran hevder at de skjøt 220 missiler. Israel sier antallet var 180. Flere videoer som ble publisert fra angrepet, viste hvordan flere raketter traff bakken. Strømmen anslår at omkring 40–50 raketter fikk nå bakken.

– Det ser spektakulært og farlig ut. Men i stor grad var dette iranske missiler som ikke ble avskåret fordi de ikke ble ansett å gjøre stor skade, forklarer Strømmen.

Gårsdagens rakettangrep fra Iran var ikke forhåndsmeldt på samme vis som angrepet i april var. Likevel kom det neppe overraskende på Israel, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis i luftmakt ved Luftkrigsskolen.

– Det kom et varsel i går om at USAs etterretning hadde fanget opp tegn på at Iran forberedte et angrep. Når man skyter opp ballistiske missiler, har de en stor varmesignatur som kan oppdages av rombaserte sensorer. Det er svært mulig at USAs romsensorer fanget opp dette, sier Haga.

<-Lars Peder Haga

Dermed var både Israel og USAs destroyere forberedt på hva som skulle skje.

I motsetning til april var det kun ballistiske missiler som Iran skjøt mot Israel tirsdag. I april var det både droner, kryssermissiler og ballistiske missiler.

– En drone putrer av gårde og kan skytes ned med maskingevær. Det kan du ikke gjøre med et ballistisk missil. Iran så trolig at det de gjorde i april var ineffektivt, så de bestemte seg for å satse på metningsangrep, der de prøvde å overvelde det israelske forsvarssystemet.

Et ballistisk missil er langt mer krevende å skyte ned enn krysserraketter og droner, forklarer Haga. De går i høye baner og har stor fart når de stuper ned mot målet.

– Da trenger man missiler med stor motor som kan nå høyt, raskt. Det amerikanske SM-3 er designet for å treffe målet ved å gå på kollisjonskurs. Dette krever svært presise sensorer og eksepsjonell manøvreringsevne, siden man må treffe en «nål» som kommer i mach 6.

Den store fordelen for USAs to skip var at de kunne stå tett inntil Israels kyst og dekke Israel, som er et smalt land, i bredden. Det gjorde det enklere for dem å skyte ned de iranske missilene.

USS Bulkeley utenfor Hellas 22. august i år. Foto: U.S. Naval Forces Europe-Africa

– For å avskjære ballistiske missiler må man møte dem, da de går så raskt at man ikke kan ta dem igjen. Geometrien var gunstig for USAs mulighet til å hjelpe Israel med å skyte dem ned.

Siden Hamas' angrep på Israel 7. oktober for et år siden, har USA kraftig styrket sin tilstedeværelse i hele regionen. De har krigsskip i det østlige Middelhavet, Rødehavet, Omanbukta og Arabiahavet.

Øst i Middelhavet har USA tre jagere og et amfibisk angrepsskip. I Rødehavet har de fire jagere, sammen med to andre krigsskip. Ytterligere to jagere og en krysser patruljerer ved Arabiahavet.

Orlogskaptein Strømmen mener at USAs bidrag i går var et tydelig signal både til Iran og til USAs allierte.

<-Tor Ivar Strømmen

Orlogskaptein

– Det signalerer at hvis Iran angriper Israel, vil de også være i krig med USA. Og det signalerer at USA støtter sine allierte. Dette er spesielt viktig i en tid hvor USA trakk seg ut av Afghanistan og planlegger å trekke seg ut av Syria og Irak i løpet av det neste halvåret.

Norge har ikke de amerikanske missilene. Men planen er å investere i langtrekkende, primært bakkebasert, luftvern.

– Ett skal forsvare Forsvarets kjerneområder i Ofoten/Indre Troms. Det andre settet med luftvern har politikerne bestemt skal beskytte dem i Oslo.

MILITÆR BESKYTTELSE: Bildet viser kystvaktfartøyet «Sortland» som ligger ved Heimdal gassenter i Nordsjøen. Bildet er tatt gjennom periskopet på en norsk ubåt. Foto: Forsvaret

Det er en underlig beslutning, mener Strømmen.

– For Norges fiender er ikke de strategiske målene i Oslo. Det er Ørland, Sola, de store trafostasjonene på Vestlandet, og olje- og gassinstallasjonene. Fra et strategisk synspunkt fremstår langtrekkende luftvern rundt Bergen og Trondheim som langt viktigere enn
luftvern rundt Oslo, sier han og gir et eksempel:

– Slår du ut en av de store trafostasjonene i nærområdet til Bergen, mister Europa 14 % av gassforsyningen sin. Det er altså et europeisk strategisk mål. Funksjonene i hovedstadsområdet først og fremst er av nasjonal betydning, sier Strømmen.