Slik kan politikerne få folket med på klima­avgifter

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Den vitenskapelige artikkelen fra studien til Michaël Tatham og Yvette Peters har blitt kåret til årets beste i tidsskriftet Journal of European Public Policy. (Foto: Magnus Buseth Danielsen)

– Hvis klimapolitikk skal være vellykket, må det handle om mer enn klima, sier professor Michaël Tatham.

Bevegelsen rundt De gule vestene i Frankrike er en illustrasjon av hvor komplekst det kan være å innføre klimapolitikk. Bevegelsen ble utløst av en drivstoffavgift. 

En ny studie på norske innbyggere viser likevel at folk kan være villige til å akseptere ambisiøse grønne tiltak hvis det også samtidig blir satt i gang tiltak for omfordeling.

Et eksempel på en feilet politikk

Å beskatte drivstoff anses som et av flere viktige tiltak for å få ned utslipp av klimagasser.

– Hvis vi gjør drivstoff dyrere, blir det mer interessant for folk å finne alternativer. Hvis vi får ned forbruket av drivstoff, reduserer vi utslippene på en mekanisk måte. Så dette kan sees på som nødvendig politikk. CO₂ må gjøres dyrere, sier professor Michaël Tatham ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen.

Men da Frankrikes president Emmanuel Macron økte drivstoffavgiften i 2018, ble det protester. Forslaget ble møtt med raseri og gjentakende demonstrasjoner fra en grasrotbevegelse som kalte seg De gule vestene. Til slutt måtte Macron snu om avgiftsøkningen.

Verdens ende og månedens ende

– Dette er et eksempel på en feilet politikk. Grunnen var ikke at folk ikke trodde på klimaendringer eller på at tiltaket var nødvendig. Det skjedde fordi kostnadene for enkeltindividene ble oppfattet som for høy og som urettferdig. De påvirket enkelte deler av samfunnet mer enn andre, sier Tatham.

En av slagordene til De gule vestene var «Verdens ende, månedens ende: Endre systemet, ikke klimaet».

– Selvfølgelig bryr alle seg om verdens ende, men når den største bekymringen din er å få slutten av måneden til å gå opp, virker verdens ende mye fjernere og derfor mindre presserende – spesielt sammenlignet med slutten av hver måned, sier Tatham.

Få valg

De som ble mest påvirket av avgiftsøkningen til Macron, var folk som bodde på landet. De bruker brensel til oppvarming og har ikke tilgang til offentlig transport. De har ingen alternativer til å bruke bil.

– Disse folkene har ikke mange valgmuligheter, og de har ofte ikke høy inntekt. Hvis politikere bestemmer seg for å gjøre noe dyrere, treffer det disse menneskene mye mer enn mer velstående folk i byer, som har flere alternativer til rådighet, sier Tatham.

By og land

Michaël Tatham og professor Yvette Peters, som også jobber ved Institutt for sammenliknende politikk, var interessert i å finne ut om det finnes en måte å innføre ambisiøs klimapolitikk på og samtidig få støtte fra befolkningen. 

De ønsket også å finne ut om det er en parallell til Gule vester-bevegelsen i Norge.

De har derfor gjennomført et såkalt undersøkelseseksperiment på norske innbyggere. De har undersøkt hvordan forskjellige egenskaper ved politikken kan skape såkalte støtteskiller i samfunnet.

Forskerne sammenlignet godt utdannede folk i byene med folk med mindre utdanning på landet. 

De fant ut at motstanden mot politiske tiltak øker når kostnadene for individet øker, uten at dette er helt rett frem.

Må handle om mer enn klima

Studien til Tatham og Peters viser at myndighetene kan redusere avstanden mellom disse to gruppene hvis de bruker pengene fra en drivstoffavgift til å omfordele til husholdninger med lavere inntekt.

– Nordmenn kan akseptere opptil 35 prosent økning i drivstoffprisen – noe som er ganske dyrt – hvis andre ting også følger med, som omfordeling til husholdninger med lavere inntekt, sier Tatham.

– Da får folk som har mindre penger, noe tilbake fra avgiften. Vi korrigerer altså for noe av urettferdigheten i at tiltaket i utgangspunktet får mest konsekvenser for dem med lavere inntekt, sier Tatham.

– Et av hovedbudskapene våre er at hvis klimapolitikk skal være vellykket, må det handle om mer enn klima. Det må handle om konsekvensene denne politikken vil ha for samfunnet generelt, sier Tatham.

Kan skje i Norge

Det som er annerledes med studien, er at den ser på hvordan politikk påvirker folk forskjellig avhengig av hvem de er.

– Vi ser at hvem du er, har noe å si. I dette tilfellet hvorvidt du bor på landet og har mindre utdanning. Og hvis det er en gruppe som føler at den alltid er taperen, og folk i denne gruppen innser at det er flere som dem og får en gruppeidentitet, kan de mobilisere og protestere, sier Tatham.

– Dette er det som skjedde med De gule vestene i Frankrike. Det kan også komme til å skje med det vi kaller de norske gule vestene.

Yvette Peters mener hun ser noen tegn i tiden som ligner på oppspillet til Gule vester-bevegelsen.

– Vi har ikke sett demonstrasjoner her i Norge som ligner på Gule vester-bevegelsen ennå, men fremveksten av partier som Folkets parti/Folkeaksjonen nei til mer bompenger og Industri- og næringspartiet er signaler om at disse spørsmålene står på spill også her, sier Yvette Peters.

Dårligere representert

Forskning har vist at preferansene til dem som har mindre utdanning og lavere lønn, i mindre grad påvirker politikken.

– De er dårligere representert. Det betyr at det politikere foreslår, ikke passer med deres preferanser, sier Peters.

Peters og Tatham understreker viktigheten av at politikere kommuniserer godt hva de gjør og hvilke tiltak politikken deres består av.

– I Frankrike innførte Macron og regjeringen hans noen kompenserende tiltak da de økte drivstoffavgiften. Men mange visste ikke om dem. Tiltakene var heller ikke sterke nok. De burde ha gjort mye mer, sier Tatham.

Vinnere og tapere

Forskernes budskap til politikerne er at all klima- og energipolitikk vil ha noen negative konsekvenser for innbyggerne. 

– Endrer du noe, skaper du også vinnere og tapere. Sørg for at du tenker på konsekvensene for subgrupper, også de gruppene som sjeldnere er representert, sier Tatham.

De to har absolutt håp for fremtiden.

– Vi trenger ambisiøs klimapolitikk. Forskningen vår viser at dette er politisk mulig, sier Peters. Men da må forslagene handle om mer enn klimaendringer og ta hensyn til folks daglige utfordringer og bekymringer.

– Forhåpentligvis vil denne forskningen ende opp på skrivebordet til noen beslutningstakere, sier Yvette Peters.

Referanse:

Michaël Tatham og Yvette Peters: Fueling opposition? Yellow vests, urban elites, and fuel taxation. Journal of European Public Policy, 2024. Doi.org/10.1080/13501763.2022.2148172